Volume Hamar – Vi kommer nok tilbake

Hai Hang er en fyr jeg har sansen for. Han tør å satse og er trivelig attåt. På fredag åpnet han sin tredje restaurant på Hamar, Volume. Fra før av har han restaurantene Valuta og Victoria Haven (tilfeldig at alle starter på V?). Volume skal bli byens uformelle treffsted sa Hai til Hamar-Dagblad i forrige uke. Spisested slash bar med dreining mot T.G.I Fridays og O’Learys. En lokal variant av de joviale og sikre stedene langs Karl Johan i Oslo med andre ord. Prismessig ligger det på samme nivå også.

Jeg er som kanskje noen vet en stor fan av spareribs.  Så får jeg sjansen til å spise spareribs så ja, da spiser jeg det. Dessverre syns jeg ikke at de jeg fikk servert i dag var noe særlig. De var tørre og kjøttet så nesten ikke ut til å ville rikke seg fra beina. Ikke var det spesielt mye av den gode hjemmelagde BBQ-sausen over heller. Resten av det på tallerkenen var bra. Så alt var lagt til rette for at de herlige spareribsene skulle skinne, hvilket de ikke gjorde.

Nå åpnet Volume for 6 dager siden. Det er fortsatt tidlig, men de skal ha hatt tid til å justere småting som dukker opp når et sted er nytt. At våtservietter ikke blir satt fram sammen med maten når man får den er en bagatell og ikke mer, men det irriterer. Jentene som jobbet der var blide og hyggelige, men ting tok utrolig lang tid. Å sitte i ro og nyte tiden er bra, men når man hele tiden føler at man sitter og venter, da er det gått for lang tid. Jeg fikk det ikke med meg, men maten vår skal først ha blitt servert på et annet bord men før noen rakk å gripe etter gaffelen skal de ha oppdaget feilen. I alt tror jeg vi ventet 45 minutter fra vi fikk bestilt mat til den ble servert.

Til deres forsvar har jeg aldri sett så mange på en restaurant i Hamar på en onsdag kveld. De hadde mye å gjøre, noe som er en god ting. Vi liker vel at  andres foretninger går bra gjør vi ikke? Jo det gjør vi.

Egentlig så er jeg mer skuffet enn missfornøyd. For alle jeg har pratet med og som har vært der før oss har skrytt veldig av dem. Dog har ingen av de jeg har pratet med spist spareribsen. Vi kommer tilbake og gir ikke opp dette prosjektet som vi støtter fult ut, men neste gang kommer jeg til å spørre om spareribsen er like tørr som den pleier, og er den det, så prøver jeg burgerne. De har jeg hørt er gode!

Vi prøver igjen senere!

By christoph

Rastløs matblogger med spesiell interesse for pizza, øl, kaffe, grillmat og alt annet som er sølete syndig og fristende.