Kylling fajitas

På samme måte som hjemmelaget tacokrydder  smaker en milliard ganger bedre enn den du får ferdigblandet kan man gjøre nesten samme øvelse med krydderet til kyllingfajitas. Så lenge man har alt krydderet i skapet sparer man fort litt penger på det også. I denne varianten liker vi å blandet krydderet sammen med olje og lage en marinade som kyllingkjøttet får kose seg i. Kjøttet får også en fin og sprø skorpe som knaser fint med de deilige grønnsakene man har i lefsene. Denne marinaden holder helt fint til 2 store fileter og kan strekke seg til 3. Buljongterninger kan av og til være litt vonde å bryte opp i mindre biter, men et triks kan være å legge ut en terning til tørk kvelden før.

Ingredienser til fajitakrydder

• 1ss maisenna
• 3ts chilipulver
• 2ts paprikapulver
• 1ts sukker
• 1 knust kyllingbuljongterning
• 1 presset hvitløk
• 1/2ts cayennepulver
• 2ts spisskummin
• 2-3ss olje

Bland sammen krydderet og rør det ut med 2-3 ss olje. Vend marinaden inn i kyllingbiter kuttet opp fra filet og la det stå 20 min i kjøleskapet. Stek det raskt på medium-høy varme. Kyllingbuljongterningen inneholder ganske mye salt, så det skal ikke være nødvendig å salte ekstra. Har du gutta på besøk og de vil ha litt hot texmex til Coronaen sin så kan det være en ide å ha en halv finhakket chili eller habanero i marinaden. Da blir det fart på kyllingen!

Kylling

Se også oppskrift på hjemmelaget tacokrydder eller prøv en annen texmex rett: Chili con carne

Kyllingsuppe

En suppe vi lagde masse før vi startet bloggen var Anette sin kyllingsuppe. Den kom opprinnelig inn i hus skrevet for hånd på et ruteark men har utviklet seg litt over tid. Vi har også eksperimentert masse med den og har nå funnet en form som vi syns fungerer best. Vi spiste den så mye at vi nesten gikk litt lei. Men til suppeserien bare må vi ha den med.

Vi kommer med nye suppeoppskrifter hver Tirsdag kveld, lik oss på Facebook eller meld deg på nyhetsbrevet vårt oppe til høyre i menyen for å følge serien helt fram til vinteren.

Dette er faktisk et område hvor vi har funnet ut at grillet kylling fra supern faktisk er ett av de beste alternativene. Hel , halv eller lår, alt funker. De er ofte litt tørre og kjedelige å spise ellers, men siden de er godt krydret tilfører de mye smak i suppa. Kjøttet som ellers oppleves som tørt blir ikke like tørt i suppa. Alternativt fungerer gårsdagens kyllingrester også godt.

Nå var vårløken så fin på butikken, men er det slik at purren er bedre kan du også bruke det. Der klarer vi ikke å bli enige om hva som er best.

Ingredienser til 4 porsjoner
1 grillet kylling
225g Crème Fraîche
1 pakke vårløk i biter
1 stor søt paprika
1 chili finhaket (uten frø)
1 liter kyllingkraft
1 liten løk finhakket
Paprikakrydder
Karri
Olje til løken

Riv av kyllingkjøttet fra skroget eller beina og gjør klart på et fat. Fres løk, vårløk, paprika og chili i gryta med litt olje samtidig som du koker opp kyllingkraften i en annen kjele. Når grønnsakene er klare har du i krydder, rører rundt og lar det få kose seg i et minutt eller to. Når kraften koker heller du den over til grønnsakene og har i kyllingen og crème fraîche og lar det koke opp igjen. Med en gang det koker skrur du ned temperaturen slik at kyllingen kan få trekke og bli varm.

Pass litt på chilien, hvis den er veldig sterk trenger du ikke en hel, og generelt bør du tilpasse mengden chili etter hvem som skal spise suppen. Den skal være het, men ikke brenne.

Vi kommer med nye suppeoppskrifter hver Tirsdag kveld, lik oss på Facebook eller meld deg på nyhetsbrevet vårt oppe til høyre i menyen for å følge serien helt fram til vinteren.

Andre supper i suppeserien: Gratinert fransk løksuppe, Kremet sopp og aspargessuppe, Klassisk norsk fiskesuppe, Rask og enkel grønn ertesuppe.

Gratinert løksuppe

Alle supperes mor, løksuppen, har tidligere sluppet unna på bloggen. Det er ikke det at vi ikke har laget den, vi har nesten bare ikke tenkt på at vi kunne skrive om den. Det finnes sikkert en milliard måter å lage løksuppe på. Noe beryktet er nok den jeg pleide å lage på nachspiel tidlig i tjueårene, kombinert med det verten måtte ha i skuffer og skap. Den er ikke noe for dagslys, men den fungerer til det den skal.

Den kanskje mest klassiske og kjente varianten er den franske gratinerte – Gratinée. Den er enklest forklart som løksuppe fylt i mindre ildfaste skåler, toppet med hvitt ristet brød og ost. Den blir beskrevet som en av Paris store spesialiteter, tradisjonelt servert sent på kvelden på bistroer rundt Montmatre og rundt i Les Halles. Siden Montmatre er ganske godt kjent for sine nattklubber føler jeg det forøvrig er et touch av sjebne over alle de gangene jeg har kastet sammen en løksuppe sent på natterstid.

Ideelt sett skal man bruke Gruyére, Comté eller Emmental som ost til gratinering, men jeg har også brukt parmesan ispedd litt norwegia og det har fungert det også.

Ingredienser til 3

• 8 mellomstore løk
• 2 hvitløksfedd
• 40g smør
• 4ss olje
• 20g mel
• 2dl vermuth (eller tørr hvitvin)
• 1 liter grønnsak eller kyllingkraft
• 3 skiver hvitt brød
• 2 eggeplommer
• Revet ost til å dekke 3 skåler

Start med å skjer opp løken slik at du får lange tynne strimler. Løken steker du i en varm panne hvor du har både smør og olje til løken er passe mør og glossy. Så har du i melet og steker videre til det har blitt brunt men ikke svidd. Det er dette som virkelig gir smak til suppa. Så heller du inn 2dl vermuth eller vin og lar det redusere litt over medium varme før du heller i 1 liter med kraft. Dette skal stå og putre forsiktig i en drøy time – men det kan godt gå litt over.

I mellomtiden kan du toaste eller tørke noen skiver med hvitt brød. Visp også sammen 2 eggeplommer i en bolle. Har du en klunk med portvin eller madeira stående kan du også blande et par spiseskjeer av dette sammen med eggene som du har vispet sammen. Når suppa er ferdig med å koke bør du ta denne av varmen og når den har fått stått noen få minutter blander du inn eggene litt og litt.

Hell suppen over i 3 ildfaste boller, legg en skive med det ristede brøet på toppen og strø godt med ost over. Det er egentlig ikke noe vits i å være veldig gnien på osten her.

Gratineringen bør du helst gjøre ved å fylle en litt dypere langpanne eller ildfast form med vann som du igjen setter de ildfaste bollene i. Det som skjer da er at osten på toppen blir gratinert uten at suppen som er i bollene når en astronomisk og helt uspiselig temperatur. Det går å gjøre det uten, men da må man vente så lenge på at suppen i det hele tatt skal bli mulig å spise mens man piner seg selv med den deilige lukta. Uansett, inn i ovnen skal det til osten er smeltet og gyllen.

Du skal ikke se bort i fra at det kommer andre varianter av løksuppen senere.

Vi kommer med nye suppeoppskrifter hver Tirsdag kveld, lik oss på Facebook eller meld deg på nyhetsbrevet vårt oppe til høyre i menyen for å følge serien helt fram til vinteren.

Her finner du flere supper i suppeserien vår: Klassisk kremet aspargessuppe, Norsk fiskesuppe, Rask og enkel grønn ertesuppe.

Kremet sopp og aspargessuppe

Ny tirsdag, ny suppe i suppeserien. Klassisk fransk aspargessuppe er virkelig snadder, det er mange av de samme ingrediensene vi kjenner fra den norske fiskesuppen, men framgangsmåten er litt mer krevende. Fortvil ikke, det er verdt multitaskingen (forøvrig syns jeg det er litt rart å skulle bli veldig fortvilet over noe så trivielt). Det er litt tidlig for den norske aspargesen, så mens vi venter fant vi en bunt med hvit asparges fra Peru og noe Shiitake-sopp som smilte til oss i butikken. Helfransk eller kortreist blir det ikke, men det får vi komme tilbake til så snart vi kommer oss i sesong.

Ingredienser

• 100g smør
• 40g mel
• 7,5 dl kyllingkraft
• 400g hvit asparges
• 50g sopp
• 1dl fløte
• 3 eggeplommer

I den ene kasserollen koker du opp de 7,5 dl med kyllingkraft, jeg dømmer ingen og bruker terninger som folk flest. I den andre kasserollen koker du opp vann med litt salt i. Så kutter du opp aspargesen i små biter og koker de i 5 minutter før du siler av vannet. Ha aspargesen tilbake i kasserollen og legg i 40g med smør og soppen som du bør ha rukket å kutte opp i mellomtiden. Dette skal få lov til å surre i 10 minutter mens du rører i det av og til. Hvis du klarer er det mulig å fiske ut toppskuddene og legge de til siden. I den tredje kasserollen smelter du smør, har i mel og jevner det ut med kyllingkraften fra den første kasserollen. Du bør være ferdig med dette innen soppen og aspargesen er ferdig med sine 10 minutter i smør, for da skal de over i en blender sammen med en god slump med den hvite suppen du nettopp jevnet ut. Kjør dette i 4 minutter slik at det blir en jevn og fint og hell det tilbake til resten av suppen i kasserollen. Sparte du på toppskuddene kan du legge de i suppen nå. Visp opp de tre eggeplommene med fløten og rør dette inn i suppen. Helt til slutt rører du inn de siste 20 grammene med smør.

Se alle suppene i suppeserien her

Skjermdump Grillgilde.no

Å ha en matblogg hvor målet er å utfordre seg selv er stort sett en aktivitet som medfører noen gleder når ting klaffer, og store skuffelser når man ikke får til. Av og til derimot, så dumper det også inn invitasjoner eller goodiebags som er rett så trivelig. Som når du får bonus-spinn på en spillemaskin – uten sammenligning forøvrig.

Slik skjærer du biffen

Vi ble sammen med noen andre bloggere invitert til Nortura som ønsket å fortelle om Grillgilde som er deres største satsning noen sinne. Her fikk vi treffe Produktutvikler og Grillguru Steve Westerby som slaktet en halv gris mens han forklarte, ga oss instruksjoner i mørhetskontroll på kjøtt. Seansen ble avsluttet med en middag hvor vi fikk smake på flere av de nye produktene som er på vei ut i markedet.

Det er ingen tvil om at gildes satsing er stor. Totalt så slippes det i disse dagene over 40 produkter fra serien i markedet. Veldig mange nye sammen med de vi er kjent med fra før. Du har sikkert lagt merke til reklamevideoene som kom for noen uker siden, og de første store videoene som har begynt å rulle denne uken. Ryktene sier at her blir det en historie å følge igjennom sommeren så de blir nok tydelige.

Produktene er delt opp i fem forskjellige kategorier hvor Gourmet og XL-kategorien har de virkelig tøffe produktene. Etter å ha prøvd et par av dem liker jeg virkelig at marinaden og krydderet er i en egen pose så jeg selv kan velge hvor mye av det jeg ønsker å benytte. Kjøttstykket som var i pakken med lammeplomme var veldig bra, det er det ikke sikkert at jeg hadde følt meg trygg på hvis det hadde vært ferdig krydret, skeptisk som jeg er. Burgerne hadde god smak, fin tykkelse og godt kjøtt. Virkelig gode burgere. På baksiden har de også funnet plass til kort beskrivelse av hvordan det grilles for at det skal bli optimalt. Med henvisning til varmemengde, tider og temperaturer med steketermometer skal det mye til for at selv de med kronisk trang til å brenne kjøttstykkene skal få det til. En rå italiensk pølse er også et godt tilskudd for en som er på den evige jakt etter skikkelige pølser i Norge. Den har jeg ikke fått smakt på enda, men dit skal jeg, dommen kommer på Instagram med hashtaggen #grillgilde. Det er vanskelig å skulle ha en slags integritet samtidig som man roser “ferdigmarinert” kjøtt fra “Big Corp”, men helt ærlig syns jeg at mange av de nye produktene her virker bedre enn hva man får ellers. Hva gjelder produktene i serien Klassikere så antar jeg at de er ganske like hva de har vært tidligere sesonger så de kjenner du sikkert.

Spareribs

Under seansen med Steve lærte jeg ett og annet om kjøtt jeg ikke kunne fra før av. Egentlig så kan jeg ikke all verden om kjøtt skjønner jeg, så jeg lærte ganske masse. Jeg har notert meg et par ting som nok kommer som drypp framover her på Led oss inn i fristelse. Få ting er så hyggelig som å spise god mat med andre som deler de samme interessene som en selv, og det er rart hvor gøy det er å spise mat med andre matbloggere.

Meg, Steve Westerby og Olav “Hobbykokken” Birkeland

Følg med på siden Grillgilde.no hvor det ligger både grilltips, tilbehør og informasjon om gildes #grillgilde konkurranse på Instagram. For ordensskyld er det redelig av meg å opplyse om at Gilde betalte for reisen fram og tilbake og at de spanderte både mat og drikke i tillegg til en raus goddiebag. Jeg har også sagt meg villig til å bidra med noe innhold til Grillgilde.no.

Andre som var der og har skrevet om det så langt er MariannMat.no, jeg fyller på etter hvert som de andre publiserer.

Fiskesuppe

Vi har skrevet om fiskesuppe tidligere, nærmere bestemt den bergenske som vi testet på de erkebergenske besteforeldrene til Anette. En god ting kan man ikke gjenta for sjelden og nå fikk vi lyst på fiskesuppe og tar derfor med en enklere variant i suppeserien. På denne siden om suppeserien kommer alle oppskriftene til å bli lagt ut. En suppeoppskrift i uka.

Den norske fiskesuppen med hvit saus er egentlig en mulighet for alt i fra hverdagsmiddag til forret til fest. Hvit saus og den fisken og skalldyrene man ønsker å ha i. Så lenge man følger stegene kan man supplere med alskens spennende ingredienser. Denne egenskapen er egentlig noe man av og til glemmer når det kommer til tradisjonell norsk husmannskost.

Denne gangen hadde vi gulrot som nesten er essensiell og litt purre. Hadde vi hatt en bit med sellerirot eller kanskje litt pastinakk hadde vi tatt det i. Av fisk hadde vi noen biter med torsk (frossen i blokk) og en laksebit vi hadde plukket opp i fiskedisken tidligere på dagen på tilbud som gikk i suppa. Både blåskjell og reker kan være med på å løfte suppa ytterligere, men det morsomste er å gå i fiskedisken og si at man skal ha for eksempel 500 gram med fisk til suppe og at man vil ha litt av hvert. Med torsk, steinbit, sei og laks er du bankers.

• 25g smør
• 25g hvtemel
• 1 liter fiskekraft
• 300g fisk
• 2 gulrøtter
• 1 tommellengde med purre
• 2dl fløte
• 1ss sukker
• 1ss eddikk
• timian
• salt
• pepper

Det enkleste er å først koke opp kraft mens man gjør grønnsakene klare på benken. Når kraften koker skrur du ned temperaturen og lar fisken trekke. Husk at hvis du har reker så må de i helt til slutt, koker de blir de seige. Når fisken er ferdig med å trekke tar du ut fiskestykkene og setter de på benken. De trenger ikke mer enn 15 minutter maks. Er det skinn på fisken er den lett å trekke av nå slik at du trenger ikke å gjøre det på forhånd. Smelt smør i en annen kjele og lag en jevning med melet og fiskekraften du nettop har tatt fisken ut av. Når all krafta har kommet over så er det bare å ha i grønnsakene og la de kose seg i kjelen på putretemperatur til de er møre og fine. Så har du i eddik, sukker og fløte, skrur opp varmen og rører godt før du har i fiskebitene rett før suppa er på kokepunktet. Skru av plata og ha i litt timian, enten fersk eller som krydder og smak til med salt og pepper. Har du reker eller forhåndsdampede blåskjell er det nå de skal i, så får suppa stå i 2-3 minutter på ettervarmen fra plata slik at fisken får tilbake varmen.

Cajunkrydret scampi

Scampi er en råvare jeg egentlig ikke er så begeistret for å bruke, men som jo gjør seg så godt til mangt. Problemet med scampi er først og fremst at produksjonen av den svært så ettertraktede råvaren er både svært miljøskadelig og omdiskutert. Organissasjonen Grønn Hverdag har skrevet mye om dette og hvis du derfor kommer over alternativer som sjøkreps, kongekrabbe eller kamskjell kan det være like greit å bruke. Min favoritt som alternativ er kamskjell og posen med scampi vi hadde liggende hadde blitt kjøpt i et svakt øyeblikk. Denne retten er ganske lik flere av carbonara-variantene vi har vært innom, men vi bruker litt mindre fløte i denne. Krydderblandingen er også med på å gi en betydelig forskjell i smak.

Ingredienser til 3 porsjoner

• 21 renskede reker eller 16 kamskjell delt i 2 (som hockeypucker)
• 300 gram tagiatelle
• 1,5 dl fløte
• 1,5 dl kyllingkraft
• 30 gram revet parmesan
• 3 ts mel
• 2 ts paprikakrydder
• 1 ts pepper
• 1/2 ts cayenne pulver
• 1/2 ts chillipulver
• 2 ts oregano
• 1 ts timian

Den går egentlig ganske raskt å lage og så snart du har rensket scampiene og gjort klar mel og krydderblandingen er det bare å ha pastaen i vannet. Dypp scampien eller kamskjellene i blandingen og fres de raskt i en godt varmet panne. Det er viktig å følge nøye med siden man bør bruke høy varme, de skal bli crisp men ikke overstekt. Spesielt kamskjellene som er delt på tvers trenger ikke mye varme før de må snus. Når de er ferdige tar du dem ut av panna, og setter de til side. Skru ned temperaturen og rør ut restene med fløte og kyllingkraft og la det koke litt inn, men igjen; husk å skru ned temperaturen. Når pastaen nermer seg ferdig kokt drysser du over litt parmesan i panna og når pastaen er ferdig drar du den over i stekepanna med en klype og rører godt rundt. La det få sette seg litt før du legger det på tallerken med pasta og scampien eller kamskjellene på topp. Dryss mer parmesan over.

Grønn ertesuppe

Nå skal vi prøve å ta denne bloggen et lite steg videre. Etter å ha fokusert mye på pizza, pasta, gryter og andre helgeretter gjør vi et forsøk på å ta uka litt tilbake. Vi innfører en suppedag på tirsdager og har som mål å blogge oss igjennom alle suppene vi klarer. Det har vært gjort før av andre, men vi skal forsøke å gjøre det på vår måte. Siden vi bor midt i matfatet har vi ganske god tilgang på grønnsaker etter sesong så vi håper at disse skal være med på å sette preg på prosjektet etter hvert som de blir klare. Ellers er planen å gjøre et forsøk, se hvilken retning det tar og hvor det til slutt måtte ende når vi kommer dit. Ved siste opptelling var vi oppe i over 20 supper vi har lyst til å lage, og de siste dagene har det kommet flere til. Selv om vi starter suppekjøkken skal vi nok trygt fortsette med helgematen, pasta og pizzaene så de slipper dere ikke unna.

Her finner du etterhvert alle suppene i serien.

Først ut er en rask og enkel grønn ertesuppe. Mange er sikkert vant til den tradisjonelle med svinekjøtt og gulrøtter men denne er litt annerledes og kan gjøres helt vegetar hvis man ønsker. Derfor har vi satt 6 dl kraft, så man kan velge type selv. Best egnet er kylling eller bare grønnsakskraft. Denne er like enkel som den er rask også er den grisebillig om man er student på budsjett.

Ingredienser 3 porsjoner
6dl kraft
500g frosne erter
1 løk
smør
2 gode skviser av en sitron
rømme eller crème fraiche
salt
pepper

Kok opp 6 dl kraft i en egen kjele. Noen bruker kyllingkraft som gir god smak, men vil du ha den helt vegetar kan du bruke grønnsakskraft. Alt enten fra buljong eller noe du har kokt sammen selv. I den andre pannen så steker du løken lett til den blir mør i litt smør før du heller over den kokende kraften. Kok det opp og la det stå i 3 minutter før du har i de frosne ertene og kok det opp igjen. Det skal få stå i ett kvarter og putre til ertene er møre. Så tar du frem en stavmikser eller aller helst en blender og kjører alt til det er en flott og jevn pure. Vask kjelen raskt før du heller suppen tilbake og lar den putre bitte litt mens du smaker til med salt, pepper og sitron. Den virkelig gode toppingen kommer med en dæsj rømme eller crème fraiche til slutt som runder av smaken. Hvis man er student på budsjett så er det jo ikke nødvendig, men det er verdt det. Vi liker også å drysse litt parmesan i også hadde vi litt parmaskinke som vi stekte lett i gryta før løken og som kom tilbake ved servering.

Hvilken suppe er ditt tips til suppeprosjektet vårt? Tips oss i kommentarfeltet under!

Her er noen andre supper vi har laget tidligere: Bergensk fiskesuppe med sei, enkel blomkålsuppe, boulliabaisse, jordskokksuppe, tom kha gai

Spinat og bacon pai

Det beste man kan si om pai, sånn helt på sparket, er at man nesten hver gang man spiser det, er like overraskende hvor sjelden man faktisk spiser det. Tatt i betraktning hvor godt det er, og hvilke muligheter en pai kan levere. Vi har en tendens til å lage Quiche slik den er beskrevet her, men det trenger jo ikke å stoppe der. Inspirert av en del poster jeg har lest om spinat i det siste gikk jeg løs på min egen Spinat og Bacon-pai. Bacon måtte med fordi, vel fordi det er Bacon og det er godt i pai. Dropper man bacon og egg kan det jo bli en flott vegetarpai. Oppskriften her er for en paiform på rundt 26 cm og holder til 3 personer som middag.

Bunn

• 400g mel
• 300g smør
• 2ss vann
• 1ts salt

Pairøre

• 30g parmesan
• 70g bacon
• 2 egg
• 3 store spiseskjeer creme fraiche
• 2 hvitløkfedd – finhakket
• 260g babyspinat
• 4 champignons
• olivenolje
• salt
• pepper

Bunnen må man starte med litt i forveien. Kna sammen mel, salt og smør. Når alt er blandet godt i hop har du i to skjeer med vann for å binde det godt i hop. Bruk hendene og bli ferdig med det. Sett den i kjøleskapet i minst 30 minutter slik at den binder seg sammen. Etterpå trykker du den ut i en paiform slik at det henger bitte litt over kanten. Forhåndsstek den 15 minutter på 200 grader. For at den ikke skal puffe seg for mye opp er det flere som legger matpapir mot bunnen og fyller på med erter. Jeg pleier ikke å ha erter (som ikke er frosne eller hermetiske), så jeg passer på å trykke den litt ned med en god og stor stekespade med en gang den kommer ut. Det pleier å hjelpe litt.

Røra er ganske enkel, stek bacon og sopp lett, og ha i en bolle. Så har du i rundt 3 spiseskjeer med olivenolje i stekepanna og har i spinat og hvitløk. Bland godt sammen (bruk to stekespader) slik at alle bladene får olje på seg. Juster temperaturen til at varmen er god men ikke alt for hard og sett på lokk på stekepanna. Etter ett minutt snur du alt opp ned (det inni panna altså) eller rører og blander godt og setter den under lokk igjen 1 minutt til. Når det er ferdig har spinaten blitt mye mindre og går spinaten i bolla med det andre. Fyll på med parmesan, egg og creme fraiche. Bland det godt sammen og smør det forsiktig utover paiforma. Paien kan steke i 30 minutter på 180 grader. Hvis du vil gjøre den enda litt drøyere kan du godt ha i litt mer creme fraiche og et ekstra egg.

Kjøtboller

Disse elgkjøttbollene er supre å lage mange av i slengen en søndagskveld så man har middager en stund fram i tid. Frys de ned enkelt eller dobbelporsjonsposer så har man middag til når man trenger det. De gjør seg utmerket sammen med tomatsausen vi bruker til pizza som også fryses ned. Skulle det røyne på kan man derfor bare tine noen kjøttboller sammen med saus, koke opp litt spagetti og rive parmesan over til slutt. Det er fastfood det! Vi er også heldige med rik tilgang på elgkjøtt, men du kan bruke annen kjøttdeig hvis du heller vil bruke det.

• 800 g elgkjøttdeig
• 2 egg
• 4 hvitløksfedd finhakket eller presset
• 1 løk – finhakket
• 1 chili – finhakket
• 3 sukkerkavringer
• 20 gram revet parmesan
• en neve basilikum – finhakket
• en liten neve persille – finhakket
• salt
• pepper
• tørket basilikum
• chilipulver
• spisskummin – dryss

Finhakk løken, basilikummen og persilen så smått du klarer uten å virke snål. Det er litt pirk men det er verdt det. Dersom du fortsatt gidder å finhakke fire hvitløkfedd så er det bare å sette i gang, her pleier jeg å synde og tyr til hvitløkspressa. Det er riktig nok godt med litt konsistens fra løk i bollene, men hvitløken gjør seg like godt presset. Chilien er lettere å finhakke, kutt den først på langs i tynne remser før du kutter de av i bittesmå biter. Du dropper selvsagt frøene. Sukkerkavringene moser du til det omtrent bare er støv igjen. Her kommer plastikkpose og kjevle godt til nytte, da går det unna. Bland alt sammen med egg og krydder i en stor bolle og bruk henda for å blande godt. Det er nesten ingen vei utenom.

Før du starter stekingen kan det være lurt å prøvesteke en først slik at du eventuelt kan rette på krydderet. De gjør seg godt med litt spice og hvis de ikke er salte nok blir de kjedelige.

Rull de som små golfballer, omtrent på den størrelsen du vil anta de er i lady og landstrykeren. Stek de på middels høy varme først på den ene siden, så på den andre siden. De skal være litt rå inni for den siste runden får den i sausen som trekker til seg de gode smakene fra den.

Her finner du andre pastaretter som Pasta al pomodoro, Ekte pasta carbonara og en grunnoppskrift på hjemmelaget pasta.

Ostesaus

Hvit saus til pasta er kanskje like rart som hvit saus på pizza, men med litt ekstra parmesan og litt blåskimmelost så blir den helt himmelsk. Vi pleier å bruke de osterestene vi har liggende å slenge i kjøleskapet, og det med stor suksess. Som utgangspunkt bruker vi Anette sin bechamelsaus, så er det nesten bare fantasien som setter begrensninger. Tro meg, den kommer ikke til å minne om fiskeboller i hvit saus! Er du tøff lager du pastaen selv og grunnoppskrift på hjemmelaget pasta finner du her.

For to porsjoner

• 40g Smør
• 40g Mel
• 1/2 liter melk
• 1 fedd hvitløk – finhakket
• 1 liten sjalottløk – finhakket
• 100g parmesan
• 30 med blåskimmelost
• Litt revet Muskatt
• Pepper
• 200g pasta

Smelt smør og rør inn melet. Spe i melk og rør ut klumper. Etterhvert som sausen tykner sper man på mer melk og rører ut. Det er viktig å passe på varmen slik at det ikke svir seg for da er alt ødelagt. Så har man i den finhakkede løken. Riv over litt muskatt og kvern pepper over. Helt til slutt rører man inn parmesanen.

Hvis du vil ha kjøtt til pastaen så kan enten små kjøttboller eller litt sprøstekt bacon gjøre seg godt. Litt stekt sopp passer også utmerket til. Bacon og sopp kan du fint bare strø over til slutt, det ser så mye bedre ut enn å skulle røre det inn i sausen.

Enda morsomere med hjemmelaget pasta

Pasta carbonara har vi skrevet om et par ganger tidligere. En favoritt er varianten med Chorizo men den er jo ikke satt sammen etter den opprinnelige oppskriften. Historiene om hvordan carbonara har fått sitt navn er mange, den mest romantiske av dem er at den har fått navnet fra kullarbeiderne i italia, “carbonaro”. Dette sagnet sier at det var en billig høyenergirett man satte sammen (masse egg og fett) slik at de kunne hente seg inn igjen. Pepperet skal også være et symbol på kullrestene som drysset fra disse kullarbeiderne. Siden vi liker gode historier lar vi det ligge med denne.

Carbonara er en fantastisk rett i all sin enkelhet. For som vi vet er jo egg en av de to viktigste ingreidensene i selve pastaen. Samtidig legger vi på enda mer egg i sausen og kombinerer det med bacon. Alle elsker egg og bacon, derfor kan det ikke være noe værre med denne. Mange bruker fløte for å få til den kremete sausen, men egentlig hører ikke fløte noe særlig hjemme i italiensk matlaging. Enkelte kilder henviser også til at hvitløk ikke er noe særlig brukt, men så lenge Sølvskjeen ber oss ha i hvitløk må det da være innafor.

• 400 g spagetti
• 100 g bacon eller pancetta
• 2 egg (kan godt være vispet)
• 80 g parmesan
• 1 hvitløksfedd
• pepper

For å lage en perfekt carbonara tar man rett og slett og steker pancetta eller bacon i en stekepanne sammen med hvitløk. Når hvitløken er brun så plukker man den ut og kaster den. Man trenger altså ikke å hakke den. I mellomtiden så koker man opp pasta i en annen kjele og når den er ferdig siler man av pastaen og har den i panna. Et triks jeg plukket opp en gang var å spare på noe av pastavannet og ha den over i pastaen etterpå, jeg pleier derfor ikke å sile av pastaen, men heller dra den ut med en klype av det varme vannet. Da er den bløt og drar automatisk med seg litt av vannet i panna. For at eggene skal bli kremete og ikke koagulere skikkelig trekker man av panna. Så kverner man godt med pepper over og har i halvparten av osten og eggene og vender godt sammen. Når alt har blandet seg godt sammen første gangen har du i resten av osten og vender det sammen en gang til.

Pasta carbonara

Drømmer du om bart og har små føtter, så kan du jo lage din egen pasta. Her har du oppskrift på hjemmelaget pasta.

Ruller ut

Hjemmelaget pasta er litt arbeid, men det er veldig godt og veldig morsomt å servere. Etter å ha laget det et par ganger syns jeg til sammenligning med kjøpt tørket pasta at den er lettere å få al dente og rett og slett kjennes bedre ut. Litt røff, og ikke så fin i formen som tørket pasta, men nettopp den litt odde formen gjør den mer interessant. Dog det er jo litt jobb med den, så hurtigmat er det kanskje ikke.

Vi pleier uansett å kjøpe en del durumhvete så vi har. Vi bruker det når vi baker ut pizzaene men det går vist fint ann å bruke vanlig hvetemel også. Det har dog ikke vi forsøkt før.

Å beregne mengde er ganske enkelt. 100 gram mel pr egg og det kan man nesten regne som en porsjon. Samtidig blir det fort litt svinn når man begynner med kjevle eller pastamaskinen. Så dette regulerer det litt hvis man syns det er for mye pr porsjon. En annen ting jeg har erfart er at hvis man jobber med for mye pastadeig om gangen så blir den fort tørr og vanskelig å håndtere. Så det er veldig fint å lage det man trenger, uten å nødvendigvis lage for å lagre som vi gjør med pizzabunner.

Lag større grop enn dette!

Sil melet i en haug på benken. Visp eggene lett i en bolle og hell de i en grop du har laget i midten av melet. Jobb melet innover litt og litt om gangen helt til du har fått en klump med deig. Hvis du ikke har brettet opp ermene enda er det på tide å gjøre det nå. For denne klumpen med deig må du jobbe og kna til den bli myk og smidig. Det tar rundt 5 minutter alt ettersom hvor sterk og effektiv du er. Før du kjevler den ut bør den ligge minst i 20 minutter kanskje også opp mot 30 i kjøleskapet dekket med plast. Jeg pleier å ta ut litt og litt om gangen slik at den ikke skal bli tørr mens jeg har den på benken.

Kna deigen godt

Hvis man ikke har pastamaskin så kan man bruke kjevle, linjal og kniv eller pizzaskjærer for å dele opp deigen.

Når man skal koke pasta så er det et par ting man kan tennke på for å få den så god som mulig. Det ene er å ikke glemme å ha salt i vannet. Jeg pleier å starte kokingen i fosskokende vann. Da er det lettere å holde tiden så den ikke blir overkokt. Vanligvis holder det med snaue 10 minutter, men det viktigste er å smake seg fram. Pass derfor på tiden. Den er ferdig når den er myk men fortsatt motstand når man tygger den. Mange skyller pastaen i vann etter koking men det trenger ikke være nødvendig. Hvis du skyller mister den en del stivelse som gjør at det andre på tallerkenen fester seg til pastaen. Skal den derimot serveres kald kan det være lurt å skylle den først.

Hvis du trenger tips til hva slags pasta du vil lage så har vi noen tips her: Pasta carbonara, Pasta chorizo carbonara, Pasta al pomodoro, Pasta med kremet avokadosaus eller Pasta med laks og soyasaus.

Pizza med hvit saus

Den franske hvite sausen bechamel er anvendelig til mer enn bare pasta og lasagne. Bytter du ut tomatsausen med bechamel og strør over noen biter med blåskimmelost, litt bacon, oliven, kanskje litt sopp og parmesan så har du en pizza som både er annerledes og helt fantastisk. Det kan minne litt om Flammküchen men smaker mer enn det man kan få ut av en boks med Creme Fraiche. Siden man kanskje forbinder hvit saus med fiskepudding og karri, så høres det nok for noen litt rart ut helt umiddelbart, men det bør det ikke være noen grunn til.

Hvis du bruker Anette sin bechameloppskrift så har du et godt utgangspunkt. Den blander litt fra den italienske og den franske varianten så her er det mye god smak. Anrett pizzaen først med saus, så med ost, så med resten av toppingen oppå osten. Man trenger heller ikke overdrive og legge et helt lokk med ost, litt holder i massevis. Hvis man er flink og holder saus, ost og topping 2 cm unna kanten så får man en fin og puffet skorpe dersom deigen og steketemperaturen er god.

For tips til å steke pizza best mulig har vi tatt i bruk en stålplate i stedet for pizzastein.

Hva er din favoritt-topping på pizzaen?

Foto: jlastras cc

Oppskriften på bechamel, slik den opprinnelig er beskrevet, er et veldig godt utgangspunkt til en saus som er anvendelig til mye mer enn man kanskje tenker over. Lenge forbandt jeg hvit saus med fiskegrateng, fiskeboller, fiskepudding, blomkålsgrateng, pølsegrateng og rynket instinktivt på nesen når hvit saus ble nevnt. Urettferdig for den hvite sausen vi derfor slår et slag for.

Wikipedia kaller den en av modersausene i det franske kjøkken i tillegg til å bli brukt i en rekke italienske oppskrifter som for eksempel Lasagne. Faktisk så er det en grunnoppskrift man kan gjøre alskens moro med. Tilsetter du parmesan, kremfløte og eggeplommer får du en Mornay som passer perfekt til pasta. Bechamelsausen blir ikke noe dårligere om du har litt blåskimmelost heller. Mens den italienske har muskat men ikke løk som den franske liker vi å ha i begge sammen med litt hvitløk. Man skal riktig nok bare løken trekke i melka for å så sile av, men det bryr ikke vi oss noe om. Er den finhakket kan den gå i sausen. For å gi den enda et lite løft har vi litt parmesan i sausen også men ikke like mye som i en Mornay.

Dette tilsvarer ca 8 porsjoner eller til en stor lasagne.

• 80 g Smør
• 80 g Mel
• 1 liter melk
• 1 fedd Hvitløk
• 1 Sjalottløk
• 75 g parmesan
• Revet Muskatt
• Pepper

Smelt smør og rør inn melet. Spe i melk og rør ut klumper. Etter hvert som sausen tykner sper man på mer melk og rører ut. Det er viktig å passe på varmen slik at det ikke svir seg for da er alt ødelagt. Så har man i den finhakkede løken. Riv over litt muskatt og kvern pepper over. Helt til slutt rører man inn parmesanen.

Så da er det bare å være kreativ! Vi har for eksempel brukt den som hvit saus til pizza.

Jada, det blir ei smørje, men gud så god smørje!

Vi elsker gryter og mat som bruker tid på å bli ferdig. En som skiller seg litt ut fra de tradisjonelle vi pleier å lage er Jambalaya. Det finnes mange variasjoner på denne alt ettersom hvor man befinner seg i Mexicogulfen. De to mest kjente er Creolsk som inneholder tomater og linkes til New Orleans, mens den andre er Cajun og er uten tomater og hvor man bruner kjøttet for å få den mørk. Den creolske varianten stammer i følge Wikipedia fra Frensh Quarter i New Orleans og var et forslk på å lage paella. I begynnelsen var retten et forsøk av spanjolene på å lage paella. Siden man ikke fikk tak i saffran benyttet man seg derfor av tomater. Etterhvert ble det mer fransk og portugisisk inflytelse i det samme området og dette trakk med seg krydder fra karibien noe som til slutt gjorde den til den unike retten det er i dag. Cajun varianten har også en mer røkt smak fra krydder.

Når vi lager den blir det en mix hvor vi bruner kyllingen først før grønnsaker og pølse får sitt og har i tomater. Det beste fra begge med andre ord. I denne retten bruker man originalt Andouille men siden den tross alt opprinnelig er et forsøk på å lage paella er chorizo like greit å bruke – ikke minst er chorizo lettere å få tak i på butikken. Vi liker den også best når den får bake i stekovnen en times tid. Som med Coq au Vin blir det en fantastisk deilig lukt i huset av dette. Setter du gryta inn i stekovnen en halvtime før gjestene skal komme er du garantert smatting i gangen i det gjestene ankommer. Vi er ikke voldstomt stor fan av scampi. Det smaker godt men dessverre er det en råvare hvor jakten på den rasserer verden. Denne retten er en av de få unntakene vi gjør. Dette skal jo være en sterk rett, men oppskriften vi har her er ganske mild. Legg på med mer chilli og krydder jo hetere du vil ha den. Start med noe krydder og smak til etterhvert som du har hatt i tomatene og latt den å godgjøre seg.

Ingredienser til 4 porsjoner

• 240 g chrorizo
• 1 løk
• 2 selleristenger
• 1 chilli
• 1 ts chillipulver
• 1 ts tørket basillikum
• 1 ts timian
• 1 1/2 ts paprikakrydder
• 1/2 ts cayennepepper
• 1/2-1 ts spisskummin
• 4 dl kyllingkraft (buljong)
• 1 boks med hakkede tomater
• 2 dl ris
• 6 kyllinglår
• 16 rensede scampi
• mel til å dekke kyllingen
• olje og smør til steking

Finhakk løk og chili, men selleristengene kan du først dele i to på langs, før du kutter det opp i passe biter. For å få maksimalt med smak så pleier vi alltid å dyppe kyllingen i mel før den blir brunet i en blanding av olje og smør. Brun litt og litt om gangen, pass på å snu det slik at alle sider får kjørt seg godt. Når det er ferdig så sett det til sides og dekk det litt til. Ha i løk, chili, selleri og pølsebitene sammen med krydderet og rør godt noen minutter på god varme.

Omtrent her smaker du best hvor het den skal bli

Når pølsebitene har begynt å få litt farge har du i tomater, 2 dl av kyllingkraften og helt til slutt kyllingen som du legger på toppen og dytter litt ned i gryta. På med lokk og etter en time på 180 grader bør det være ganske bra, men det kan godt stå lengre. Underveis kan du jo smake til om du vil ha den hetere og legge til krydder som du forsiktig rører inn. Etterhvert som den blir stekt så vil kyllingen begynne å slippe beinene, og det vil du helst at den skal gjøre på tallerkenen. De siste 15 minuttene av den steketiden du vil bruke så har du i de resterende 2 dl med varmkyllingkraft, scampiene og risen som du forsiktig rører inn og setter gryta tilbake i ovnen.

En resterett som selv gir rester man kan nyte på fredag som lunch (hvis det fortsatt er noe igjen) er restepai. Utgangspunktet for restepaien er Quiche Lorraine som i seg selv er en perfekt festrett. Her kan ikke mye gå galt. Nesten alt av kjøtt kan brukes, osteskalker kan du rive opp og ha i røra. Blåmuggost eller hva det måtte være. Alt er godt.

Hvis man ser bort i fra bunnen som består av mel, smør og vann, trenger du 3-4 egg, litt melk eller fløte og litt ost. Så er det bare å ta de kjøtt og grønnsaksrestene man har liggende og gjøre retten fullkomment.

Til bunnnen trenger du:

• 2 sp vann
• 150 g smør
• 200 g hvetemel

Bunnen lager du slik:
Ha mel vann og smør i en bolle og kna det sammen til en fin deig. La den stå i kjøleskapet i en time før du presser den ut i paiforma. Prikk den med en gaffel og stek den i ovnen på 200 grader i 15 minutter.

Selve røra er ikke spesielt mye vanskeligere:
Start med 3 egg og litt melk eller fløte og pisk de godt sammen. Hvis du syns den er litt tynn (spesielt med melk), eller har lite rester du skal ha i, så kan du legge til ett egg. Ha i litt revet ost og vend inn sammen med restene du skal ha i paien. Hell det over bunnen og stek det på 175 grader i 35 minutter eller før hvis den reiser seg av seg selv. La den hvile 5 minutter på benken.

Vi har alltid litt muskat som vi river over. Hvis vi ikke bruker bacon eller salt kjøtt så har vi en klype med salt i. Har du en kokt potet liggende til overs kan du kutte den opp i mindre biter og røre forsiktig inn i røra eller strø over og dytte ned.

Skulle du ha en slump med vin i kjøleskapet som du av en eller annen god grunn har åpnet i løpet av uka (alle grunder er gode for å åpne en flaske vin) så kan det være lurt å ta den til. Dette, så heller åpne en flaske til på fredag.

Hva er din restefavoritt?

Vi har vært innom hvordan man best mulig får stekt en pizza i husholdningsovn tidligere.  Som et alternativ til pizzastein som mange bruker, har jeg testet ildfaste fliser som er ganske tykke og kan magasinere opp godt med varme. Hvis man går til noen som selger vedovner klarer de også å skaffe tilkappede kleberstenskiver som nok er temmelig optimalt, men vi har funnet noe som er enda bredre – Stålplate!

Men først, for å få en luftig og sprø italiensk bunn er det to ting som er viktig for deigen. Den må ha mye gluten og ovnen må være varm, veldig varm. Gluten gjør at deigen strekker seg og blir myk. Den intense varmen man får i pizzaovner gjør at luften som er i deigen ekspanderer raskt. Målet er derfor at den skal ekspandere så mye som overhodet mulig før varmen gjør at bunnen stivner og dermed fratar den evnen til å strekke seg.

En vanlig husholdningsovn for hvermannsen når kanskje 230 grader ved maksimal ytelse, hvorpå målet helst bør være opp mot 400. Da sier det seg selv at man trenger litt ekstra hjelp. Pizzastein og fliser har vi vært innom. Det vil gi en kraftig undervarme og hjelpe til i riktig retning. Men som er så spennende er at hvis man sammenligner en stein med en stålplate ved samme temperatur vil stålplata være steinen overlegen i denne sammenhengen. Stål har ikke bare en bedre evne til å overføre varme, men den lagrer den også bedre.

Bakingsteel.com leverer nettopp dette og utrolig nok konkurrerer den glatt i pris med kleberstensplate. Da vi var på jakt etter kleberstesplate i størrelsesorden 37 x 33 x 3cm fikk vi en pris på ca 700kr for selve steinen og 300 for frakten. Bakingsteel koster (72$ = 413 nok) og fra USA til Norge med Jetcarrier ble det 600 inkludert mva for all frakt.

Etter å ha brukt den på nærmere 15 pizzaer med forskjellige typer bunn er jeg overbevist om at dette er det smarteste kjøpet jeg har gjort til kjøkkenet på lange tider. Resultatet er nært perfekt hver gang. Sett den litt høyt oppe i ovnen, så får man litt ekstra hjelp av overvarmen i ovnen.

Den er lett å rengjøre og vi bestilte med et etui for å lagre den i. Den er ganske ubrukelig uten en pizzaspade, men en til 119 fra Rafens gjør nytta. Det enkleste er å bake ut deigen og montere resten mens bunnen ligger på spaden. Ett litte rykk og den ligger fint på plata inne i ovnen. Magisk. Nå er det opp til bakeren i deg til å lage den beste bunnen og toppingen.

Sjekk ut Bakingsteel.com for mer info.

Les mer om pizza på vår samleside.

Øldampet pinnekjøtt

Pinnekjøttmiddagen er ett av julens mange høydepunkter for oss. Etter at vi begynte å dampe den i øl har den virkelig blitt løftet til et helt annet nivå.

Bare tenk alle de gode rene smakene som passer så godt sammen til det salte pinnekjøttet. Nøttegode mandelpoteter, søt kålrabimos med både fløte og smør, den herlige kraften sammen med en frisk og kald øl som løser opp fettet og lager en fest i munnen. Akevitten som heves og gode venner som skåler. – HAU!

Noe som virkelig setter en spiss på pinnekjøttet  er å dampe det i øl. For den som måtte frykte at pinnekjøttet skal smake øl så kan jeg bare avkrefte dette med en gang. Hvis man for eksempel bruker et  Ale som Kilkenny vil det gi kjøttet en sødme som kompletterer det salte kjøttet på en fantastisk måte.

Hvis man legger et par mandelpoteter i bunn av gryta trekker disse til seg både fett og øl. Det blir litt bittert og minner litt om valnøtter, men sammen med to andre poteter er det helt fantastisk. Krafta blir ikke noe dårligere, med den sterke smaken fra pinnekjøttet, fettet og saltet som blander seg sammen med krydderet fra ølet.

Det som egner seg best er som nevnt mørke øl som stout og porter, men styr unna variantene double eller imperial. Vanlig Juleøl, Newcastle Brown Ale, Kilkenny og til og med Guinness kan fungere kjempebra. For den som måtte lure kan man jo bruke 50/50 vann og øl, men vi gjør ikke det.

Hvis du ikke har lagd pinnekjøtt før så er det ikke verre enn å beregne en halvkilo per person. Vann ut kjøttet i minst 24 timer og bytt vann 2-4 ganger. Legg noen bjørkepinner, eller mandelpoteter i bunn av en stor kjele og bygg oppover med kjøttet. Fyll på med øl (eller vann) slik at det nesten når opp til laget med kjøtt (bare nesten). La det dampe i drøye 3 timer under lokk. Når kjøttet løsner fra beinet kan man ta det inn i en varm stekeovn i 5 raske minutter slik at kjøttet blir sprøtt. Hobbykokken har i sin flotte bloggpost om pinnekjøtt skrevet at man kan pensle inn pinnekjøttet med sennep eller honning, veldig likt det man gjør med lammecarre før det går inn i stekeovnen. Vi har ikke prøvd det men det høres jo helt fantastisk ut.

Det beste å servere til er kålrotmos. Beregn 300 gr kålrot pr porsjon og kok dette med en potet, en gulrot og litt salt. Når det er kokt stapper du det og sper på med smør og fløte sammen med godt med pepper. Stapp det med en håndstapper og ikke vær gnien på smør og fløte, men smak deg fram. Mandelpotet hører også til.

Hva kan så være et godt alternativ å servere til pinnekjøttet som et alternativ til juleøl? En kald, fruktig og Amerikansk IPA vil definitivt klare å dra sokka av gjestene der de sitter og dingler med beina og knasker i seg det deilige pinnekjøttet!

Hvis du heller vil servere noe helt annet er både Champagne og Riesling særdeles gode alternativer.

Ta også en titt på Lammeskank i porter, Mørk lammegryte i øl eller Coq au biere for andre spennende oppskrifter med øl. Sjekk også ut vår oppskrift på Waldorfsalat.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Digg på fredag

Kokeboken Digg på fredag av Jørgen O. Grann er en bok som ufortjent fikk ligge litt lenge. Vi fikk den tilsendt av forlaget for gjennomlesing men i en travel hverdag fikk den kun et lite blikk før den av en eller annen grunn havnet på hylla. Kanskje var det den litt rotete layouten eller mangel på stoppord for matsnobben som gjorde at den gikk rett under radaren.

Men jøye meg som mye gøy det egentlig er i den. Det er en bok full av fet og dårlig samvittighet for alle som forsøker å leve sunt resten av uka. En slags samlet skrift fullstappet med alskens snacks og fridagsretter man unner seg den ene dagen i uka. Litt småtrøtt begynte jeg å bla i den mens jeg lå på sofaen og jeg kan ikke huske sist jeg ble skrubbsulten så fort. Ledet inn i fristelse? Jasåvist!

Digg på fredag inneholder ikke noen helt store gourmetopplevelsen, med sauser og steker som skal forberedes over lang tid. Det er en hyllest til fredagen og tvkvelden med fokus på taco, pizza, tapas, asiatisk, pølser og snacks, fritert eller ikke. Som det står skrevet, dette skal være raskt, det skal være godt. Jeg har ikke talt over hvor mange oppskrifter det faktisk er i boka, men de er korte uten alt for mye prosa. Det vil si, bortsett fra helt i starten hvor det er en innledning til både fredag og tvkvelden.

For å ta de to mest ”fredagske typene”  er kapittelet om taco er stort og godt skrevet. Vi har en egen oppskrift på hjemmelaget tacokrydder, men den som er i boka ser også veldig bra ut. Både oppskriftene og tipsene er  verdt å få med seg. Vi er jo litt snobbete når det kommer til pizza så vi sier ikke mer enn at tomatsausene så veldig bra ut og lar pizzakapittelet være med det. Men det er oss, og ikke Jørgen det er noe galt med.

Johannes er enda litt liten, men for de som har barn i riktig alder er nok dette en bok med oppskrifter som kan skape jubel og entusiasme i hjemmet. Det er til og med en oppskrift på ostepopp! Det kan man like!

Her finner du de andre kokebøkene vi har skrevet om tidligere.

(P.S. vårt tips er foresten å spise ostepopp med pinner).

Andebryst sous vide

Sous vide er en teknikk for å tilberede mat som virkelig er i toppen av hypekurven om dagen og mange skal ha det til at du trenger dyrt utstyr. Vi har gjort noen forsøk med alternativutstyr og deler våre første erfaringer.

Kort fortalt går sousvide ut på å vakuumpakke for eksempel kjøtt sammen med marinade og la det trekke i en bestemt temperatur i mellom en til fem timer. Hvis vi bruker biff som eksempel er denne kanskje best når den nærmer seg 60 grader i kjernetemperatur. Hvis man da legger vakuumpakkede biffstykker i vann som holder 60 grader i en lengre periode vil den sakte men sikkert nå kjernetemperaturen uten å gå over og uten å miste fuktighet eller væske. Det har seg nemlig slik at når for eksempel storfekjøtt kommer over 70 grader blir den grå og proteinene stivner helt.

Når kjøttet har fått ligge slik over en periode vil først proteinene bli seige og strekke seg, men over tid på denne temperaturen vil da disse lange proteinene brytes opp og kjøttet vil bli supermørt. Når den er ferdig svir man kjøttet i kantene for å få karamelliseringen i skorpen.

Utstyr for sousvide koster ganske mye, men man kan komme ganske langt uten vannbad eller sirkulatorer. Jeg har gjort noen forsøk på å få dette til uten det dyre utstyret. Selv om jeg ikke har klart å komme like langt som de smaksprøvene jeg har fått fra blant annet Sous Vide Norge blir det overraskende bra med enkle hjelpemidler.

Biff og bearnaise

Entrecôte Sous vide Beerbrew 30

Det første forsøket var med et bryggeapparat som min gode venn Amund og jeg kjøpte i vår. Ølbrygging og Sous Vide har en fellesnevner i at temperaturkontroll på flytende innhold er essensielt. Denne ølbryggeren er egentlig en ombygd tekoker som man kan se på hotell og konferansesteder. Kort fortalt er det en drøy 30 liters tank med to varmeelementer i bunn og temperaturkontroll for elementene. Den har også lokk og isolert med et liggeunderlag er den ganske god på å holde på temperaturen.

Etter å ha handlet et stort fint stykke med entrecôte fra Bakken Øvre i Løtenvar det bare å hakke løs. Temperaturen ble satt til 56 grader og jeg slapp rett og slett bare hele pakken med entrecôte i bryggeren og satte på lokket. Vi hadde ikke tilgang på egen vakuumpakker den lørdagen, men kjøttet kommer jo ferdig vakuumert så vi tenkte pyttsann og lot det stå til. Det som var litt dumt var at vi ikke fikk litt krydder inn der, for det hjelper jo veldig på det ferdige resultatet. Stort mer er det ikke å si enn at klokken tikket og gikk.

Klar for bruning

Etter tre timer så kjøttet ut som man kan se på bildet. Mørt godt og revnet bare omtrent man så på det. Normalt bruner man jo kjøtt før man langtidssteker det, men med sous vide så bruner man det i etterkant. Jeg slang det på grillen, men burde nok ha brukt stekepannen for bedre kontroll og mer intens varme enn det gassgrillen klarer en kald oktoberkveld. Framover skal vi også få stykket de opp i mindre biter før de blir vakuumpakket. Da når mer av kjøttet raskere riktigere temperatur og får godgjort seg lengre. Jeg innbiller meg i hvert fall at det vil ha litt å si og det så ut til å fungere godt på det neste prosjektet. Til entrecôten serverte vi ganske enkelt potetbåter og hjemmelaget béarnaise. En klassiker der altså.

Klare andebryst

Andebryst Sous vide i riskoker

For å hjelpe til med å kontrollere temperatur og strømtilførsel har vi gått til innkjøp av en dings ved navn UT-200 som er en temperaturkontroller for stikkontakt med ekstern sonde. Man setter gradene for når strømmen skal av og når den skal på igjen. Det gjør at vi kunne ta i bruk en mindre installasjon enn den 30 liters bryggetanken, nemlig en riskoker. Den har litt mindre isolasjon og må jobbe litt mer, noe som gir større svingninger men gjør seg bedre på benken. Denne gangen var det to andebryst som skulle til pers.

Riskoker

Andebryst er medium godt stekt ved 60 grader og siden riskokeren er litt mer ustabil må man passe litt bedre på hva man setter som mål før kokeren skal skru av varmen. Temperaturen stiger nemlig fortsatt litt etter at strømmen blir kuttet. Man ønsker jo ikke at kjøttet skal bli utsatt for varme over det man har satt som grense men komme så nærme som mulig. For sikkerhetsskyld satte vi den til å kutte varmen på 57 grader.

Ei lita kvil bare.

Når anda er ferdig skal den brunes på skinnsiden slik at fettet blir sprøtt og det krever naturligvis både varme og bittelitt tid, så da gjør det ikke noe at den har litt lavere temperatur når den kommer ut av posen. Den kommer dit den skal uansett. Denne gangen fikk vi vakuumpakket dem på forhånd etter å ha tjuvlånt vakuumpakkeren til svigers. De fikk også en runde med salt og pepper først.

Til and passer veldig godt med en blanding av mandelpotet og jordskokkpure (50-50), med bittelitt fløte, smør og trøffelolje i mosen og ovnsbakts grønnsaker. Sjalottløken trenger 60 minutter på 180 grader under folie, mens små gulrøtter og noen pastinakksticks (med litt honning over) kun trenger 30 grader på samme temperatur. Det betyr at man rent timingmessig får godt med tid til å gjøre det man skal uten å stresse. I stedet for saus valgte vi å øse over den deilige stekesjyen som lå igjen i stekepanna.

I stedet for vakuummaskin har jeg også sett at noen bare bruker ziplock poser noe som sikkert fungerer det også. Egentlig trenger man ikke hverken riskoker eller bryggedingser heller. Hvis du har et godt termometer og en kjøleboks kommer du langt så lenge du klarer å kontrollere temperaturen, men det er klart at det enkleste er jo en sirkulator eller vannbad.

Les også: Verdens beste knafri pizzabunn, slik steker du pizza, slik lager du lammecarre, hjemmelaget tacokrydder. 

Husk også å melde deg på vårt nyhetsbrev

Lammegryte – Server med poteter

Denne gryten lagde vi tidligere i høst når mørket falt på og kulda kom krypende. I mellomtiden har vi hatt så meget å fare med at vi rett og slett ikke har fått satt oss ned for å skrive om den og denne uken kom snøen. Men vi har benyttet tiden godt og fått masse ekstra inspirasjon og fått testet litt forskjellig. Utgangspunktet for denne gryta var noe lammekjøtt vi plukket opp fra Rustadstuen på Bondens Marked i Hamar. Det er forresten et nytt marked nå til helgen. Stykkene var egentlig ment til noe helt annet, men dette ble vel så bra. Kombinasjonen av lam og øl, her med en tørr stout som Guinness og litt tomater er enkel, men varmer om hjertet. Denne har egentlig ganske mye til felles med Lammeskank i Porter, men dette er jo en gryte.

Ingredienser

• 1 kg lammekjøtt
• 2 bokser med tomater
• 2 skjeer med tomatpurre
• 3 selleristenger
• 1 hvitløkfedd (eller fler)
• 5 sjalottløk
• 3 gulrøtter
• 7 sjampinjonger
• 2 bokser med Guinness
• Olje og smør til steking
• Hvetemel, salt og pepper til blanding før bruning av kjøtt

Krydderblanding

• Timian
• Oregano
• Rosmarin
• Salt
• Pepper
• Spisskummen

Rull lammekjøttet i mel!

Det første vi gjør er å blande mel salt og pepper. Det skal være nok til at man kan rulle alt kjøttet i det og danne et tynt lag. Dette gjør som nevnt at man får ekstra smak ved bruningen og det fungerer som en jevning slik at den ikke blir suppete. Det melete kjøttet bruner man i en blanding av smør og olje i en tykk gryte på høy varme, røyken er verdt det og den kan du leve med. Så snart det har fått farge tar man ut kjøttet og setter det litt til side samtidig som man skrur ned temperaturen. Hell løk, gulrøtter, sjampinjonger og hakkede selleristenger i gryta slik at det blir mørt, men uten at det svir seg, så pass på varmen. Ha kjøttet tilbake i kjelen og tilsett tomatene og tomatpureen sammen med to bokser med Guinness. La det stå og kose seg på middels varme i en og en halv time. ØL har mange bitterstoffer og skal helst ikke koke for mye ned, men til en gryte innenfor dette tidsrommet fungerer det helt fint uten at det blir bitter mat av det. Er du en frekkas kan du jo ta en liten klype med brunt sukker i mot slutten.

Her er noen andre godsaker vi gjerne vil vise deg: Chili con carne, Boeuf Bourgogne i trykkoker, Lammecarré – slik gjør du det, eller hva med vår seksjon med gryteretter?

La den putre og kose seg

Larousse Gastronomiqe

I rekken av kokebøker jeg har dratt i hus tror jeg dette er den helt klar feteteste. Det er uansett den med flest sider. Larousse Gastronomiqe er et leksikon. Første gangen jeg så den nevnt var i Anthony Bourdain sin bok Kokkejævler hvor han irriterer seg over udugelige fransktrente kokker som slipper unna fordi de graver opp noe klassisk fransk i nevnte bok. Selvfølgelig begynte bjellene å ringe for fult for meg.

Den er første gang utgitt i 1938 og er svær som en god gammeldags telefonbok og arkene er nok enda tynnere enn jeg husker at de var i telefonkatalogen. Den første utgaven av boka hadde i følge wikipedia få ikkefranske retter men når jeg blar i den nå finner jeg da referanser til alt fra napoletanske pizzaoppskrifter og andre ikkefranske retter.

Boka er ikke som andre kokebøker, men er satt opp som et leksikon og et oppslagsverk, og det er faktisk der den er fantastisk. Det er ingen historirer, ikke noe babbel, bare beinharde lister med oppskrifter, forklaringer og definisjoner. Den oser av trygghet, det er ikke noe tull, det lages slik, og ikke slik. Å åpne den opp er litt som å havne i ormehullet til Wikipedia. Når man dukker opp har man plutselig reist en time eller to inn i framtiden uten at man helt skjønner hvordan.

Denne boka får ikke plass i hylla med de andre bøkene, ikke fordi det ikke er plass til den, jeg kunne ha ryddet plass, jeg bare bruker den så mye at jeg ikke gidder å løfte den ned hele tiden. Den har det bedre på benken på permanent basis.

For å gi noen absurde eksempler; for det er et leksikon, lurer du på hva du kan lage av en hanekam? (ordentlig altså) så finner du svaret. Slår du opp på Cocktail får du en forklaring på hva det er, når det blir servert og ingrediensene på 31 alkoholholdige klassikere og 7 alkoholfrie. Litt fransk diplomati der altså.

Oppføringen om kylling er på nesten 7 sider hvor 4 av dem kun er oppskrifter på forskjellige kyllingretter. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er rundt 12-13 på hver side.

For å trekke fram en kuriositet skriver boken blant annet følgende om Norge: “Gastronomy in this land of fishermen is mainly based on cod, salmon, trout and herring. Fish may be served at every meal, fresh, smoked or salted. Its even eaten at breakfast, which is a substantial meal: Salt or pickled fish, strong cheese, bacon, sauté potatoes, eggs, and various kinds of bread and brioches, eaten with bread and jam. By contrast, lunch normally consist only of sandwiches, especially in town.” De tar jo ikke belt feil gjør de?

For deg som liker fransk mat, er denne et must, og denne er fasiten selv om noen er helt uenig i det.

Her finner du litt om andre kokebøker vi har skrevet om tidligere.

Laks Teriyaki

For noen dager siden kom jeg over en bloggpost om Laks Teriyaki hos theKitchn via iPad appen Zite som rett og slett fristet så utrolig at den ble sittende. Forfatteren har et opphold i japan bak seg og har en ganske troverdig forklaring på hvorfor dette er veldig autentisk japansk mat. Jeg har jo aldri vært der selv, så jeg må jo bare stole på det han har skrevet.

Retten er superenkel, lett og smaker fantasilliastisk. Vi hadde en pakke med Salma backloin i kjøleskapet som gikk med. Kanskje litt råflott å bruke Salma til dette, men det ble jo utrolig godt. En backloin holdt til oss to.

Hvis man skal lene seg litt på den engelske Wikipedia, som jeg gjorde for å lese meg litt opp på Teriyaki, så definerer de det som en “teknikk hvor mat er stekt eller grillet i soyasaus”. I Japan bruker de mest fisk, mens i vesten har vi tatt i bruk kjøtt. Ofte marinerer man fisken eller kjøttet flere ganger i løpet av prosessen.

Soyasausen lager man ved at man blander den med enten sake eller mirin og søter den til med sukker eller honning. Så kokes sausen ned til riktig konsistens før man marinerer. Mirin er en slags hvitvinseddik eller risvin som er veldig søt. For de som som har lagd sushi hjemme et par ganger er den veldig fin å røre inn med litt sukker i risen.

Som man kan lese på theKitchn er det egentlig et hav av muligheter når man har Teriyakisaus som utgangspunkt. Risen kan byttes ut med nuddler, og den er jo fantastisk til Wok. Denne gangen skal vi altså bruke den til laks.

For ordensskyld så fulgte jeg oppskriften til theKitchn for sausen, bortset fra å ta med vegetabilsk olje, så jeg kokte den ikke ned slik man kan gjøre for å få den tykkere. Det prøver vi neste gang! Vi brukte sushiris, den er kortere og bløtere, men man kan jo bruke annen ris også om man heller vil bruke det.

Laks Teriyaki til marinering

Ingredienser
250 gr sushiris
1 salma backloin
1 flaske soyasaus
2 spiseskjeer mirin
2 teskjeer sukker
fisk

Fisken trenger ikke mer enn 3-4 minutter i stekovnen så her må man passe litt på timing. Start med marinaden/sausen. Bland soyasaus, mirin og sukker og rør godt til sukkeret er oppløst. Her kan du også prøve med honning om du har det. Det tror jeg blir enda bedre. Legg fiskestykkene i marinaden, rull de rundt slik at de er godt dekket og sett de i kjøleskapet i alt i fra 30 min til en time. Varm stekovnen til 220 eller enda litt mer om du klarer. Sett en rist så høyt som du klarer og hvor du fortsatt får en ildfast form under. 4-5 minutter før du skal ha inn fisken setter du inn den ildfaste formen slik at den blir varm. Etter at fisken har gått i kjøleskapet er det på tide å begynne med ris. Lag den etter pakken anvisningen på pakken, men pass på at du ikke setter på risen for tidlig. Det er her timing er viktig.

Når du fisken er ferdig marinert er det bare å legge den i den varme ildfaste formen. Det kan sprute litt når marinaden kommer i formen, så pass på. Det at formen alt er varm gir den undervarmen den trenger. Fisk, og da spesielt laks, trenger ikke veldig mye varme lenge, men dette funker. Inn i ovnen, sett på grillelementene i toppen av stekovnen og sørg for at fisken er plassert så høyt opp som mulig. Den skal grilles!

Så, etter de 3 til 4 minuttene så er faktisk fisken ferdig. Dersom du vil ha den enda litt stekt holder det med noen få minutter, det er virkelig ikke mye som skal til før den har blitt for mye stekt.

Vi gjorde det enkelt og hadde litt agurk til etter inspirasjon fra theKitchn som skrev så varmt om de rene enkle smakene. Men fisken blir god så hvis du dropper salma kan man fort jekke opp mengden fisk betraktelig.

Hvis du heller har lyst på noe annet godt med laks kan vi kanskje friste  med laks og rotgrønnsaker, karrilaks med pasta, eller hva med laks, pasta, soyasaus og fløte?

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt?

Eller lik oss på facebook

Ved siden av pizza kan man få inntrykk av at Taco er norges nasjonalrett nr 1. Når butikkjedene skal selge mer kjøttdeig dumper de prisen på tacopakker slik at vi skal handle kjøtt. Man kan mene hva man vil om det, men at vi elsker taco, det er helt sikkert. Det som er litt synd er at mange stort sett benytter seg av tacopakkene, for du og du hvor mye bedre taco blir når man for eksempel lager krydderet selv.

Det er ikke vanskelig og mange har nok det meste de trenger i skapet. Det viktigste krydderet i blandingen er spisskummin for å gi et snev av den kjente taco-smaken. Chilikrydderne kan man justere litt etter hvor sterkt man vil ha det, men selv med 1 ts cayennepepper, chilipulver og litt knuste chiliflak ble det ikke veldig sterkt. Koriander og hvitløkspulver gir litt ekstra fylde i smaken mens salt og pepper blir det bare kjedelig uten.

Krydder til ca 400 gr kjøttdeig

• 1 ss paprikapulver
• 1 ss ts chilipulver
• 1 ss spisskummin
• 1 ts hvitløkspulver eller et halvt presset hvitløksfedd
• 2 ts koriander
• 1 ts chiliflak (knuste)
• 1 ts cayennepepper
• 2 1 ts havsalt
• 1 ts sort pepper
• 1 boks med hermetiske tomater
• 1 neve hakkede basilikumblader

For å få en enda bedre smak pleier jeg å bruke tomatjuice, men siden de flaskene med tomatjuice er litt i overkant av hva jeg trenger har jeg funnet en litt annen metode. Bokser med hele tomater koster ikke allverden. Først heller jeg ut saften tomatene ligger i, så fyller jeg boksen halvveis med vann for å så sirke litt med boksen og helle ut vannet igjen. Tomatene har vært i boksen hele tiden, så man trenger ikke åpne boksen helt opp.

Når det gjelder megden krydder er det viktig å ta hensyn til hvem som skal spise, ikke alle setter alt for stor pris på sterk mat.

Tomatene som er igjen pleier jeg å kjøre i blenderen og fryse. De kommer godt med når man skal lage tomatsaus til pasta eller pizza, så de trenger ikke gå til spille.

Så, hvordan gjør man dette da? Jo på akkurat samme måte som man er vant til fra før. Stek kjøttdeig, bland i krydder (du kan blande krydderet sammen på forhånd) og ha i tomatjuicen. Stek til juicen er kokt inn. Dersom du ikke har hvitløkskrydder kan du presse et halvt hvitløksfedd og ha i når man har brunet kjøttet og skal ha i krydderet. For å få litt mer farge på det pleier jeg å tilsette noen hakkede basilikumblader på slutten.

Spiser du heller pizza på fredager? Slik steker du den perfekte pizzaen.

Kylling på ølboks

Sommeren er på hell og det er ikke mange dagene det har vært fristende å fyre opp grillen, men for de dagene som kommer gjelder det å være forberedt.

En klassiker som er like god hver gang er kylling på Ølboks. Grillkongen Craig kaller den for “Tenkeren” i grillboka si, og sikkert som tom kantine i fellesferien sender Svein Vinofil Lindin ut oppskriften i nyhetsbrevene hver sommer.

Forberedelse
Konseptet er kjempeenkelt. Hvis du bruker frossen kylling, så la den tine i kjøleskapet fra dagen i forveien. Den siste timen kan du la den stå på kjøkkenbenken, da avgir den etter min erfaring ikke så mye veske. Ta en ølboks, helst med mørkt øl, og hell halvparten i et ølglass. klipp så opp ølboksen slik at den er delt i to, på tvers. Ha i hvitløksfedd, urter, løk eller annet som du har lyst til å smaksette kyllingen med i boksen og tre kyllingen over. Snu på boksen og rikk den til slik at kyllingen står støtt.
På utsiden av kyllingen er det viktig å ha godt med krydder, ikke la deg forlokke av enten ferdigkrydret kylling eller ferdige blandinger, lag sjøl. Min basis pleier å stå av salt, pepper og masse paprikakrydder. Til den blandingen supplerer jeg med litt “Roasted paprika”, chiliflak eller cajenepepper, spisskumin, oregano, provance-krydder eller andre ting jeg måtte ha i skapet.

Hvordan steke
Hvordan du steker denne har mye å gjøre med hva slags grill du har. Har du en kullgrill er det lurt å legge kull i en god runding slik at det er mest trøkk på kullet i utkanten av grillen

Kylling avgir en del deilig kraft når det stekes, og den vil vi ikke la gå til spille. Siden den også må stekes på indirekte varme kan man slå et par fluer i en smekk. Dersom man finner aluminiumsbrett på butikken som er egnet kan det fungere. Jeg pleier å brette opp aluminumsfolie slik at det blir en slags kopp, men den er ikke lett å dra av uten å helle all kraften over grillen. Det er forresten litt skummelt, for da står flammene, og det liker vi ikke.

Steketiden avhenger litt av hvor god grillen din er, men når kyllingen nærmer seg 70 grader pleier jeg å ta den ut for å la den hvile seg litt. Sist tok det litt i overkant av en time å få kyllingen ferdig, så med mindre du har på følelsen at noe holder på å gå galt må du kjempe i mot alle instinkter og la lokket sitte på grillen de første 45 minuttene. Matprat som skal ha peiling på kylling skriver at en hel kylling på 1,2kg bruker 1 time og 15 minutter på å nå 68 grader (bryst) på 180 grader. For å gjøre det enda mer spennende blir kyllingen bedre jo lengre tid du bruker på å få den opp til riktig temperatur, så her er det opp til hvor flink du er med temperaturkontroll som avgjør hvor saftig den blir.

Riktig nok får man ekstremt god hjelp av ølet som damper kyllingen fra innsiden og setter en elefantasilliastisk god smak på kjøttet. Før du klipper opp kyllingen er det viktig at den får hvile seg minst 3 minutter.

Server i form med annet digg

Tilbehør
Dette er en røff rett og den blir enda bedre med maskuling tilbehør. Kylling og Chorizo er jo en slager, og fra bildene ser du sikkert at vi hadde Bratwürst til. Det høres kanskje rart ut men kraftige pølser gjør seg fantastisk sammen med det møre og litt mildere kyllingkjøttet. Av poteter er jo råstekte poteter, eller potetbåter stekt i ovnen tøft til. La potetene stå litt lengre enn vanlig slik at de blir litt brune i kantene. For å mildne det litt kan man servere en frisk salat med en dressing av rømme eller yogurt.

Server en iskald øl til.

Dersom du vil lage noe annet av kylling kan vi anbefale coq au vin, coq au biere, eller kanskje en kyllingsuppe? Sjekk også hva vi skrev om kokeboka BBQ – Glødende godt fra grillen

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt?

Eller lik oss på facebook

Bergensk fiskesuppe

Anettes besteforeldre er beinharde bergensere og når de er hjemme på Hamar gjelder det å diske opp for tiden de er borte og nyter solen i Spania. Og hvem andre kan dømme om en fiskesuppe av type bergensk er noe tess enn bergensere av nevnte type? Jeg bare spør! De forsynte seg to ganger, så da tenker jeg at suppa ble godkjent. Bare slik at vi har formalitetene i orden.

I denne oppskriften har jeg tatt utgangspunkt i Tom Viktor Gausdal sin oppskrift i Husmannskost men har justert noe. Suppa er jo ordentlig husmannskost. Sei er jo ikke den dyreste fisken og resten av ingrediensene er jo egentlig begrenset. Man kan sikkert også supplere grønnsakene med purreløk, løk eller stangselleri. Noen vil kanskje også bruke Rømme i stedet for fløte, men ærlig talt, blir ikke alt bedre med fløte? Eller Bacon? Bacon kan man jo også ha i, men disker man i for meget med råflotte ingredienser er det vel kanskje ikke husmannskost lengre. Etter min mening er denne suppa best i all sin enkelhet.

Faktisk liker jeg den så enkel at jeg ikke gidder å koke fiskekraften selv. Hvilke av dagens husmenn har tross alt tid til å koke kraft av fiskehodet? Der hvor pakken med fiskebuljong sier 1 terning pr halv liter sier bruker jeg en ekstra på 1,5 liter. Da blir det litt mer smak.

Ingredienser

• 900 g ben og skinnfri sei
• 40 g smør
• 40 g mel
• 1 ts eddik
• 1 ss sukker
• 1,5 liter vann
• 4 buljongterninger med fiskekraft
• 3 gullrøtter i skiver
• 1 liten knoll med sellerirot i små biter
• 1 pakke fløte
• 2 eggeplommer
• Ferske urter som persille eller oregano

Siden jeg ikke er redd for å bruke redskapene jeg har på kjøkkenet, bruker jeg faktisk tre kjeler for å lage denne suppa så det skal gå så raskt som overhodet mulig. Man kan jo gjøre det enkelt også, men har man dårlig tid må man stå på. Det første jeg gjør er å koke opp en kjele med vann. Når den koker trekker jeg kjelen av plata og har fiskebitene oppi med lokk på. Den skal bare få stå og trekke. I kjele 2 koker jeg opp kraft fra buljong. Så snart den er klar starter jeg med kjele 3, det er her suppa skal ende til slutt. Lag jevning og før smøret og melet rekker å brunes er det bare å øse over litt av fiskekraften og røre ut, en til to øser om gangen. Siden kraften alt er varm tar det ikke fryktelig lang tid å få dette opp til kok når all kraften har blitt rørt ut i jevninga. Det er det samme prinsippet som når man lager risotto. Lemp i grønnsakene og la de bli møre før du følger opp med sukker, eddik (forsiktig, ikke for mye!) og en pakke med fløte. Smak til med litt pepper. Rett før du fisker ut fisken (he-he) og har den i hovedkjelen rører du inn to eggeplommer så det blir litt tykkere suppe. Helt til slutt er det fint å røre inn litt ferske urter. Oregano er kanskje ikke vanlig i fiskesuppe, men jeg hadde litt i en fersk plante som stod i vinduet og det fungerte helt greit.

Anettes besteforeldre - Gerd og Henry - Foto: Stian Grindvoll

Her kan dere se hvor flotte de to bergenserne så ut i bryllupet vårt i fjor sommer. Bildet er tatt av Stian Grindvoll. Dersom du heller har lyst på en fransk fiskesuppe kan kanskje bouillabaisse friste? Det var husmannskost i Frankrike i gamledager. Her har vi også noen andre spennende fiskeoppskrifter.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt?

Eller lik oss på facebook

Lammecarre

Disk opp med lammecarre hvis du vil imponere gjestene skriver både Matprat og Ultra-butikkene om Lammecarre og jammen har de rett. Dette er noe av det enkleste jeg har laget på lenge med et så bra resultat. På harryhandel i sverige plukket vi nylig med oss to pakker med totalt 4 lange stykker ferdig trimmet kjøtt. Hvert stykke hadde 8 ribben og 4 ben holdt til en porsjon.

Jeg har lest litt om lammecarre tidligere uten å hatt anledning til å prøve meg på det så når jeg fikk sjansen var det på tide å lese seg opp på nytt. Jeg falt for en kombinasjon av måten Gordon Ramsay lager det her og oppskriften som er beskrevet i Larousse Gastronomiqe (kommer en post om den senere). Tilbehør; potetmos og ovnsbakt squash, paprika og løk med rødvinssaus.

Dette var en veldig god måte å gjøre det på når vi fikk gjester og har mer enn nok i huset å ta oss av. Det meste kan gjøres klart en stund i forveien og det er bare å sette i gang med lammet når gjestene har kommet halvveis ut i forretten. Dersom ovnen er varm kan du regne drøye 35 minutter i tid for å tilberede lammecarré.

Som Gordon Ramsay sier i videoen; “no color, no flavour”, så etter at stykkene har fått godt med salt og pepper på er det bare å brune dem i stekepanne med olje. Jeg pleier ikke å være forsiktig når jeg bruner stykker på denne måten, enten det er til Coq au vin, eller lammeskank. Ta heller ut batteriene i brannvarsleren. Bare ikke glem at de skal brunes, ikke stekes, og batteriene skal i varsleren igjen.

Når alle stykkene er brunet ferdig på alle kanter legger man dem med fettsiden ned og putter de inn i stekovnen på 240 grader i 10 minutter. Det letteste er egentlig å bruke en ildfast form eller lignende til dette. Jeg gjorde det litt enklere enn Gordon Ramsay og dekket stykkene med en urteblanding bestående ferske urter av timian, persille og oregano etter å først ha penslet de godt med dijonsenep. Så skal de med fettsiden opp i ovnen i drøye 7 minutter, nå med litt lavere temperatur (220 bør være bra). Til slutt skal de få hvile i 8 minutter. Mine ble litt over medium noe som egentlig ble helt perfekt. Hvis du har et steketermometer kan du følge med og da kan man regne medium på 72 grader.

Bakte grønnsaker er egentlig perfekt for dette, for det tar ca 30 minutter i ovnen på samme temperatur. Når jeg satte i gang med bruningen gikk grønnsakene inn nederst i ovnen, og når kjøttet ble tatt ut for å hvile satte jeg grønnsakene høyt og skrudde over på grill slik at de også fikk litt farge. Til 6 personer brukte jeg 2 squash to paprika og en løk. Alt i grove skiver og store biter. Easypeasy. Potetstappe holder varmen om man er forsiktig og da er det bare å koke opp sausen igjen til servering. Sausen var forøvrig helt misslykket. God på smak men jeg mistet helt fokus på den og som man kan se av bildet ble den tynn og sølete. Når jeg oppdaget det var det for sent å gjøre ne særlig med til at jeg rett og slett bare ga F. Rookie mistake, men de skjer

Recipetips.com gir følgende steketid og steketemperatur for lammecarre på en kilo ved 162 grader. Jeg vet ikke helt hvor god tiden er men temperaturene syns jeg av erfaring skal stemme bra. Husk å ta ut stykket en stund før de når ønsket tempertur fordi de kommer til å stige litt etter at man har tatt stykkene ut av ovnen.

• Rosa – 62 C – 30 minutter
• Medium – 71 C – 35 minutter
• Helt stekt – 76 C – 40 minutter

Lammecarre er easy peasy og man kan variere med en hel masse herligheter. Hva er ditt favoritt-tilbehør?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få mail når vi oppdaterer bloggen med nye fristelser!

Eller lik oss på facebook

Leftover Wine by spwelton@flickr by-nc-sa

Nå som det er sommer og mange har ferie er det ekstra lett å åpne en flaske vin og sette beina høyt på kvelden. For oss som ikke alltid blir ferdig med flaska før det er kveld kan det være irriterende å se restene gå til spille når man heller ikke rekker å fullføre flaska dagen etter. Noen bryr seg nok katta og får det i seg på trass, men det finnes langt bedre måter å behandle vinrestene på. På den måten kan man bruke restene til noe fornuftig og heller åpne en ny flaske hvis man skulle få lyst til det!

Sett den i kjøleskapet og bruk i maten
Den enkleste måten er å spare en vinflaske med skrukork og helle restene over på den og lagre den i kjøleskapet. Vår erfaring er at vin holder seg ganske godt i kjøleskapet i et par uker for matlaging. Det har også hendt at flaska har stått litt i det lengste laget, men når vi da har blandet det med rester av nyere dato har vi sluppet unna ganske lett. Det aller beste trikset med kjøleskapslagring av rester skal være å fylle vinen på et lite glass som er bittelitt mindre enn mengden vin du skal ta vare på. Da blir det helt lufttett og i kjøleskap skal den da holde seg helt fin i opp til en uke. Da mener de fin, som i drikkende fin.

Kork den musserende
Dersom du har en flaske med musserende du vil ta vare på er uansett et godt tips å kjøpe egne korker og la de stå på flaskene. Disse korkene koster ikke mye og er helt geniale. Vi setter på våre korker rett etter vi har fylt opp glassene bare for å bevare så mye bobler som mulig utover middagen. O lykke den som kan bruke litt tørr musserende i maten!

Fryse det ned som isbiter
Et annet godt triks for å redde rødvinsrestene er å fryse det ned som isbiter. Da har man alltid noen små terninger tilgjengelig som man kan tilsette sauser, gryter, risotto osv. Da kan det være en god ide koke ned vinen litt slik at den blir mer konsentrert. Da fordamper også noe av alkoholen og vinen blir enklere å fryse. De blir da som et slags hemmelig våpen man kan slippe ned i maten når som helst for å legge lista bittelitt høyere.

Sunday Sangria by rwentechaney@flickr by-nc-sa

Andre ting du kan gjøre:

Lage eddik – Vi bruker ikke mye eddik, og det lille vi bruker har vi handla på butikken, men dersom du er veldig gira er det et tips.

Sangria – Spansk sommerpønsj som er perfekt for varme sommerkvelder. Hell vinen i en mugge, ha i litt oppskåret frukt, litt kanel, sukker, litt brandy og en dæsj farris med sitrussmak eller sprite. Ingen vil merke at vinen du brukte er fra forrige uke, og du vil glemme det selv. Dessuten sier ryktene at den beste sangriaen er den du lager selv.

Rødvinsdrops – Jeg prøvde meg på dette for en stund siden og de ble faktisk ikke så værst. Bloggposten om det var det værre med. Kok ned vin og lag drops på vanlig måte. Prøv også med litt pepper i, det hever smaken!

Her er noen tips til retter hvor du kan komme til å trenge vinen du har spart: Coq au vin, Boeuf Bourgogne, Risotto, Lammelår med rødvinssaus, Rypemiddag med rypesaus og Stekt torsk med rødvinssmør.

Så nå må vi på Indre Østland bare vente på at sola skal komme og motivere oss for til å åpne vinflaskene på varme sommerkvelder. Hva er ditt beste tips for vinrestene?

En regntung helg trengte en litt verdig avslutning og etter å ha sett lenge nok på den flasken vi sparer vinrestene på var det bare å brette opp ermene. Vi har kanskje skrevet om Boeuf Bourgogne tidligere men vi måtte jo teste det i trykkokeren! For dette er en av de aller beste rettene man kan lage for å få opp humøret, og med trykkokeren så tok det 1 og en halv time med koking i stedet for 4 som det fort gjør uten. Prosessen er jo egentlig helt lik med trykkoker som uten, bortsett fra at man med trykkoker må koke ned kraften litt på slutten. Som du kan se av ingredienslisten så krever det egentlig ikke mye. Kjøtt, vin, bacon, litt sopp, løk og ferske urter. I tillegg hadde vi en liten gulrot som lå og slang i kjøleskapet med noen stenger stangselleri, de fikk være med på festen.

Ingredienser til 2

• 600 gram mørbrand
• 120 g bacon
• 3 champignon
• 1 liten gulrot
• 2 sjalottløk
• 3 stenger med stangselleri
• 1 flaske med rødvinsrester
• Ferske urter

Før jeg setter i gang med å brune kjøttstykkene i olje og smør pleier jeg å kutte opp alle grønnsakene slik at de er klare. Noen pleier å vende kjøttstykkene i mel før de brunes, men det pleier jeg nesten bare å gjøre med kyllingkjøtt som når jeg lager Coq au vin. Når kjøttstykkene er brunet så ta dem ut og start stekingen av bacon, etter det kommer løk og sellerirot og sopp helt til slutt. Hell på med vin og dump i kjøttstykkene. Bind sammen en kvast med ferske urter og legg i sammen med nykvernet pepper. Sett på lokket og kok opp så det blir trykk. Når det er klart er det bare å skru ned temperaturen så trykket holder og la det stå i en time. Etter en time trekker jeg kjelen av plata og slipper ut trykket igjennom ventilen til jeg kan skru av lokket. Så må kraften kokes ned i en halvtime og hvis man har, så kan man tilsette litt maisennajevning.

Server med kokte poteter og hvis du har, et glass rødvin.

Les også hvordan du lager Boeuf Bourgogne uten trykkoker, eller om Coq au vin, eller kanskje du heller vil bruke Øl og lage Coq au bierre?

Rett fra grillen, beklager det dårlige bildet

Når man er lei av pølser og kjøtt på grillen er det ikke noe annet å gjøre enn å trekke fram fisken. Men hvilken? Min favoritt for øyeblikket er en av de styggeste men kanskje også den mest undervurderte av fiskene langs norskekysten, Steinbiten. Når jeg lager det på denne måten får vi også fri fra poteter, potetsalat, ris, pasta og alt det andre som rir middagene i hjemmet. En halv squash og litt asparges til, og det er mer enn nok mat. Spesielt de søte små tomatene gjør seg godt på grillen som dette framfor de store sure tomatene man bruker ellers.

Ingredienser for 2
600 g Steinbitfillet
10-12 Perletomater
6-8 Piccolotomater
1 Paprika
1 Lime
Litt Olje
Pesto
Pepper
Squash og asparges som tilbehør

Legg en fillet i aluminiumsfolie og stryk over godt med pesto. Til to fileter går det fort nesten et halvt glass. Hell over litt olivenolje, 5-6 delte perletomater, 3-4 piccolotomater og en håndfull paprikabiter. Den store lykken oppstår i det man drysser over litt revet limeskall og klemmer litt limesaft over. Ikke vær kjip. Kvern over godt med svart pepper over.

Mange er kanskje mest vant til å pakke inn fisken i folie før man legger den på grillen, men det trenger man ikke med denne. Sleng den på grillen med litt under middels varme og legg over lokket. Når fisken nærmer seg ferdig kan man skru opp temperaturen litt ekstra en kort periode. Til denne pestomarinerte fisken passer det perfekt å grille en squash som har fått en omgang med olje, litt salt, pepper og paprikakrydder og noen asparges.

Les også: Boulliabaisse til sommerkvelden, Kokebok: Laks fra hverdag til fest – Paula Ahlsén Söder og her er alle våre fiskeoppskrifter samlet

Boulliabaisse

En rett jeg har hatt lyst til å lage en stund er Boulliabaisse. Den har ligget i listen og ventet i flere måneder, så når det først ble både tid og mulighet var det bare å gi gass.

En av de første møtene jeg hadde med boulliabaisse var på middag på Brasserie France i Oslo med en av direktørene hos min tidligere arbeidsgiver, som på grensen til hånlo av at jeg valgte noe annet på menyen enn nettopp boulliabaisse. Det kan ha noe med at han mener det er der du får den servert best i hele Norge. Jeg har vondt for å ikke tro at han vet hva han snakker om. Han pleier nemlig å ha rett.

Denne fantastiske fiskesuppen stammer egentlig fra gamle Hellas, men den vi kjenner i dag kommer fra Marseille. Den var en middag fiskerne lagde av den billige fisken som de ikke fikk solgt til restaurantene sammen med hvitløk og fennikel. Tomatene skal ha blitt tatt opp i det gode selskap etter at retten ble introdusert for det nordamerikanske kontinentet. I følge de som kan dette skal det være minst 5 typer fisk i en skikkelig boulliabaisse, og i Marseille skal det være minst syv, og da teller man ikke med skalldyr. Man må jo ikke ha så mange typer fisk i, men det er det som er så fint med den, du kan velge den beste sjømaten som er tilgjengelig til enhver tid. Uansett blir det mer spennende jo flere fiskesorter du får i. Jeg bruker vanligvis hvitvin og godt med aniskrydder, men hvis du skulle ha litt Pernod eller Ouzoså er det enda bedre.

Boulliabaisse

Forslag til ingredienser for 2

• 20 Blåskjell
• 230g Uerfilet
• 200g Laksefilet
• 220g Kveitefilet
• 2 store reker (aner ikke hva slags type)
• Litt vanlige reker
• 1 Boks med hakkede tomater
• 2 Store skjeer med tomatpurree
• 1 Hakket løk
• 1 Hakket fennikel
• 3-4 hvitløkfedd
• 2 Hakkede selleristenger
• 1 Kort purreløk
• 4 dl Hvitvin
• 1 gl med Fiskefond
• 2 ts Stjerneanis
• ½ts Timian
• 3-4 Laubærblader
• ½ts Paprikakrydder

Jeg har samlet litt ingredienser og framgangsmåter fra flere forskjellige oppskrifter, både norske og engelske, og den ble egentlig veldig god. Ingredienslisten over er hva jeg brukte til 2 personer. Hvis du alt har en annen fiskekraft du helle vil bruke er det ett fett, men dette blir ganske bra. Det første man bør da er å starte med å pille reker. I stedet for å kaste rekeskallene sett de til sides og kok de opp med 8 dl vann og glasset med fiskefond. Jeg fant aldri ut hvor mye den fiskefonden skulle blandes ut med, så jeg brukte hele glasset. Totalt kokte vel vannet med rekeskallene i drøye 15-20 minutter før jeg silte de av.

Her har du flere suppeoppskrifter

Så er det bare å gå løs på grønnsakene. Varm opp ei gryte med litt olje og ha i grønnsakene til de er gyllne og fine, pass på at det ikke svir seg. Så går vinen (eller pernod) og krydder i kjelen og lar det få frese og kose seg litt før man har i tomatene et par minutter og tar i fiskekraften helt til slutt. Dette skal få stå og småkoke i minst 35 minutter.

Etter 35 minutter kan du enten bruke stavmikser eller blender for å kjøre suppen. Hvis du ikke lager så mye, eller har stor blender fungerer det fint, men en stavmikser kan være like greit for å unngå mye søl. Det er i det minste min erfaring fra andre supper. Så presser du ut blandingen gjennom en sil slik at du skiller ut de purerte grønnsakene.

Til det neste steget brukte jeg en stor, dyp og fin stekepanne men du kan like gjerne bruke en stor kjele. Start med de store rekene og stek de i olje på god varme så de blir klare, så hell over fiskesuppen og senk fiskebitene og blåskjellene i panna. Det er utrolig gøy å se blåskjellene åpne seg sakte med sikkert Dette skal bare trekke, så her må man ikke glemme temperaturen. Helt mot slutten skal rekene i, dersom de blir liggende for lenge blir det bare smakende  Fisken blir utrolig fort ferdig og når du syns den enda har litt igjen er det på tide å trekke panna av stekeplata. Ikke glem at stekepanna og suppa er fortsatt varm, så fisken skal få litt mer tid til å bli ferdig.

Når retten skal serveres skal man vel egentlig etter regelboka først legge en brødskive på tallerkenen, helle kraften på brødet og så legge fisk over, men det gidder ikke jeg. Hiv innpå! Uansett er det godt med litt lyst og dyrt brød til.

Hva er din fiskefavoritt en sommerkveld?

Lyst til å lese noe annet spennende til sommerkveldene? Slik griller du en hel gris!

Trykkoker fra IKEA

I dag falt jeg for fristelsen og skaffet meg en trykkoker. Det er bare en enkel og billig en fra IKEA, men den skal nok gjøre nytten for seg med sine 6 liter. Nå har jeg rett og slett lest og hørt nok om denne dingsen via hobbykokken.no og hans skriverier, og senest etter at min tidligere klassekompis fra videregående Fredrik la ut et bilde og denne lenken til en oppskrift med video i går kveld. Sjekk videoen, hvis ikke den er inspirerende er ingenting det!

Jeg har ikke helt for meg enda hva jeg skal lage først, men jeg vet at jeg gleder meg veldig! Takk til Amund og Ingvild som tok den med til oss når de var innafor på handletur! Det skal komme dere til gode også, jeg lover!

Har du en trykkoker fra før? Hva er din favoritt? Har du ikke? Vi vil fortsatt vite hva du kunne tenkt deg å lese om! Kommenter under.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt? Gjør det nå!

Quiche

Når man skal ha gjester på besøk kan man ikke stå på kjøkkenet. En rett som i sin særdeleshet er perfekt i en slik stund er Quiche. Norske Wikipedia oppsummerer det flott med ”… er en pai laget av egg og fløte i butterdeigsform. Andre ingredienser som kjøtt eller grønnsaker tilsettes ofte eggene før quichen stekes”.

Mange kjenner kanskje til Quiche Lorraine, som egentlig er en helt spesiell versjon av quiche med bestemte ingredienser og hvor matpolitiet sier at ost ikke hører hjemme. Egentlig bestod Quiche Lorraine av bare eggeplommer, melk eller fløte og røkt bacon (hvis du da legger til løk får du forresten Quiche Alsacienne). Men nå inneholder de fleste oppskriftene jeg har funnet av Quiche Lorraine ost, og slik er det når vi lager den også. Quiche er opprinnelig en tysk rett, og navnet kommer av ordet Kuchen som betyr kake, men blir i dag regnet som en fransk rett.

Hva man har i selve quichen er opp til hver enkelt, og det kan nesten like gjerne være en fantastisk resterett. Egg, melk/fløte, ost, litt kjøtt og noe grønt eller litt sopp og du er innafor. Et hemmelig triks vi har plukket opp er å rive litt muskatt og ha i røra. Vi pleier også å kutte til litt broccolibiter og ha i, men man kan like gjerne ha i litt spinat. Til den vi tok bilder av hadde vi også i litt sjalottløk. Av ost pleier vi å bruke Jarlsberg, for det blir best om man får litt smak har vi en klump med parmesan river vi det over også. Vi har alltid litt Norwegia i kjøleskapet, men de gangene vi har falt for fristelsen til å bruke det har vi nesten følt oss litt snytt. Annen ost som kan være ufattelig godt å ha i er noen klumper med blåmuggost. Hvis man skal dele opp myke oster til å ha i mat er et godt triks å bruke gaffel for å presse fram noen mindre biter framfor å skulle skjære eller rive løs ost. Da får man også mer overflate på osten.

[Show as slideshow]

Ingredienser bunn

• 150g smør
• 200g hvetemel
• 2ss vann

Ingredienser fyll

• 150g bacon
• 150g sjampinjong
• 4 egg
• 2 ½ dl fløte
• 200g jarlsberg
• ½ts pepper
• litt revet muskat
• 1 finhakket hvitløkfedd

Start med bunnen først. Det er best om den får stå en time eller to i kjøleskap før man knar den ut i forma så den kan forberedes litt på forhånd. Start med å dele opp smøret i klumper og bland sammen mel smør og vann og kna det sammen til en deig. Etter den har fått seg en hvil og satt seg i kjøleskapet er det bare å presse og kna den ut i en paiform og prikke den med en gaffel. Så skal den steke 15 minutter på 200 grader nederst i ovnen.

Glad i Bacon? Her kan du se alle våre oppskrifter med bacon!

Mens bunnen steker i ovnen så stek bacon, sjampinjong og hvitløk lett i en stekepanne. Hvitløken skal bare bli lun så den kan man ha i helt til slutt. Hvitløk svir seg lett og da blir det ikke så godt som vi vil ha det. Visp sammen fløte og egg. Hvis du vil ha en luftig pai hjelper det å ha vispe inn litt luft i røra, og bland inn pepper og litt revet muskat. Vend inn ost, bacon og sjampinjong eller de andre ingrediensene du ønsker lett i røra. Selv om retten er veldig restevennlig og allsidig med tanke på hva du kan fylle den med er det viktig å huske på at man ikke skal fylle i alt for mye. Skal du ha i noe annet i bør du ta noe annet ut. Men bacon, det skal du være forsiktig med å ikke ta med i det hele tatt.

Normal steketid er ca 35 minutter på 175 grader på bare undervarme og du må selv se når den er ferdig, og det vet du at den er når den begynner å reise seg.

Nettopp dette med undervarme og å se når den er ferdig er ganske spennende. Vi fikk i februar to av bøkene til matforskeren Hervé This og i boken Molecular Gastronomy tar han for seg quiche i et eget lite kapittel. Her skriver han at ”The cooking must stop when the quiche begins to rise” og forklarer tegnet som følger: Utgangspunktet er at man ønsker at quichen skal være perfekt fuktig eller ”Chevelotte” som han refererer til. En eggehvite som veier 30 gram inneholder 27 gram med vann. Denne mengden med vann kan generere mer enn 30 liter med damp og det gir muligheter. Som eksempel bruker han når man steker speilegg, kan man se at eggehviten hever seg når den kommer i panna. Det er det punktet hvor det har kommet en hinne over eggehviten og den får varme fra undersiden, da tar dampen som blir forhindret av å komme ut og løfter selve eggehviten. I Quiche har man stort sett fett, vann og proteiner. Proteinene koagulerer som et resultat av stekingen og binder seg sammen  til å bli en gel som holder på vann og fett. Jo mer vann jo mer gel. Når quichen begynner å puffe seg opp er vannet på vei ut og quichen begynner å stivne og begynner å bli ferdig. Men det er altså bare en målemetode når den er stekt på undervarme. Hvis du er redd for at den skal være for bløt så er det viktig å huske på at noe av vesken kommer til å fordampe også etter at den er tatt ut av ovnen.

Slik lager man altså quiche og ser at den er ferdig når den reiser seg i ovnen.

Hva er ditt favorittfyll i pai? 

Pizza er noe av det beste vi vet og vi eksperimenterer stadig med nye måter å sette sammen og komponere pizzaen. Men samtidig som vi varierer med topping og oster så er det noen ting som blir best om man gjør det likt hver gang. Eller la meg si det slik, ikke varierer like mye. Vi har nå igjennom tre poster gått igjennom våre beste tips på pizzabunn, tomatsaus og topping og helt til sist steking av pizza. Tidligere har vi også skrevet om pizza på grillen.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt? Gjør det nå!

For å oppsummere har vi litt veldig stor fan av knafri pizzabunn, den er litt sølete og bløt, men krever veldig lite jobb og blir ekstremt god. Den er en sikker vei til tynn italiensk pizzabunn. Essensen er å blande sammen de tørre ingrediensene først, ha i vann og la det stå i 18 timer med folie over. Hvis vi ikke har så god tid så bruker vi oppskriften som Jan Vardøen har skrevet om i sin bok Pizza Paradiso. Et annet enkelt triks som kan løfte pizzaen til nye høyder er å bruke riktig mel. Pizzamel til selve deigen, også kan man bruke et triks med durumhvete på benken når man strekker ut pizzaen. Da glir den lettere og er enklere å jobbe med. Du finner begge meltypene i butikker som har litt større utvalg en de enklere kjedene. Ikke koster det skjorta heller.

Her kan du lese om hva du trenger og hvordan du lager knafri pizzabunn.

Tomatsaus

Når vi lager pizzasaus så lager vi masse på en gang, kjører den i blenderen så den blir tynn og fin også fryser vi alt som vi ikke bruker. Å ha litt pizzasaus i fryseren er supert når man ikke har tid. Tin sausen og kok den opp så er den bare å hive på pizzabunnen. Det er lurt å koke opp tomatsausen, for kald tomatsaus på pizzaen som skal inn i ovnen er en dårlig ide. Da tar stekingen lengre tid, og det vil vi jo ikke.

Her er våre tips for pizzasaus og topping til pizza.

Øverste rille

Helt til slutt er stekingen, her er det høy temperatur som gjelder. Glemt alt du har plukket opp fra grandiosapakken og få opp tempen. Ikke la deg lure av ferdigproduserte pizzasteiner, men ta en tur til en byggevarehandel eller noen som selger stein til hager og kjøp termostein som man bruker til å bygge ovner. Varm dem opp sammen med ovnen og la dem stå inne i en time for maksimal effekt. Sett alt høyt i ovnen slik at du utnytter stekeovnen maksimalt. Vi som ikke har en steinovn på kjøkkenet må bruke de triksene vi kan for å få mest ut av de verktøyene vi har.

Her kan du lese våre tips til pizzasteking.

En nært beslektet rett til pizzaen vi har vært innom tidligere er flammkuchen, som er pizzabunn med creme fraiche, bacon og løk. Skeptisk? Det behøver du ikke være. En ide vi har hentet fra en annen blogg er pære og blomkålpizza.

Pizza!

I serien om pizza har vi nå kommet til selve stekingen av pizza. Som så mye annet ved pizzaen plukker vi nordmenn mye opp fra pizzapakkene. Selv har jeg vært vant til å steke pizzaen på 220 grader i 10 til 15 minutter for å så la den stå litt til så jeg skulle være sikker på at den var ferdig. Vi har også eksperimentert litt med steking av pizza på grillen.

Her kan du lese de forrige postene om tynn knafri pizzabunn og topping og tomatsaus til pizza. Vi har også laget en samlepost med oppsummering av triks for pizzabaking for hvordan du skal lage verdens beste pizza.

Husk også å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Jeg kom inn på dette temaet etter at jeg hadde lest litt om steinovner til brødbaking og lot meg lede ned i kaninhullet. Det viser seg nemlig at den beste pizzaen blir stekt på ekstremt høy varme. Spesielt undervarmen er essensiell for å få en sprø bunn. Ideelt sett skal pizzaen stekes bare et par sekunder, så her er det klart at man trenger mer varme enn man klarer i en husholdningsstekeovn! Jeg fant en video fra en liten kjede i Minneapolis som har pizzaovner slik de har i Napoli. De skryter av ovnene gjør over 420 grader noe som ikke er vanskelig å tro på når man ser hvor raskt det går å steke pizza i dem.

Men hva gjør man da, når man har en helt ordinær stekeovn som gjør nesten 250 grader ”på flatmark”? Det første jeg tenkte på var selvfølgelig  pizzastein. Jeg har tidligere sett Jamie Oliver rusle rundt i hagen og plukke opp en fin flat stein han mente ville være perfekt til å steke pizza på. Hans eget merke har også en pizzastein som selges på Jernia til i overkant av 200 kroner, men den er liten og tynn og ser ganske så teit ut med de håndtakene.

Ildfaste fliser (kjøp tykkere om du får tak i)

Etter å ha fundert litt kom jeg på at jeg hadde kjøpt inn noen litt tykkere ildfaste fliser til grillen Helga for å fordele litt kull til når jeg skal grille gris på henne. Disse passer utmerket for å magasinere opp litt varme og kostet med 14 kroner stykke. Skal jeg steke mye pizza legger jeg to lag og lar de varme seg opp i minst en time på maksimal varme. Dersom du skal ut å handle vil jeg anbefale deg å spørre etter enda tykkere sten og få den kappet til så du kan legge et fint og stort lag på en rist i ovnen din. Da kan du magasinere opp enda mer varme.

Øverste rille

Vi har ingen pizzaspade, så jeg legger pizzaen først på stekebrett og legger denne opp på de varme steinene som er plassert på enten øverste eller nest øverste rille i ovnen. Stekeplata er ganske tynn så det går greit. På bildene kan dere se at jeg har lagt dem på øverste, men siden jeg ikke klarer å få nok varme i ett lag med stein så fungerer det best med litt mildere overvarme og litt lengre tid på nest øverste rille. Dette er noe man må prøve seg fram til med sin egen ovn. Det beste er selvfølgelig å legge pizzaen rett på steinen med en pizzaspade. Hvis du har det må du passe på at du ikke legger inn ny pizza før steinen har fått varmet seg litt opp igjen på de neste rundene. Vi forsøkte med litt provisoriske spader, og det er lite som er mer irriterende enn pizza som sitter fast i varme steinfliser når man er sulten og har gjester.

Man får plass til en pizza på toppen

Så husk, pizzaen stekes best på høy varme, trikset er å få varmen så intens som mulig for pizzaen. Da må du også ha en tynn bunn og her kan du lese litt om den beste pizzabunnen vi vet om. Du må jo også ha noe topping på pizzaen og den forrige posten i serien handlet nettopp om pizzatopping og pizzasaus. Er du tøff kan du jo også steke pizza på grillen.

Å tilberede denne ørreten er svært enkelt. I dag brukte jeg følgende ingredienser;

• 1 ørretfilet per snute
• 1/2 sitron
• Frisk persille
• Godt smør
• 2 klyper Maldonsalt
• Kvernet pepper

Sett stekovnen på 200 grader. Ta et godt stykke aluminiumsfolie. Start med noen klatter smør midt på folien, legg så lagvis i følgende rekkefølge; Persille, ørret, salt, pepper, smør, sitronkjøtt, persille, ørret, salt, pepper, smør, persille. Det vil se ca slik ut da alt er stablet sammen;

Press så over godt med sitronsaft og pakk alluminiumsfolien godt sammen. Her er det viktig å lukke alle hull slik at fuktigheten ikke siver ut. Det har jeg prøvd en gang tidligere, og det ble utrolig tørt og smaksløst.

Stek pakken på nederse rille i ca 25 minutter.

Personlig synes jeg kokte poteter, flatbrød, rømme og agurksalat er et “must” til rød fisk. For å lage agurksalat til to personer trenger du følgende:

• 1/2 agurk
• 2 ss edikk
• 1 dl vann
• salt
• sukker

Skjær agurken i tynne skiver (bruk gjerne ostehøvel). Legg så skivene i en skål og salt agurken litt. La dette trekke i noen munutter mens du lager en lake av edikken og vannet. Smak til med sukker. Skyll saltet av agurken før du tilsetter laken.

En slik “fiskepakke” kan også varieres i stor grad både med ulike urter og smakstilsetninger og ulik fisk. Pakkene er også perfekte å slenge på grillen! Den hele ørreten som jeg ikke fant denne gangen må nok spares til en varm sommerdag på terrassen med en godt glass hvitvin til!

Laks fra hverdag til fest

Vi tar en ørliten pizzapause og fortsetter med litt kokebøker. Hva kan vel passe bedre på 17. Mai enn laks som må være noe av det norskeste av det norske? Vi fikk for et par uker siden tilsendt kokeboken Laks – fra hverdag til fest av Paula Ahlsén Söder.

Se hvilke kokebøker som kommer denne sommeren

Boken er pakket med lakseoppskrifter, og med all den gode tilgangen vi har på Laks i Norge så bør det være en bok som kan brukes mye. Vi føler selv at vi varierer ekstremt lite når det kommer til laks så det er mulig det bare er oss, men denne boken er virkelig inspirerende. Selv om vi ser på Laks som en ”norsk” råvare er bokens forfatter svens og mange av rettene er av internasjonalt snitt. Russiske laksepiroger, Ovnsstekt laks med pesto, Tandorilaks, Thailaks i folie, Ovnsstekt laks med teriyakisaus og sushi er jo noen av de spennende utenlandske rettene som virkelig frister.

Oppskriftene er korte og presise og det er veldig flotte og lyse fine bilder. Som nevnt er det jo en svensk forfatter og jeg syns det er litt dumt at de ikke har tatt seg tid til å finne alternativer til ingredienser som er svenske og vanskelige å få kjøpt i Norge. Jeg skulle ønske kokebokforfatterne kunne vært flinkere til å komme med alternative ingredienser til de som kan være vanskelig å få fatt i. For all del, man kan jo bare bruke Google, men hvorfor skal man trenge det?

Jeg liker også kokebøker man kan lære noe av, ikke bare lese oppskrifter enda så fine og flotte de er, og denne boken har litt tekst som er nyttig, men det kunne fort vært enda mer. Det hadde ikke gjort noe om de 3 sidene om laks hadde vært fylt ut med 6 sider til. Det må da være mer å fortelle? Noe jeg virkelig likte var de to sidene de hadde fylt med grunnoppskrifter. De gir en enkel og god oversikt når man har kommet dit at man ønsker å eksperimentere litt selv.

Når alt kommer til alt må jeg konkludere med at om du ønsker å lage mer mat med laks er denne boken å anbefale.

Laksesuppe med skalldyr

Vi benyttet sjansen i dag på 17. Mai på å prøve laksesuppa som står i boken. Vi var bare 3 personer til middag og ikke hadde vi safran så vi gjorde noen små justeringer i oppskrifta.

• 400 gr. skinn og benfri laksefilet i biter
• 1 gul løk – finhakket
• 1 sjalottløk – finhakket
• 2 hvitløkfedd – finhakket
• 15 cm purre i skiver
• ½ teskje med gurkemeie
• 2,5 dl vann
• 2 dl hvitvin
• smør til steking
• ½ oppsmuldret fiskebuljongterning (og litt til ved smaking)
• 1 dl fløte
• 25 pillede reker
• 12 ferdigdampede blåskjell
• persille til pynt

Fres all løken og purren i smør sammen med gurkemeie til det er gyllent. Tilsett vann, vin og fiskebuljongen i kjelen og la det småkoke uten lokk i 10 minutter. Så må du smake til med litt salt og pepper og kanskje litt mer fiskebuljong eller fond om du heller vil bruke det. Ha i fløte og fiskebitene og la de trekke i ca 5 minutter. Pass på at det ikke koker, det skal bare trekke. Man må også være litt forsiktig med å røre i kjelen eller gryta slik at bitene ikke blir ødelagt. Etter 5 minutter har man i blåskjell og reker og venter et par minutter til de er varme. Hvis du heller vil kan man egentlig tilsette rekene til slutt. Dersom de blir liggende for lenge i varmen blir de seige og det er ikke noe særlig. Pynt med litt persille til slutt. Server med ferskt brød!

Se andre fiskeoppskrifter her

Ferskt brød

Vi hadde Anders på besøk, så da snek vi oss til å ta et bunadsbilde av vår suppespisende gjest siden det var på selveste 17. Mai Takk for besøket!

Anders

Tomatsaus

Som vi nevnte i den forrige posten har vi nå en liten serie om det som likegodt kunne vært Norges nasjonalrett, pizza. Vi har eksperimentert ganske mye med hjemmelaget pizza for å få den så nærme perfeksjon som vi klarer med våre enkle midler og evner.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt? Gjør det nå!

Sist var vi innom pizzabunnen og skrev om en såkalt knafri pizzabunn. Vi vil at den skal være tynn, med en fin sprø kant rundt. Når pizzabunnen blir tynn er det vanskelig å lesse på med masse fyll slik vi er vant til fra den norske hjemmelagede pizzaen. Bunnen blir da rett og slett for bløt av all væsken og det hele blir en ganske selsom opplevelse.

Det optimale pizzafyllet på en tynn pizza er en helt tynn tomatsaus som man smører lett utover, så ost og så avslutter man med noe enkelt på toppen. Det kan være noen løkbiter, parmaskinke, pepperoni, oliven, sopp, skinke eller ananas for å nevne noe. Her er poenget at det er best med helt enkle rene råvarer, og ikke så alt for mange av dem heller.

Utgangspunktet til tomatsausen har vi hentet fra det som vi etter hvert mener er den beste pizzaboken vi har lest, Jan Vardøens Pizza Paradiso, men litt på slump og en egen vri på slutten.

Til samme mengde pizza som pizzabunnene i denne oppskriften bruker vi følgende:

• 500 gr tomater. Noe fra boks og noen ferske.
• 1,5 teskje salt
• 1,5 teskje sukker
• 5 teskjeer olivenolje
• 2 hvitløkfedd
• 1 finhakket sjalottløk
• en halv teskje kajennepepper
• en halv teskje koriander
• en god neve med friske urter (basilikum eller oregano)
• litt ferskkvernet pepper

Bland dette sammen og kjør det i blender. Når det er helt blandet sammen koker man det opp og lar det putre i 15 minutter på middels varme. Det tar vekk noe av den litt råe tomatsmaken fra sausen. Smak godt underveis, for det er spennende å kjenne hvordan sausen endrer smak underveis. Når du er fornøyd kan du rett og slett bare ta av sausen fra plata. Vår erfaring er at jo lengre den står på plata jo rundere blir den. Blir det noe til overs kan man alltids fryse den til senere bruk.

Pass på å ikke ta for mye saus på bunnen som er så tynn. Har du en tykkere bunn kan du ta på litt mer, men siden den er ganske så tynn begrenser det seg litt.

Dersom du heller liker en litt mer chunky tomatsaus til pizzaen har vi en veldig god saus som vi brukte da vi stekte pizza på grillen.

[Show as slideshow]

Topping og ost 

Som vi nevnte er det mange muligheter med topping og her er den største gevinsten med å slå seg litt løs. Sopp, artisjokker, reker, grillet paprika, spinatmos i klatter, løk, parmaskinke, kokt skinke, ananas, aubergine, ansjos, asparges, oliven er alt noe av det som verden er fylt av med digge saker man kan ha på en pizza. Mulighetene er uendelige når utgangspunktet er tynn bunn og en enkel tomatsaus.

Mellom sausen og toppingen skal det ligge ost. Bakvendt for noen, men det blir faktisk enda mer spennende, for toppingen blir stekt og ikke kokt under osten. Her er det ikke mye som skal til for å få en ekstra spiss. Norwegia er et enkelt utgangspunkt, så kan man supplere med noen mozzarella klumper, litt ferskrevet parmesan og vips så trenger man noen ekstra sekunder til å smake på maten før den går ned i magen. Vi har også forsøkt med gorgonzola som blir kjempegodt, men en pizza som kanskje voksne liker best, og da med et glass rødvin til.

Da gjenstår det bare å skrive litt om hvordan men best steker en pizza, for hvordan gjør man egentlig det? Det kommer det litt mer om senere.

Les også om hvordan du lager tynn og sprø knafri pizzabunn

Knafri pizzabunn

Vi jobber med en liten serie om pizza og først ut er bunnen som inspirerte oss til å notere ned alle erfaringene vi har gjort oss i jakten på den perfekte pizza. Kort fortalt vil vi at bunnen skal være tynn som en lefse, men sprø og god. Skorpa skal blåses opp og være knasende og sprø.

Her kan du lese om våre tips til pizzasaus og topping og når du skal steke pizza kan disse triksene komme til nytte.

Vi har jobbet oss igjennom flere forskjellige oppskrifter. Jan Vardøen sin som er beskrevet i Pizza Paradiso er jo veldig god. Riktignok tok det to ganger før vi fikk taket på den, men den er en veldig grei og god oppskrift å bruke hvis man har en kjøkkenmaskin som kan gjøre eltingen. Men denne vi skriver om nå drar sokka ut av skoa. Mange er kjent med no-knead-brød. Det er en brøddeig man ikke trenger og kna, stekes i jerngryte og blir så luftig og sprø at det er på grensen til absurd. Best av alt, man lar tiden gjøre all drittjobben for seg, man slipper å kna deigen. Du kan lese mer om knafritt brød her. For ikke så mange dagene kom vi over en oppskrift på knafri eller no-knead pizzabunn hos food52. Den er litt sleip og man trenger litt ekstra mel men er langt på vei den beste pizzabunnen vi har klart å få til selv. Vi har også et eget triks for å jobbe ut pizzabunnen.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevet vårt? Gjør det nå!

Ingredienser:

• 500 gr hvetemel
• 2 gr tørrgjær
• 16 gr salt
• 3,5 dl vann

Konseptet er som følger; Man blander alle de tørre ingrediensene godt sammen i en bolle. Så heller man på vann og rør godt i hop, jeg brukte først en skje så bare veldig lett med hendene for å sjekke at det ikke var noen tørre klumper med mel igjen. Det hele er over på 20 sekunder ikke mer. Så lar man deigen stå i romtemperatur i 18 timer med plastfolie over.

Når du kommer tilbake etter 18 timer vil du se at deigen har doblet seg og det kan se ut som om deigen koker.  Hell deigen  på en melete benk og del den opp i mindre deler. Siden den er ganske bløt er det et par ting man må tenke på så følg med. For det første trenger man litt mel tilgjengelig til benken. Vi hadde en gang et lite uhell i at vi hadde gått tom for hvetemel når vi skulle bake ut bunnen slik at vi ble nødt til å bruke samme mel som vi bruker til hjemmelaget pasta. Det er en type durumhvete som er litt kornete men den er perfekt til å bake ut pizza. Hvetemel har en tendens til å legge seg som et lag dersom det blir for mye, men denne bare preller av og man slipper melsmak eller overflødig mel på pizzabunnen. Se etter mel til pasta i hylla på butikken og riv med deg en pakke, det er det absolutt verdt.

Det andre som er viktig å huske på når man skal bake ut denne er at siden den er bløt er det håpløst å kjevle den ut. Denne må strekkes. Det er ikke så fryktelig vanskelig og pizzaen ser mye mer håndtverk ut enn alternativene. Vi har lagt med en video som viser hvordan man strekker ut en pizza bunn. Hvis det skulle gå hull på den er det bare å knipe det sammen, øvelse gjør mester.

Tynn bunn tåler ikke lass på lass med verken tomatsaus eller fyll så det er greit å ha i bakhodet når man skal lage tynn pizza. Den bør også stekes ”raskt”, det vil si høy temperatur over kortere tid enn hva man kanskje ellers pleier. Våre var ferdige etter 12 minutter på 250 grader og med steinfliser i ovnen. Vi kommer til å skrive mer om vår fattigmannssteinovn litt senere.

Til mengden beskrevet her fikk vi 3 pizzaer som er litt større enn 3 store porsjonspizzaer. Vi klarte ikke å spise to hele så det bør holde til 4 personer.

Helt til slutt, sorry for elendig bilde, dere skulle sett de andre…

BBQ - Glødende godt fra grillen

Vi fortsetter å skrive om kokebøker. I løpet av 1. mai fikk vi tatt fatt på den nye grillboka til Cecilia Vikbladh – BBQ Glødende godt fra grillen. Som vi skrev i oversikten over de kommende kokebøkene for sommeren 2012 er dette en bok med inspirasjon fra alle verdenshjørner. Boken er delt inn etter kapitlene Småretter, Hamburgere, Fiskeretter, kjøtt og fugl og desserter. I tillegg er det 2 sider med tips for grilling og en innledning på vel en side.

Det er fine store bilder til oppskriftene og det slår meg hvor mye bedre det er i bokform med få men store bilder enn når man skal presse inn en hel masse andre bilder som for blir for små. De er også veldig flott komponert med masse farger så den er innbydende å lese.

Jeg er liker best kokebøker som har litt mer tekst, historier, tips og ting som jeg ikke finner på internett. Selv om det er to sider med tips bakerst i boka er det et savn. Jeg vil lære noe!

Oppskriftene i seg selv er enkle, greie og små nok til at de lett kan kombineres med helt andre tradisjonelle grillretter. Anvisningene er også delt inn på en oversiktlig og god måte som gjør det enkelt å følge. Hvis noe trekker ned så er det at noen av rettene bruker litt spesielle råvarer uten å ha noen alternativer. Det blir derfor plutselig tydelig at forfatteren ikke handler i norske butikker. Vi slet med å finne hakkede plommetomater på boks, men vi kom oss da igjennom da vi skulle prøve oss på tomat og chilimarmelade. Tar man seg litt tid og leter litt så får man tak i det man trenger, eller så er det jo bare å google etter alternativer.

Her er det mye fint å velge mellom, og vi kommer nok til å trekke fram denne når vi blir lei all den andre grillmaten i sommer. Buffalo vinger, chevré i parmaskinke, franske hamburgere, kyllingsaté, og kinesisk svinefilet med kokosris og hoisinsas for å nevne noe som er krysset av.

Vi forsøkte oss på marokkansk kyllingfilet med fattoush og chilimarmelade. Fattoush er en grov brødsalat med blant annet mynte og pitabrød og passer perfekt til grillmat. Tomat og chilimarmelade var lett å lage og sødmen passet veldig godt til den grillede kyllingen og var et godt alternativ til salsa.

Marinade til marokkansk kylling som hentet fra boka BBQ – Glødende godt fra grillen av Cecilia Vikbladh

• 2 ts. hele korianderfrø
• 2 ts. hel spisskummen
• 1 ts. hele kardemommefrø
• 2 ss olivenolje
• skallet og saften av 1 hel sitron
• 2 pressede hvitløkfedd
• 1 dl haket frisk koriander
• salt og pepper

Rist korianderfrø, spisskummen og kardemommefrø i en tørr stekepanne til det begynner å dufte godt på kjøkkenet. Pass på at du ikke brenner dem. Støt de lett i en morter og bland sammen med olje sitronskall og saft, hvitløken og frisk koriander. Topp med salt og pepper. Den fungerer best når man har den i en brødpose med kyllingen, vender godt og lar det ligge minst 6 timer i kjøleskap. Men det blir mye kladding så det er greit  tørke stykkene med papir før man setter de på grillen. Krydderet, hvitløken, sitronskallet og den friske korianderen kommer bare til å bli brent hvis man ikke får det av før kyllingen går på grillen.

Marinert og på bøttegrillen

Kagge forlag

Skafferiets kokebok

Skafferiets kokebok

Forfatter: Charlotte Holberg Sveinsen
Skafferiet kjenner jo vi godt til, vi som bor på Hedmarken. Faktisk så er det slik at når vi skal skue ut mot Mjøsa gjennom det lille mjøsgløttet vi har, ser vi retning av der hvor skafferiet ligger ute på Helgøya. Dersom du er forbi flatbygdene bør du virkelig ta deg tid til å svinge innom Skafferiet ytterst på spissen av Helgøya for en liten rast. Sist vi var innom var det juletider og vi spiste pepperkake-ostekake, noe som var en helt utrolig opplevelse i det hvite landskapet. Utgangspunktet for denne kokeboken skal være de fire årstidene på Skafferiet med råvarene som følger med. Det blir spennende å kunne ta et lite dykk i kakene og smårettene de serverer ute på Skafferiet.

Lavkarbo fra Gastronomisk Institutt

Lavkarbo fra gastronomisk institutt

Forfatter: Gastronomisk institutt
Nå skal man ikke beskylde oss for å surfe noe særlig på lavkarbobølgen med alle pastaoppskriftene våre, men når Gastronomisk Institutt kommer med kokebøker på temaet kan det bli interessant. Boka skal inneholde 38 oppskrifter på hovedretter, 70 forslag til tilbehør, 17 småretter, 8 salater, 13 desserter og 14 grunnoppskrifter. Så dette må da være en slags potetbok for lavkarbofolket Her er deres bloggpost om boka.

Mat på tur - kunsten å imponere med et stormkjøkken

Mat på tur

Forfatter: Erling Kagge
Selveste Erling Kagge, polfareren og forelegger, har skrevet boken som skal vise deg kunsten å imponere med et stormkjøkken. I informasjonen til boka står det at den skal inneholde nærmere 100 grunner til å la suppeposen bli hjemme neste gang man skal på tur. Hvis den da også inneholder pakketips og hvordan man skal organisere dette bør det jo bli riktig så bra. Den ene halvdelen av bloggens redaksjon er jo på tur rett som det er ute i skog og mark, så dette kan potensielt være en spennende bok. Vi gleder oss til å finne den i hyllene og få bla litt i den.

Andre bøker fra Kagge

Lavkarbo til hverdags – Lena Beatrice Aronson
Sannheten om mat – Audun Myskja

Schibsted forlag

Schibsted var så snille at de sendte to av de nye bøkene de slipper i slutten av mai når vi spurte dem hva de hadde planer om å gi ut denne sommeren. Vi skal gå litt i dybden på dem senere men her har dere kort info. Ryktene sier også at de kommer med en viltbok til høsten som vi gleder oss veldig til.

BBQ - Glødende godt fra grillen

BBQ – Glødende godt fra grillen

Forfatter: Cecilia Vikbladh
Her er en grillbok med oppskrifter inspirert av alle verdenshjørner. Her er det ikke spesielt mange tradisjonelle grilloppskrifter, så om du er lei flintstek og grillben er det nok noe å plukke opp i denne. Jeg har inntrykk av at grillbøker ofte tar utgangspunkt i amerikanske varianter, så her er det litt å variere i selv om en og annen klassiker er med. Selv trekker de fram marokkansk kyllingfilet med fattoush og chilimarmelade og kinesisk svinefilet med kokosris og hoisinsaus, så her går de ut bredt. Forfatteren, Cecilia Vikbladh har en CV man ikke trenger å skamme seg over og har de siste årene drevet cateringfirmaet og delikatessebutikken Cecilias kök i Skåne.

Laks fra hverdag til fest

Laks fra hverdag til fest

Forfatter: Paila Ahlsén Söder
Er det noe vi har god tilgang på i Norge så er det laks og det nesten i alle prisklasser. Alt i fra frosne stykker i frysedisken til salmapakkene i kjøledisken. Som det står skrevet i forordet til boka har man en tendens til å variere lite i oppskriftene når man lager laks. Inndelingen og bildene ser veldig bra ut, mengden oppskrifter også. Her er det også litt mer tekst enn bare oppskrifter. Litt spesielt er det at forfatteren av også denne boka er svensk, men så lenge hun kombinerer laks og bacon ser jeg glatt i mellom fingrene for dette. Vi skal se nærmere på denne boken senere, jeg har nemlig funnet en laksesuppe som så særdeles fristende ut.

Her er noen av våre lakseoppskrifter.

Dinamo forlag

Restekjærlighet - den store restematkokeboka

Restekjærlighet – Den store restematkokeboka

Forfatter: Sara Heilmann og Klaus Døscher
Denne boka kom ut litt tidligere i år men når jeg leste om den traff den virkelig midt i magen. Er det en ting min samvittighet gnager brutalt på, så er det hvor slurvete vi er med rester og at vi har en tendens til å kaste mat. Man vet at det bare er feil, men det er så enkelt å lage noe annet dagen etter at det bare skjer allikevel. Unntaket for vår del må vel være de gangene vi lager risotto av restene. Forfatterne er i slutten av 20 årene og bor i Brasil, hvor man etter beskrivelsen til boka, ikke kaster mat. Med dette som utgangspunkt har den et potensial til å fange meg.

Kommer til høsten

Pascals fristelser
Til høsten kommer boken Pascals fristelser som handler om Pascal Dupuy og hans fantastiske verker. Det er lovet at boken skal være full av oppskrifter, bilder, historier og anekdoter. Vi lager ikke spesielt mye søtsaker her hos Led oss inn i fristelse, men denne boka kan kanskje friste oss litt på dette området også. Boka skal komme i september.
Sushi på norsk
Sammen med Kulinarisk Akademi jobber de i Dinamo med en bok om sushi. Sushi er jo ikke veldig vanskelig men det er veldig godt. Vi lager det fra tid til annen men det blir fort veldig enkelt med bare nigri laks eller tempura maki med kylling og det er jo ikke voldsomt spennende i lengden selv om det er godt. Hvis kokkene på Kulinarisk Akademi kan inspirere og komme med noen tips her er det absolutt velkommen. Boka er ventet i starten av oktober.

Versal

Vi har ikke fått svar fra Gyldendal og Versal på hvilke bøker som kommer fra den kanten i vår, men de har alt sluppet en grillbok i år. Paul Løwe som skriver ”Lekende lett” serien har nå kommet til BBQ. Gøy å se at pizza også står nevnt, det var jo ikke utelukkende en suksess når vi testet det i fjor sommer, men kanskje kunne vi ha plukket opp noen triks her? Vi kommer tilbake til mer så fort de sender oss en liste.

Helstekt kylling må vel kanskje være en av mine absolutte favorittretter, men denne kyllingretten her kniver faktisk helt oppe i toppen. Den er nesten like herlig å lage som den er å spise med alle de fantastiske luktene som oppstår på kjøkkenet. Coq au vin har vi jo vært innom tidligere, men ved å bytte ut vin med Weissbier skjer det noe virkelig spennende. Weissbier skal være fruktig og syrlig uten å være bitter, så her er det muligheter!

Jan Vardøen har skrevet om dette i boka tøff mat, men jeg har valgt å gjøre noen endringer på blant annet forholdene og noen få av ingrediensene. Jeg kaster også alt oppi gryta med en gang for å gjøre det litt enklere. Når jeg klipper opp kyllingen så forsøker jeg å lage stykker som er på størrelse med en liten knyttneve. Ellers klipper jeg den bare der det passer uten å ødelegge for mye av skinnet og kjøttet.
Dette skal holde til 3 skrubbsultne personer, men trenger du mer er det bare å fyre i en kylling ekstra og flylle på med mer kraft og øl (lik mengde).

• 1 kylling klippet i passe stykker
• 150 gr. bacon i biter
• 2 gulrøtter i terninger
• 5 stenger stangselleri – i terninger
• 200 gr. Sellerirot – i terninger
• 200 gr. sjalottløk – finhakket
• 300 gr. sjampinjong – grovhakket
• ½ liter weissbier
• ½ liter kyllingkraft/buljong
• Hvetemel
• Paprikakrydder
• Salt
• Pepper
• Fersk timian/oregano (eller begge)
• Smør
• Olje

Varm opp stekeovnen til rundt 200 grader. Kutt opp grønnsakene og gjør de klare. Bland hvetemel, salt, pepper og paprikakrydder i en bolle og vend kyllingbitene i blandingen. Det må være nok så man dekker alle stykkene godt, men ikke så det blir alt for mye overflødig mel (litt går helt fint).

Varm opp smør og olje i en tykkbunnet kjele og slipp noen kyllingbiter oppi. Vi har en stor jerngryte fra le creuset som er som skapt for dette men det går helt fint med annen gryte som du kan sette i ovnen. Ta litt og litt slik at du beholder varmen i gryta. Det kommer til å frese og ryke en del men det er det verdt, tro meg. Bruk en stekepinsett eller noe for å snu bitene slik at alle sidene av kyllingbitene blir brunet. Etter hvert som noen stykker blir ferdige tar du dem ut og tar i noen andre. De som er ferdig brunet legger du bare på et fat ved siden av. Så har du i bacon i panna og lar det få litt fart før du har i grønnsakene og lar de få kjøre seg litt i den varme gryta. Men vær obs, i det du slipper grønnsakene i gryta kommer en intens og himmelsk lukt til å bre seg utover kjøkkenet. Uforvarende som for eksempel kommer syklende forbi kan risikere å kjøre av fortauet og skade seg.

Etter hvert tar du tilbake kyllingbitene og fyller på med øl og kyllingkraften. Pass på at det er nok væske til at det dekker alt innholdet. Sett på lokk og dytt den inn i stekeovnen i ca 55 minutter. Den bør være ferdig da, hvis ikke så lar du den bare stå litt til.

Server med kokte poteter. Sausen er veldig tynn, så du trenger hjelp til å trekke den opp. Hva du bør drikke til? Weissbier!

Vil du lese flere kyllingoppskrifter? Vi har skrevet om for eksempel kylling i römertopf, kylling pannert i sesam og wasabi og lagt på en risottoseng, risotto av kyllingrester, estragon-sitron-kylling i römertopf, kyllingsuppe og ikke minst Coq au vin.

Dersom du heller vil lage noe mer med øl kan vi anbefale en ølsuppe med viltkjøtt.

Helgen før påske var jeg inne i byen en tur for å besøke Håvard (og Anita) slik at vi kunne 1: legge skumle planer for hvordan vi skal ta over verden, 2: ha det gøy mens vi gjorde det og 3: besøke lagerutsalg hos Sarrazac. For å ta det første først så spiste vi lunch hos The Nighthawk Diner og jammen har jeg fått øynene opp for Eggs Benedict og hollandaise! Kø var det også, hele tiden mens vi satt og spiste på lørdag. Da vi gikk forbi på søndag, da bildet ble tatt, var det jammen kø da også. Ellers var vi innom både Summit 21 i gamle sas-hotellet og Fuglen bar litt senere på kvelden. Begge stedene lager utmerkede dry martinis. Enkelt og greit.

Foto: Sarrazac

Så til lagerutsalget. Sarrazac er importør av diverse franske delikatesser jeg første gang tilfeldig kom over når jeg søkte etter oppskrifter. Tilfeldighetene skulle ha det til at de hadde lagt ut noen som var ganske spennende og jeg ble sittende og titte på nettbutikken deres. Så oppdaget jeg at de holdt til bare rett over gata hvor jeg bodde på studenthybel i Oslo, og da ble de bare stuck.

Dessverre er det ingen butikker på Hedmarken som fører varene, så da er det to muligheter, bestille i webshoppen eller reise på lagerutsalg. For å være helt ærlig, sistnevnte er litt mer spennende med smaksprøver, tilbud og freebies.

Når vi kom dit så måtte vi først ringe på døra, så kom det en ung gutt ned med vareheisen og hentet oss. Sarrazac deler lokaler med Barcho som importerer blant annet oljer, pasta, ris, og annet italiensk snacks, og de hadde også lagerutsalg. Her er det bare å finne ut hvem sin hylle man plukker av og betale hos riktig person. Vi var der ganske tidlig, men det var alt kommet en del mennesker, og flere var raskt innom mens vi var der. De som jobbet der tok seg god tid til å fortelle og forklare mens man får smaksprøver av utvalgte godsaker. Med meg fikk jeg et par godsaker som vi skal kose oss med utover sommeren.

Sett dere opp på mailinglisten og lik de på facebook for info om når de har utsalg, de er absolutt verdt turen!

Oppdatering: Neste lagerutsalg er alt på torsdag, hvis man ikke kan komme kan de vist ordne noe med gode priser allikevel!

Anita og Håvard

Studentblokka lever!

I anledningen min svigerfars 60årslag lagde jeg en litt tykk vilt og øl suppe til festens i overkant 40 gjester som vi serverte når det begynte å trekke mot natt. Til rådighet hadde jeg fått i overkant 5 kilo viltkjøtt og all den potet og løk jeg måtte trenge sammen med bein å koke kraft på. Et ganske godt utgangspunkt egentlig. Så da var det bare å fylle på med annet digg. Gryter med mørkt øl er jo elefantastisk, så derfor valgte jeg å ha det som utgangspunkt sammen med kraften.

Til ca 15 liter suppe

• 5,5 kilo kjøtt
• 500 gr. bacon
• 7 liter kraft
• 2 liter Brown ale
• 170 gr. østerssopp
• 1 kg sjampinjong
• 1 hel fersk hvitløk – finhakket
• 1,5 kg løk
• 25 poteter i terninger
• 100 gr. aromasopp
• 2 bunter gulrøtter (de var små)
• 6 ss tomatpurre
• 4 grillede og syltede paprika på glass
• En god neve med finhakket timian
• Salt
• Pepper

Å skulle lage så mye suppe er jo litt jobb og krever sitt å skulle hakke opp så mange ingredienser. Så her er det nyttig å investere litt tid i forberedelsene. Det hjelper også å ha en stekepanne ved siden av for å brune grønnsakene litt før de skal oppi kjelen. Start med kjøttet, kutt det i biter på 2 cm. Det skal være smått men ikke alt for smått. Baconet skal være i terninger. Brun de i stekepanne før de går i gryta. Fyll opp med øl og la det puttre. Så er det bare å gå løs på soppen, løken og gulrøttene etter hvert som de ligger, hakk de opp, og la de få svinge seg litt i stekepanna før de kommer opp i gryta. Etter hvert som det fylles opp der er det bare å fylle på med kraft. Ha i tomatpurre, timian, salt og pepper etter smak og den syltede paprikaen som man har finhakket. Så må det bare få kose seg så lenge som man har tid til. Potetene skal i den siste halvtimen så de ikke blir helt mos. Suppa passer perfekt på fjellet og til fest når det trekker ut mot natt. Hvis suppeskåler er litt uhåndterbart, er alltid store pappkrus praktisk når det begynner å bli kjølig.

Her finner du flere suppeoppskrifter: Blomkålsuppe, Jordskokksuppe med bacon, Tomatsuppe eller Kyllingsuppe

I påsken pleier de fleste kanskje å lage lammestek, men på hytta til svigers er ikke lammestek det enkleste å tilberede så da pleier vi å lage en festmiddag av rypene som er skutt på høsten. Off season kanskje? Men like fordømt godt!

Når man er så heldig å få lage middag av en så flott råvare som noen har brukt masse tid og energi på å hente inn er det klart at det hviler et stort ansvar. Jeg legger selv i overkant mye egen prestisje i å skulle lage det perfekt, noe som egentlig er unødvendig så lenge man tar det med ro og forbereder seg godt. Jo før man starter jo lengre tid har man også på å koke kraft på skrogene. Jobben med så flå fuglene og skjære løs brystfiletene er derfor greit å starte med før lunch. Peppre og salte de godt og pakke de inn i folie og sett de på benken. I år var vi for ordensskyld 6 personer til middag. Det er greit å regne ei rype per porsjon, brystene er jo ikke voldsomt store.

Det er flere alternativer til hva man skal servere med rype, men siden rype i seg selv er en så fin råvare er det greit å ikke ha noe som slår den i hjel smaksmessig. I år lagde jeg en stappe av søtpotet og mandelpotet som ble veldig bra, en tynn fløtesaus og rosenkål med sopp og bacon som tilbehør.

Søtpotetstappe

Stappen, som for øvrig var et tips fra min kollega Ståle, er veldig grei å lage. Jeg pleier å skjære grønnsakene i mindre biter så de koker raskere og koker de helt møre. Jeg pleier heller ikke gjøre mer fuzz enn at jeg har i noen gode klatter med smør og bittelitt fløte til jeg får den konsistensen jeg ønsker når jeg stapper grønnsakene. Så har jeg i salt og pepper etter smak.

Ingredisenser til søtpotetstappe

• Salt
• Pepper
• 3 Søtpoteter
• Like mye og litt til med mandelpoteter

Når stappen er ferdig har jeg bare tatt den i ei form, pakket over med aluminiumsfolie og satt det inn i ovnen slik at det holder seg varmt.

Rypesaus

Fra skrogene er det greit å koke kraft til saus. Er man flink er det mye kjøtt igjen på både bein og vinger som kan gjøre seg godt til kraft sammen med skroget som er igjen etter at man har skåret av filetene. Først finhakker jeg opp 2 sjalottløk og et hvitløkfedd og sauterer det i panna til det blir mørt. Så hadde jeg i år i en dæsj med portvin, mest fordi jeg hadde en slump stående som passet og derfor ble med på hytta. Når det har fått dampet av litt har jeg i bein fra 2-3 skrog og vinger og rypebein som skal få litt farge i gryta før jeg heller på med en liter med vann. Det her skal bare få stå og trekke og koke lett så lenge som mulig. Her kommer fordelen av å starte tidlig med fuglene. Når krafta begynner å bli klar siler man bare av, har i fløte og koker den ned så mye man klarer. Den blir veldig simpel og uten jevning litt tynn men smaker megabra! Det trenger ikke gjøres verre.

Ingredienser til saus

• 2-3 skrog og avskjær fra ryper
• 3 dl fløte
• Salt og pepper
• En slump med portvin
• 2 sjalottløk
• 1 hvitløk

For å få noe grønt på tallerkenen er rosenkål et enkelt alternativ. Men rosenkål kan fort være litt for ”fint” til en litt røff viltrett. Vi spritet den opp ved å røre inn litt sopp og sprøstekte baconbiter. Enkelt og ukomplisert.

Steke rypebryst

Å steke rypebryst er selve kronen på verket. Alt annet kan man jo øve på mange ganger, teste og prøve seg fram med men rypebrystene, de får man ikke mange sjanser på. Jobben med å høste de 6 rypene vi spiste i påsken hadde tatt minst 15 timer, så av respekt for jegeren er det greit å gjøre det riktig. Andreas Viestad har i boken Hvordan koke vann laget en framgangsmåte som innebærer å varme kjøttet (pakket inn i plast) opp i vann som holder 50 grader først i 15 til 30 minutter. Hjemme skulle jeg nok ha klart det, men på ei hytte med vedkomfyr og gassblusser er det litt i det meste laget å skulle sjonglere sammen med alt det andre.

Så lenge man vil ha rypebrystene til å bli rosa er riktig temperatur 56-58 grader. Da er det bare å komme dit på mest mulig skånsom måte. Ett tiltak er å sørge for at brystene er best mulig temperert ved å la de ligge beskyttet på benken en stund før de skal stekes. Stek de på sterk varme med smør i 3-4 minutter, sørg for at de er stekt rundt hele, og her kommer stekepinsett godt til rette. Hvis man har steketermometer og har oversikten over hvor varme stykkene er i kjernen bør de ut når de runder 55 grader. Når de får hvile i et par minutter vil temperaturen stige til ønsket grad.

Rett før man ber gjestene sette seg til bords er det bare å senke skuldrene, ta seg en stor slurk med vin og håpe alt gikk som det skulle. Noen gjester ønsker jo at kjøttet ikke skal være rosa men helt gjennomstekt, så da kan man være litt smart å gi dem de tynneste stykkene.

Dette er noe jeg har hatt lyst til å fortelle om lenge. På den ene siden er det et triks for å bevare hvitløken lenge, på den andre siden er det en måte å lage herlig olje som man kan bruke til steking. Å fylle et glass med hvitløk og så med olje er så enkelt at det er dumt, men gir et verktøy med uante muligheter. Det er altså ikke mer å fortelle om prosessen for hvordan man lager det enn at man deler hvitløkfedd grovt fra hverandre og hiver de i et glass med lokk. Så fyller man opp med olje så det dekker, setter på lokket og plasserer glasset på benken.

Hvitløken holder seg fint i glasset, og jeg fisker dem bare ut og finhakker dem som annen hvitløk og bruker i maten. Oljen gir fra seg hvitløksmak og er strålende å bruke i stekepanna sammen med smør. Den gjorde seg veldig godt til laks og pasta som vi lagde her tidligere.

Av olje så er raps eller solsikke kanskje enklest å bruke, men da vi forsøkte oss med peanøttolje ble det virkelig fest. Prøv!

[Show as slideshow]

Egg og bacon er i vårt hus en kjernekomponent i en superfrokost. Slike frokoster man har etter å ha sovet litt lengre enn vanlig, tuslet litt rundt i pysjen og klødd seg godt på magen før man gjør noe spesielt fornuftig. Jeg snakker selvfølgelig kun for min egen del, for i dag hadde Anette bakt en kake før jeg kom på hvilken dag det var.

Men egg og bacon kan være mer enn bare stekt i panne og lagt på brød som er lettere sprøtt etter å ha fått sugd til seg restene av baconfett i panna. Til jul fikk vi 4 stentøysgryter fra Le Creuset av Anettes bror Simen, og disse passer utmerket til porsjonsanretning når man baker egg og bacon i stekeovnen. Resultatet blir en blanding av egg og bacon fra stekepanna og kokte egg. Hvis man har anledning og tid kan man toppe hele greia med pommes frites og litt hollandaise til. Hadde jeg fått dette servert med sammen med en iskald cola med isbiter etter å ha vært ute kvelden i forveien tror jeg jammen meg at jeg hadde krøllet meg sammen som en ball og hulket ukontrollert på gulvet. For så bra kan det faktisk bli.

Fremgangsmåten er superenkel. Smør litt smør i bunn av formen og press et brød nedi (du trenger ikke få HELE brøde nedi, men du skjønner). Stek bacon lett på middels varme i ca fire minutter. Det skal være lett stekt, men ikke slik at det blir sprøtt. Snu det en gang. Pakk baconet rundt sidene på formen og knekk i to egg og ha litt salt og pepper over. Jeg hadde også litt fersk oregano siden vi hadde det i vinduskarmen en armlengdes avstand unna, og skulle du ha litt revet ost, for eksempel cheddar er det også flott å strø litt over. Men det er litt sånn ekstra.

Sett det midt i en forvarmet ovn på 200 grader og la det stå uten lokk i 20 til 25 minutter. Når du nærmer deg 25 minutter er eggene nesten som hardkokte, så liker du de bløte kan du ta de etter 20.

Nyt resten av dagen som neppe kunne ha fått en bedre start.

[Show as slideshow]

Mens vi prøver å sortere litt hva vi har gjort i det siste kommer en liten pastarett med laks. Vi har tidligere gjort nesten det samme med ørret og crème fraiche men denne er litt enklere og ikke så kraftig som den første. Her er ørreten byttet ut med laks og crème fraiche byttet ut med fløte. Hele trikset med denne er egentlig varmekontroll i stekepanna og timing med pastaen.

2 porsjoner

• 2 fileter med laks
• 2 dl Fløte
• 4 spiseskjeer soyaolje
• 150 gr. pasta
• Smør
• Olje

Først pleier jeg å koke opp vann med litt salt og noen dråper olje slik at det er varmt til jeg kan ha i pastaen. Om det må stå og putre litt så gjør ikke det noe og gjør timingen mye enklere å løse. Så varmer jeg stekepanna med smør og olje. I starten pleier jeg å ha litt over middels temperatur slik at laksen får litt farge, når den har fått litt antydninger til god farge skrur jeg ned temperaturen til godt under middels og har i fløten og litt soyaolje. Nå skal dette bare surre på lav temperatur mens man forsiktig rører inn soyaoljen i fløten slik at det blander seg fint. Laksestykkene skal bare stå helt for seg selv uten å røres. Etter hvert så er det bare å snu stykkene og steke de på den andre siden til de er ferdige. Poenget her er at laksen skal stekes på lav varme. I mellomtiden må man ha fått pastaen i vannet slik at de er ferdig omtrent likt. Jeg pleier også å ta fiskestykkene forsiktig ut av panna og røre inn pastaen i sausen som er i stekepanna før jeg anretter på tallerken.

Som dere sikkert har oppdaget har jeg ikke nevnt noe om krydder. Jeg hadde litt frisk oregano som jeg hakket opp og hadde over og det ble kjempebra. Vi har også hatt en krukke med olje og hvitløk som har trukket i lang tid og jeg brukte olje fra denne. Det er forresten en liten sak som står på listen over poster som skal skrives. Digg ble det. Få men gode smaker.

Her finner du flere pastaoppskrifter

Blomkålsuppe

Vi har ikke glemt av bloggen, men med jobbskifte, andre prosjekter og et behov for å utforske litt har det blitt litt stille her. Men fortvil ikke, vi har vært ute og reist litt, lest noen bøker, fått inspirasjon og har begynt litt på noen planer som nok kan springe ut her på bloggen. Bare jeg får summet meg litt så kommer vi med en liten oppsummering av hva vi har drevet med den siste måneden.

Det vi derimot har gjort er å lage blomkålsuppe, i mars, langt utenfor sessongen. Heldigvis er  det like godt som midt i sesongen, så det gjorde ingen ting. Man kan variere og lage all slags fiksfakseri med både sprøstekt bacon, krutonger, blomkålbiter og whatnot men allerbest liker jeg den helt enkel plain og kremete.

• 1 blomkål
• 2 små sjalottløk
• ½ fennikel
• 1 liten løk
• 1 liter med buljong
• 1 pakke med fløte

Det første jeg gjør er å koke opp vann og to buljongterninger eller annen grønnsakskraft jeg måtte ha liggende. Det er et lite triks jeg har plukket opp etter å ha laget en del risotto, da går alt mye raskere. Så tar jeg for meg løken og sjalottløken og hakker den før den blir satt til side. Fennikelen hakker jeg også så fint jeg klarer men ikke så grundig at det blir like smått som løken, det er bare pes. Siden jeg ikke vil spare noen buketter av blomkålen til senere hakker jeg også den i tommelstore biter og skyller det i ett dørslag.

Når alt dette er klart tar jeg en stor klatt med smør i gryta, og jeg har minst nok smør i til at det dekker godt i hele bunnen av kjelen når det har smeltet. Så går først løken og fennikelen i og når dette har blitt passe mørt har jeg i blomkålen. Dette skal få stå og surre litt uten at det blir svidd (viktig at det ikke skal bli mørkt, bare mørt). Når det er klart har jeg i den varme og kokende (hvis den har rukket å begynne å koke) buljongen i kjelen med grønnsakene.

Nå skal dette bare få koke til alt er helt mørt og så du nesten kan mose det med en gaffel (og noen vil si at det er kokt i hjel). Jeg vil jo ha den kremete så da skal det få koke så lenge. Når det er klart har jeg i drøye 2,5 dl med fløte og tar frem stavmikseren. Den kjører jeg i gryta til alt er fint og most. Det tar kanskje opp mot fire minutter før jeg blir fornøyd. Du trenger ikke å ha kjelen på varmen da, for hvis det koker samtidig blir det bare søl.

Nå kan suppa virke litt tynn, og da er det bare å la det koke inn til man er fornøyd med tykkelsen. Pass på, for når det koker over blir det kjett på kjøkkenet, så juster temperaturen og hold et øye med hva som skjer. Smak jevnlig, mest fordi det er så utrolig godt!

På bildet over har jeg hatt litt finhakket frisk oregano over suppa, og porsjonen etter hadde jeg noen dråper med trøffelolje over også sammen med litt pepper. Da ble det enda bedre, men da glir det over i kategorien fancy, og det er jo ikke denne oppskriften… Jeg er litt usikker på hvordan det hadde blitt med baconsalt, for som noen sikkert har lagt merke til har jeg ikke i noe ekstra krydder av noe slag. Mest fordi man ikke trenger noe særlig salt i, og noe kommer jo med buljongen. Pepper pleier jeg å ha i suppa etter at den er servert.

Hvilken suppe er din favorittusuppe?

Baconsalt

Har ikke du også lyst til å bare ha bacon på alt? Det finnes drøssevis av helt bizarre baconprodukter på vårt alles elskede internett. Her hos iamthetrend.com finnes 20 gode eksempler på klær, vesker og stæsj, mens J&D’s har spesialisert seg på de rareste baconkrydder, sauser (baconaise!) og dressinger. For de som er glade i bacon er det muligheter på verdsveven altså.

For noen uker siden kom jeg over en beskrivelse på hvordan man kan lage sitt eget baconsalt som jeg bare måtte prøve. Siden jeg alt var i gang lagde jeg et par små krukker ekstra som vi lodder bort her på bloggen. Mer om det helt til slutt.

Framgangsmåten som ble beskrevet er veldig enkel. Jeg forsøkte faktisk å lage dette to ganger. Første gangen ble baconet stekt litt i overkant, på grensen til svidd. Da ble det også så sprøtt at det knuste bare man så på det i morteren, men sluttresultatet ble ikke det beste. Selv om det er bittelitt mer jobb er det verdt det å være litt mer forsiktig som beskrevet her.

Bacon <3

Stek baconet i ovnen helst på noe bakepapir. Jeg hadde ovnen på 200 grader og lot det stå i 13 minutter, så tok jeg de ut, tørket av så mye fett som jeg klarte og satte de inn igjen i 2 minutter for å få de helt sprø uten å svi dem. Vi hadde ikke noe i skuffen så jeg brukte aluminiumsfolie og det fungerte for så vidt greit. Tørk av fett fra baconet og la de ligge på tørkepapir som trekker til seg fettet. Du kan også klemme ekstra godt så du får ut så mye fett som mulig.

Blenderen gjør en grei startjobb

Når de er så kalde og tørre som du gidder å få til kan det være en ide å bruke ett mekanisk redskap til å finhakke dem før de går i morteren. Det blir litt grøtete til man blander i salt, jeg brukte Maldon havsalt, først da blir konsistensen mye tørrere.

Det kan fort virke litt grøtete i starten, men blir bedre når man får litt salt i morteren

Når det kommer til blandingsforhold målte jeg faktisk ikke til noen av gangene men tok det litt på gefühlen. Det som er viktig er å ha i litt og litt for å så passe på å blande godt hele veien. Da har man god kontroll på hva man driver med.

Hva er det god til? Vel, her i huset har vi begge bare rukket å prøve det på egg og ostesmørbrød, men vi er helt sikre på at det ville vært helt vilt digg til popkorn. Og bortsett fra det passer jo bacon som kjent til alt, så da er det jo bare å bruke!

Konkurranse:

Hva er det beste og rareste du kan ha bacon til? Skriv ditt forslag i kommentarfeltet, vi trekker ut tre heldige som får hver sin flaske. First for å svare er fredag klokken 17.

Pasta carbonara

Å kunne kaste sammen en rask carbonara er et triks som kan redde en hvilken som helst dag. Enten det er hverdag eller helg og når man rett og slett ikke vet hvor man skal starte for å bli mett. Det er en ekstremt lite krevende rett som gir et utsøkt resultat. Det er noen veldig enkle ting som må på plass for at det skal bli vellykket og resten kan man ta ut i fra det man måtte ha tilgjengelig eller føle der og da.

Du trenger pasta, egg, parmesan, fløte og noe kjøtt. Vi har alltid pasta i skuffen. Av og til kjøper vi fersk pasta som på lørdag, da prøvde vi Tortelini med pesto. Egg må man også ha i kjøleskapet. Hvis man ikke har noe annet, så kan man alltid lage noe godt med egg og brød. Omelett, eggerøre, pytt i panne, mulighetene er uendelig. En klump med parmesan har vi også liggende. Har man fløte kan man klare seg uten, men pasta blir bedre med parmesan. Fløte pleier vi å måtte kjøpe, for det har vi ikke alltid i kjøleskapet, men det er heldigvis enkelt å få tak i. Har man ikke fløte, kan man lage det slik som Christopher Sjuve foreslår her. Det er tross alt ikke vanlig å bruke mye fløte i italienske retter. Noe kjøtt har vi også, og her kommer variasjonene. Vi har tidligere skrevet om Chorizo i pasta carbonara og det er fantastisk godt. Det eneste vi har funnet fornuftig å bruke kyllingkjøttdeig til er pasta carbonara. Man kan bruke svinekjøttdeig, pancetta, bacon eller annet kjøtt som kan egne seg i stekepanna. Jeg liker enten chorizo eller bacon best.

Vi pleier også alltid å ha i hvitløk, fordi det er godt og fordi vi alltid har hvitløk liggende. Hvis man har, så kan man ha i litt sopp, broccoli, erter eller andre grønnsaker, men det er lurt å ikke overdrive. Hvis jeg skal ha noe i liker jeg best å ha i sopp. God sopp, den beste jeg får tak i der og da.

Framgangsmåten er enkel. Kok pasta. Stek kjøtt, ha i hvitløk. Når hvitløken er klar har du fløte i panna og lar det koke inn ganske godt. Når det nærmer seg ferdig har du litt parmesan i panna. Hell nesten alt vannet av pastaen. Noe av vannet sparer du i et glass ved siden av, har du stålkontroll lar du noe ligge igjen i kjelen. Så har du godsakene fra stekepanna i kjelen med den silte pastaen. Ha i litt av kokevannet, jeg pleier å bruke ca et halvt glass. Av og til mer, av og til mindre. Det skal bli en god saus som ikke er alt for tynn, og ikke alt for tykk. Rett etter dette har du i 2 eggeplommer (1 pr porsjon) og rører raskt rundt og blander det godt sammen.

Ha det raskt på en tallerken og server, helst med enda litt parmesan og nykvernet pepper over, salat og en skive med godt brød ved siden av. Er det lørdag kan et glass med god rødvin til være rørende godt.

Bildet over er fra lørdag. Vi var litt spente på kombinasjonen av pesto som var i tortelinien og carbonarasaus men gikk helt aldeles fin fint.

Hva er din pastafavoritt?

Hervé This - Molecular gastronomy og Building a meal

På torsdag kveld kom min gode venn Jens Anders innom med to hyggelige overraskelser. Med seg hadde han bøkene Molecular Gastronomy og Building a meal av Hervé This. Jeg har tidligere nevnt hvor stor fan jeg er av den enkle boken til Andreas Viestad – Hvordan koke vann, som jeg nå grenser til å mene burde være obligatorisk i alle kjøkken. Viestad er selv veldig inspirert av Hervé This i sine bøker og av det jeg har lest så langt er dette utrolig spennende.

For dette er ikke direkte kokebøker. I Molecular Gastronomy finnes det ikke ett eneste fargebilde eller oppskrift. Denne boken handler om hvorfor ting blir som de blir. Hvordan skal man få eggeplommen til å bli i midten av egget når man koker det. Hvordan og hvorfor kan man se at en Quiche er ferdig i det den reiser seg i ovnen.

Så langt virker den veldig lettlest og jeg skal nok komme meg greit igjennom denne selv om den er på engelsk. Det er tross alt noen år siden jeg pløyde igjennom engelsk tekst på null komma niks.

Building a meal har jeg knapt nok rukket å åpne, men hvis jeg ikke bommer fullstendig har han her tatt 6 ulike klassiske menyer og forklarer hvorfor de passer så perfekt sammen.

Så skulle det bli stille noen dager, så vet dere hvorfor

Nederst er en video av Hervé This fra en forelesning hos Imperial College i London og her er en lenke til et foredrag han hold på TEDx Warwick i 2010.

Kremet avokado-pasta

Det er ikke ofte vi lager vegetarretter, men det hender jo vi gjør unntak. Etter jeg først leste om denne kremete avokadopastaen hos Two Peas and Their Pod, har jeg egentlig bare ventet på mulighet til å lage den.

Den er ekstremt enkel å lage og tar omtrent like lang tid å lage som det tar å koke pasta. Ikke har den spesielt mange ingredienser, og er veldig lett siden den ikke inneholder verken fløte eller smør. Riktig nok inneholder avokado en del fett (ca 23.5 gr per 100 gr), men siden det er enumettet bryr vi oss ikke så mye om det. NHI slår fast at enumettet fett er en del av de gode fett-typene så her er det bare å hive innpå!

Mise en place

Som du sikkert ser av bildet er det ikke voldsomt med ingredienser heller, her har jeg satt det opp til 2 porsjoner, basert på de som var i oppskriften til TPTP med noen endringer.

• 200gr spagetti
• 1 stor og moden avokado
• Saften fra 1 liten lime
• 1 stor presset hvitløk (bruker du helt fersk hvitløk tar du 2)
• ½ dl hakket koriander
• Salt
• Pepper
• Litt fersk revet parmesan

I oppskriften til TPTP syns jeg det ble for lite lime, salt og pepper. Jeg syntes også det gjorde seg veldig med parmesan til. Neste gang skal jeg også ha sprøstekt bacon til, for det hadde virkelig løftet pastaretten. Da er det riktig nok ikke vegetar lengre, men det skal jeg kunne leve med.

Fremgangsmåten er ekstremt enkel. Kok opp vann til pasta, når vannet koker har du i pastaen med en gang. Avokado, limesaft, presset hvitløk, koriander, salt og pepper blander du med stavmikseren. Ha godt med salt og pepper og smak deg til riktig mengde, men du trenger mer enn du tror.

Når pastaen er ferdig heller du av vannet og har den herlige sausen sammen med pastaen og blander det sammen. Det er så idiotsikkert at det er en fornøyelse.

Lyst på mer pasta? Her har du alle pastaoppskriftene våre!

Gåsebryst og potetmos med appelsin og anis-saus

I høst var jeg så heldig å få en gås fra noen særdeles hyggelige venner (Takk Lovise og Ole . Den beste måten å gjengjelde slike hyggelige tjenester er å invitere dem på middag.

Jeg hadde aldri lagd gås før i hele mitt liv. Det nærmeste jeg har kommet å skulle tilberede fugl fra hel tilstand med fjær og hele pakka er ryper, og ryper er noe ganske enkelt i forhold skulle det vise seg.

Middagen var planlagt til søndag, så vi tok opp gåsa på fredag og la den i kjøleskapet i den naive tro at fuglen ville være godt tint på søndag. Det var den ikke. Det viser seg nemlig at den særdeles effektive gåsedunen ikke bare isolerer kulda ute, den isolerer også den inne dersom den først har kommet inn. Så fuglen var direkte frossen bortsett fra vinger, hals og ben naturligvis. Jeg hadde heller ikke gjort spesielt mye research på hvordan man skal få av fjærene og tenkte at det bare var å gjøre som med ryper, nemlig kle av hele drakta.

Her er ett eksempel på hvordan man kan gjøre det:

Gås har usaklig mye fett som er supernyttig. Flere som jeg pratet med om gås (som åpenbart kjøper den kokkeklar i butikken) sa: ”Fettet, det vil renne av, og det må du samle opp og ha i kjøleskapet. Det er veldig fint å bruke til annen matlaging”.
Den gang ei, etter å ha fått panikk, roet meg, fått panikk på ny og så gitt beskjed om at vi måtte utsette middagen til dagen etter så jeg ingen andre alternativer. Jeg måtte etter beste evne forsøkte å få av hele genseren til fuglen. I utgangspunktet hadde jeg uansett planer om å bruke brystfiletene til middagen, og spare det andre til senere, og brystfiletene skulle jeg jo klare å redde.

Gåsebrystene ble temperert på forhånd

Når jeg først kom i gang gikk det lett(ere), problemet var at alt fettet ble med skinnet når jeg dro det av, så der gikk den delikatessen bort. Jeg satt til slutt igjen med skroget, og filetene var hele og fine så da satte jeg det inn i kjøleskapet til dagen etter for å tine seg ferdig.

Planen var å lage gåsa litt som andrebryst. Altså først steke de hele med alt det innebærer og så skive de opp og legge på tallerken. Brystene var også så store at de helt fint går to porsjoner pr bryst, faktisk var det litt igjen også. Brystene legges på en potetmos med appelsin og anissaus.

For å steke brystene brukte jeg den metoden som er skrevet om her hos kokebokprosjektet. Den er ganske (helt?) lik den som er beskrevet i Viestad sin bok Hvordan koke vann, men jeg la på noen (2?) minutter i panna (begge sider) rett og slett fordi gåsebryst er en del større enn andebryst. Siden det ikke var noe særlig med fett å skryte av på filetene så kompenserte jeg bra med smør og det fungerte ganske bra.

Salt og pepper!

Noe som var veldig spennende oppi det hele var sausen. I utgangspunktet skulle det være en appelsin og ouzo-saus, men siden jeg ikke hadde ouzo, eller var spesielt lysten på å kjøpe en hel flaske med noe jeg ikke kommer til å drikke opp på uendelig lang tid så fant jeg på noe annet.

Ingredienser

• 4 dl appelsinjuice
• 2 sjalottløk (finhakket)
• 1 og en halv fennikel (finhakket)
• 2,5 dl kyllingkraft
• 3 toppede t-skjeer med fint knust anis
• Smør

Sausen koker inn

Først mørnet jeg sjalottløken og fennikelen i smør i panna, det skal ikke brunes, så pass på temperaturen. Når det er klart hadde jeg i appelsinjuicen og lot det få koke ned sammen med kyllingkraften og den knuste anisen. Etter en god stund (husker helt ærlig ikke hvor mye det var kokt ned) så silte jeg av løken og fennikelen og lot sausen få koke inn enda litt til. Den ble ikke veldig tykk, men det kan man jo løse med enkle grep om man ønsker det. Det hadde egentlig vært det beste for bildene sin skyld, men den smakte helt fantastisk.

Gåsebryst og potetmos med appelsin og anis-saus

Appelsin + anis + fennikel er en bra kombo.

Som forrett serverte vi jordskokksuppe og det fungerte veldig greit. Bør vel kanskje ha to forskjellige viner til, men hvem har påstått at det skulle være et problem? Jordskokken var forøvrig hentet fra Petersborg og var den vi satte i fjor vår.

Jeg lærte veldig masse av dette her, blant annet at gåsa brukte en del mer tid på å tine enn jeg trodde.  Det er også greit å vite at når man jobber med hel fugl, er det greit å kunne gå ut og da er det ikke gøy når det er kaldt. Sorry alle naboer som har funnet dun på trappa, det var meg og ikke noen av kattene i gata.

Boeuf bourguignon

I helgen har det vært bursdagsfeiring og vi har markert inngangen til mitt siste år ”i tyveårene”. I år er jo Håvard tilbake, og siden vi har bursdag på samme dag fant vi det fornuftig å spise middag sammen. Som for ett år siden serverte vi Boeuf Bourguignon med stor suksess, dog med en drøy doblet mengde kjøtt. Alt forsvant i år også. Vi var 8 som spiste og nesten alle forsynte seg to ganger. Se oppdateringen på originalposten for de siste målene. Denne gangen jobbet jeg litt mer med å få med så mye som mulig av det deilige som satt igjen etter bruningen av kjøtt og bacon, noe som jeg tror gjorde et stort utslag. Se den oppdaterte oppskriften på boeuf bourguignon her.

Det andre bursdagsbarnet, Håvard

Det var et par overraskelser i går, og det kan virke som at de fleste skjønner hvor enkel jeg er å glede. Først kom Anettes kusine Marianne og hennes forlovede Andreas på døren med fire nydelige cupcakes. Jeg rakk bare å ta bilde av en av dem før alle var borte på søndagsmorgenen. Awesome! Anita, Håvards kjæreste hadde med en eske med trøffelolje, trøffelsalt og risottoris, gjett om jeg gleder meg til å lage pasta og risotto framover a! Vin og cocnac ble det også i går så dette ble bra. Enda godt jeg fikk vernestøvler av svigers så jeg kan være ute i skogen og trimme av meg alt dette jeg kommer til å legge på meg med vedhogst.

Trøffelolje, vin og cocnac!

Cupcake på døra - awesome! Takk Marianne

Det har vært litt stille her i det siste, men vi har et par gode poster på lur, for det er jo ikke slik at vi har sultet siden romjulen. Forrige helg tilberedte vi gåsa vi fikk av Lovise og Ole, med en helt strålende appelsin og fenikkelsaus, og enda før det lagde jeg en fiskesuppe med utgangspunkt i en av Trond Moi sine oppskrifter fra Kokkemat kokeboka. Jeg må bare finne igjen notatene mine!

Gås med appelsin og fenikkelsaus

Fiskesuppe med mætt'a digg i!

Det kommer det kommer!

Waldorfsalat

Det er mange år siden jeg fikk denne oppskriften av svigermor, og det var nok i forbindelse med nyttårsfeiring i lag med gode venner. Vi i vennegjengen synes det er greit å hjelpe hverandre med maten slik at det ikke blir en heldagsjobb på kjøkkenet  for den som åpner huset sitt. Jeg har flere ganger tatt med waldorfsalaten til nyttårsfeiringen, og alle synes den er så god, inkludert oss selv. Jeg klarte derfor ikke å vente med kalkunen til nyttårsaften i år, for da det gjelder kalkun mener jeg at tilbehøret er essensen!

Vi prøvde oss på et marinert kalkunbryst i romjula da vi ikke var så mange til bords. Der var det veldig greit å følge tipset som sto på esken fra Prior – 30 minutter steking per 0,5 kg kjøtt på 180 grader. Vi hadde et bryst på 1,5 kg og etter 1,5 time var kjøttet perfekt stekt! Enkelt og greit. Med rosenkål, mandelpotet, saus laget fra stekeskyen og waldorfsalat til ble dette et godt alternativ til den ellers så fete julematen vi har spist så langt.

Oppskriften er til ca 4 gode porsoner.

Grønnsakene kuttes i små biter

Ingredienser:

• 2 gule elper
• 2 ringer annanas
• 2 stilker stangselleri
• 150 gr hodekål
• 150 gr steinfrie røde druer
• 1 dl majones
• 2 dl fløte
• 2 ts sitronsaft
• 2 ts sukker
• 1 dl valnøttkjerner

Fremgangsmåte:

Skrell eplene. Kutt så opp epler, ananas og stangselleri i terninger (jeg synes det er best at de kuttes litt smått). Del druene i to og skjær opp hodekål med ostehøvel (det er vanskelig å få tynne nok strimler om man skal skjære med kniv). Bland alt godt sammen.

Pisk fløte og sukker til stiv krem, og spar litt av kremen. Tilsett majones og sitronsaft og bland dette god sammen før frukt og grønnsaker vendes forsiktig inn.

Sett kjølig i noen timer slik at kremen setter seg litt. Rett før servering blandes resten av kremen inn slik at den blir litt “friskere”. Strø grovhakkede valnøttkjærner på toppen.

Det er ingen fare om man lager litt for mye – det kan fint spises som dessert eller et lite mellommåltid dagen etter!

Håper nyttårsfeiringen blir bra – med god mat og godt drikke!

Hva serverer du på nyttårsaften? Legg igjen en kommentar, vi trenger tips til festmat!

Sjekk også ut vår Coq au vin!

Finnbiff

For noen år tilbake feiret vi påsken i Alta, hos Margot, bestemoren til Christoph. Siden hun var gammel og hadde litt vanskeligheter med å gjøre ulike aktiviteter i huset tok vi initiativ til å lage god mat og hjelpe til med husarbeidet. En av dagene ønsket Margot seg Finnbiff – og jeg benyttet sjansen til å prøve meg på kjøkkenet til en gammel husmor for å lære noen skjulte triks – og det gjorde jeg.

De siste årene, etter at jeg flyttet opp igjen til Hamar, har det vært mer tid til å være med på hytta i helgene på høsten, og Finnbiff har blitt et fast måltid en gang i løpet av høsten – akkurat som krabber og fårikål er i min familie. Finnbiff er fantastisk godt og faktisk veldig enkelt å lage. Her kommer oppskriften på en rett som er enklest å lage til mange personer! Legger likevel ut oppskrift til 4 porsjoner, da det er lettere å gange opp enn å dele :p

Reinsdyrskav finnes i frysedisken til de aller fleste dagligvarebutikker, men selv har jeg oftest spikket frossen reinsdyrhakk. Vi er så heldige at vi de siste årene har hatt fri tilgang til reinsdyrkjøtt gjennom min far som er en ivrig reinsjeger. Det viktigste er at kjøttet er i tynne skiver og tilberedes frosset.

Ingredienser:

• 500 g reinsdyrskav
• 1 pakke bacon
• 7-8 sjampinjong
• 2 dl vann
• 1 boks seterrømme
• 1 dl melk
• Litt ekte geitost
• 6-7 stk knuste einebær (de beste finner man selv ute i naturen)
• 1 ts tørket timian
• Salt og pepper
• 1 ss mel ristet i 0,5 dl vann (for å gjøre gryten litt tykkere)

Finbiff

Fremgangsmåte:
Ta litt smør i pannen og stek reinsdyrskavet på sterk varme mens du kutter opp bacon i små terninger. Ha reinsdyrskavet i en kjele før du så steker baconet mens du kutter sjampinjongen. Ta baconet i kjelen med reinsdyrskavet og stek sjampinjongen. Ta så sjampinjongen over i kjelen og tilsett 2 dl vann. Kok opp og la det trekke i 15 minutter. Tilsett så seterrømme, melk, geitost, einebær, timian, salt og pepper. La dette småkoke i 5 minutter. Tilsett mel ristet ut i vann og kok raskt opp før servering.

Finnbiff smaker godt med både poteter og potetstappe til, men jeg foretrekker best potetstappe. Det er mest vanlig å servere finnbiff med brokkoli – tror jeg – men rosenkål kan også være godt til.

Sulten på flere gryteretter? Vi har samlet våre gryteoppskrifter på denne siden.

Knuste einebær

Brunost og seterrømme

Havreflarn

Julestemningen begynner å sige inn, og jeg har prøvd å komme i gang med julebaksten. På grunn av vårt lille hjerte  som vokser i magen min har ikke energinivået vært på topp si siste måndene, men nå begynner det heldigvis å ta seg litt opp, og jeg er endelig i gang med juleforbredelsene!

Les også: Oppskrift på Coq au vin, Julegavetips til en som er glad i mat.

På bakelisten var det havreflarn som stor øverst på lista. Har akkurat jobbet med en ung dame på jobb som trengte litt praktisk trening – og da er det koselig å gjøre en aktivitet som både er koselig og nyttig. Hun fikk bakt med seg noen julekaker til jul – og jeg fikk prøvd en ny, god og venldig enkel oppskrift. Tok den med hjem – justerte litt på krydderet – og laget mange deilige småkaker som vi glede besøket både til bursdagen min og i jula.

Oppskrift med alternativ

Ingredienser:

4 dl store havregryn (det fungerer ikke med små)
2 dl sukker
2 dl hvetemel
2 dl smeltet margarin
1 ts kanel
1/2 ts nellik
1/2 ts allehånde
2 ts bakepulver
4 ss melk/ fløte

Det blir best om du maler nelliken selv

Fremgangsmåten er enkel. Bland sammen det tørre og tilsett smeltet smør og melk. Ta deretter to teskjeer og lag små topper på bakepapir. Det er viktig å ha litt plass imellom toppene da disse vil smelte ned og bli tynne kjeks.
Havreflarn stekes midt i ovnen på 180 grader i 10 – 15 minutter. Avkjøles på flatt underlag.

Serveres som kjeks eller som tilbehør til multekrem eller lignende.

Havreflarn kan også dyppes i sjokolade! mmmH!

Les også: Oppskrift på Coq au vin, Julegavetips til en som er glad i mat.

Hva er din favorittkake i julen? Vi vil vite! Skriv en kommentar i feltet under bildene!

Coq au vin

En av de aller kuleste rettene jeg vet om er Coq au vin. Det er noe helt uforklarlig over den som tiltrekker meg noe voldsomt. Jeg har egentlig ikke vært noen stor fan av ”gryter” før intil et par år siden, biff bourguignon og chili con carne er også fantastisk godt, men hvis det er mat i magen før en tur på byen er Coq au vin en vinner. Type #Winning vinner. Stort sett alle oppskriftene jeg har lest tyder også i den rettningen av at det er flere enn meg som mener dette.

Til Coq au vin er det perfekt med potetstappe. Her kyler jeg i et par hvitløkfedd når jeg koker potetene, så lar jeg ett være igjen når jeg moser dem. Her er det også et triks å lage stappa så tørr at den suger til seg mye av den deilige sausen fra gryta for maksimal effekt. Ha i bare akkurat nok melk og smør til at det binder seg sammen.

Siden det ikke er så fordømt lett å få tak i verken hane eller høne er det helt fair å bruke kylling. Og det kan selvfølgelig lages litt på slump.

Mise en place

Ingredienser (slik jeg lagde det sist):

• 3 finhakkede hvitløksfedd
• 3 gulrøtter
• 2 store løk
• 5 finhakkede sjalottløk
• 200 gr sideflesk/bacon i terninger
• 6-7 store sjampinjonger
• 4 stangselleri
• Litt hvetemel
• 1 flaske vin

Klipp eller del opp kyllingen i store biter og der det er hensiktsmessig. Bryststykkene pleier jeg enten å dele i 2 eller 3 avhengig av hvor store de er. Så kan kyllingbitene vendes i mel, putt alt i en brødpose og la den ligge en stund. Ryggen koker jeg sammen med 1 løk og 1 gulrot og siler til slutt for å få kraft. Dersom du ikke gidder det kan du bare bruke buljong eller annen kyllingkraft. Jeg dytter også litt fond oppi for å få så mye kraft som mulig uten at det tar helt av. Er det snakk om buljong bruk dobbel mengde terninger.

Bacon først, så kylling

Først pleier jeg å steke baconet i olje i gryta. Når det er klart tar jeg det ut og setter det til side. Så kan man gå løs på kyllingen og brune den i den deilige blandingen av olje og baconfett. Det kommer til å ryke masse av melet, men det brente melet kommer til å gi en god smak så ikke stress med det. Det kan være en ide å ta litt og litt om gangen slik at det ikke blir for mye i kjelen. Når kyllingstykkene er ferdig brunet går man løs på grønnsakene og soppen og gir de litt fart.

Grønnsaker

Når de er lett møre skal kyllingen tilbake i gryta sammen med bacon, vin og kyllingkraft så det dekker helt opp. Rør rundt og la det koke og kose seg i minst en time.

I mellomtiden kan man åpne seg noen øl og le mens man venter på maten. Jeg er ikke så veldig stødig på å finne viner til maten selv, men på polet fikk jeg anbefalt en Chanson Bourgogne Pinot Noir Reserve du Bastion 2009. Årgangen fra 2008 er tilnærmet lik sukkerfri og kan regnes som lavkarbovin i følge VG. Fint for de som driver med slikt, jeg likte den uansett så godt at jeg kommer til å kjøpe den igjen.

Det blir litt røyk men det går helt fint

Hva er den kuleste retten du vet om? Den som alltid får deg til å ville ta verden med storm?

Skjermdump Østlendingen

Det er ikke ofte vi lager sitatsaker her på bloggen, ikke skriver vi spesielt mye om baking heller, men denne gangen gjør vi et enkelt unntak. Det er jo krise at denne lavkarbo-bølgen har holdt helt fram til juleforberedelsene, for nå trenger vi jo virkelig smør. Riktig nok har staten satt ned tollsatsene for smør til 4 kroner ut året men det spørs om man greier å hente inn det man trenger tidsnok. Det var jo dette med julekvelden på kjærringa, og det er nok ikke enklere for a uten smør. For man tyr vel ikke til margarin vel?

Heldigvis har Østlendingen tatt tak og fått hjelp av Charlotte Mohn til å komme opp med sju slag som kan bakes uten smør. Det er verdt å ta en titt på!

Vi kjøpte oss forresten nytt kamera i går, så da blir det nok fart på matbloggingen igjen. Det har vært direkte dritkjedelig å skulle skrive om det vi lager uten å kunne ta ordentlige bilder.

Presents by Alice Harold (CC BY-NC-ND 2.0) http://www.flickr.com/photos/alicejt/325349971/

Kjenner du en som er matglad og lurer på hva du skal kjøpe til jul? Her er noen tips.

Det er to ting en som er glad i å lage mat bruker hele tiden. Kniver og fjøler. Fjøler slites og er en forbruksvare så her duger nesten alt. Her kan det også hende at to billige er bedre enn en som er fancy og dyr. Ikea har mange som er praktiske og helt fine. Fordel om de også kan gå i vaskemaskina.

Når det kommer til kniver er det noen som har sine preferanser, samler på serier osv. Jeg er glad for alle gode kniver jeg får, de må bare være gode å holde i og ha godt stål. Mens skjærefjølene godt kan komme fra Ikea har ikke jeg spesielt gode erfaringer med kniver fra Ikea. Jeg er stor fan av knivene til GLOBAL. De er gode og holde i, har en god konstruksjon og er skarpe, sterke og laget i rustfritt stål. Vi fikk den som Jernia selger som 15cm brødkniv til bryllupet og er superhappy (selv om det egentlig er en kamskjellkniv). Kokkekniven er og utrolig god, jeg har den ikke selv men har fått prøve den et par ganger. Hot tips, kjøp en god kniv, det setter en hobbykokk alltid pris på.

Spennende råvarer er noe annet en hobbygourmet vet å sette pris på. Det er flere steder som selger importerte råvarer som man kan gi bort som gaver. En importør jeg kom over for en stund siden er Sarrazac som har både webshop og lagerutsalg en gang i måneden. De har alskens delikatesser som foie gras, salter, spekemat, confit osv. For min egen del er det en stor glede å ha en boks med foie gras eller noe spennende å trekke fram ved en passende anledning.  Også Serranos Bodega som holder til på Alnabru og i Operakvartalet har gavepakker som er fine å gi bort. Eller man kan ta en tur til Gutta på Haugen og se hva de har. Mulighetene er endeløse, men noe som ikke må konsumeres innen nær framtid er å foretrekke.

Matkurs

Mat og kokkekurs er noe en som er interessert i mat og drikke bare må like. Litt avhengig av hvilket nivå personen er på, men for de fleste glade amatører uten fagutdannelse eller praksis er det mye som kan glede. Spesielt om man får ta det sammen med noen som man setter pris på. Til bryllupet fikk jeg jo av Anette et kurs på Simenstad gård, og i utdrikkingslaget mitt var vi hos Knutstad & Holen sitt anlegg på Midtstranda i Hamar og lagde mat (synd jeg ikke husker annet enn at det var rasende festlig). Også vinsmaking og vinkurs er veldig hyggelig når man er flere sammen og en veldig fin gave å gi bort.

I dagens internettalder med matblogger som denne som fører til inflasjon i oppskrifter er det veldig godt å kunne trekke fram en ordentlig kokebok en gang i blant. Når det gjelder kokebøker er det en ting som er viktig, det må være noe mer enn bare oppskrifter. I de beste kokebøkene kan man lære noen tips, triks i alt i fra hvordan man behandler råvarene man trenger og hvordan man tilbereder dem. Det skal helst også være med litt historie og nok annen info til at man skal kunne bruke det man har lært og gjøre noe eget. En enkel bok jeg bruker ofte er Andreas Viestad sin bok, Hvordan koke vann.

I postene fra grisefestene om hvordan man kan grille en hel gris har jeg skrevet litt om hvor viktig det er med steketermometer. For en som er glad i mat og gadgets er kanskje en iGrill et godt tips. Jeg har sett at de har den i hyllene hos Teknikkmagasinet, så den er mulig å få tak i.

Hvis ingen av disse tipsene gir deg noe inspirasjon så kan du alltids ta en titt på denne listen fra Klikk.no eller denne fra Cooking Light.

Har du noen tips til hva som kunne vært en fin gave til en matglad?

Cover

Det er lenge siden det har blitt noen nye kokebøker her i huset men her om dagen klarte jeg ikke å dy meg mer. Jeg så en kort teaser for boka på en blogg ett sted for en måned siden, og når jeg først var innom bokhandelen og så den stod i hylla klarte jeg ikke å gi etter. Jeg er stor fan av den forrige boka til Jan Vardøen som heter Tøff mat som jeg har hatt mye glede av. Har du ikke vært på noen av restaurantene hans bør du også snike deg til et besøk ved en passende anledning. Men denne bloggposten skulle ikke handle om min beundring for Jan Vardøen og hans bedrifter men hans siste bok, Pizza Paradiso. Riktignok, for våkne lesere, det er et sted som heter Villa Paradiso, som etter det jeg forstår blant annet Vardøen er eier av.

Pizza Paradiso

Hvis man kjøper en kokebok for å skulle bli inspirert er dette helt klart en fantastisk bok. Det er veldig flotte bilder og den er meget godt skrevet. Jeg vil at en kokebok skal ha mer enn bare oppskrifter, jeg vil lære noe mer, slik at jeg kan gjør egne genistreker. Hvis jeg kan le litt også er det en bonus. Mat er jo tross alt noe av det morsomste jeg vet.
Boka går lett igjennom temaer som Napoli og hva pizza egentlig skal være, hva man bør drikke til, ulike oljer, alt du trenger å vite om pizzabaking og til slutt hvordan man bygger sin egen pizzaovn. Alle de 34 pizzaoppskriftene er basert på samme bunn og tomatsaus noe som gjør det ganske enkelt. Litt frustrerende er det dog når man ikke får pizzadegien til å bli slik den er beskrevet og håndterbar uten å bruke 150 gram ekstra med mel. Tomatsausen som er brukt er veldig enkelt og rask å lage. Jeg er vant til å skulle koke opp saus før den skal på pizzaen for å få ut den rå tomatsmaken og gjøre den litt lunere men her går 7 ingredienser rett fra blenderen og på pizzaen.

Pizza Paradiso

Vi lagde pizza både på lørdag, da med 9 til bords hvorav 8 spiste fast føde, og på søndag fordi vi hadde igjen så mye saus og topping. Vi lagde ingen direkte i fra boka, men bunnen og tomatsausen var hentet nyervervelsen. Alle virke fornøyde (høfflige gjester) og jeg spiste til jeg nesten sprakk begge dagene. Boka ga god inspirasjon og selv om det var totalt havari med ildfaste mursten (må nok bare øve litt og har litt mer mel i deigen) har den gjort det den skulle. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bla mer i den neste gang jeg får lyst på litt pizza. En ting er helt sikkert, jeg skal aldri lage husmorpizza med halvfabrikat som basis. Takk til Jan for det!

Hos Villa Paradiso har de også kommet opp med sin egen linje produkter på alt i fra pizzasauser, pastasauser og pizzamel som de selger hos Ultra, Centra og  Meny.  Jeg har ikke sjekket i Elverum, men det er bare der og Kongsvinger hvor noen av de tre kjedene har butikker. Bummer! Vinsmaking har de også annenhver mandag.

For noen dager siden gikk også kameraet i stykker, flaks at jeg rakk å ta noen uskarpe bilder av boka før det streika helt. Så fra nå av og fram til jul blir det mobilbilder på bloggen. Bummer bummer!

Stekt sild i lake

Vi ligger noen uker bak på postinga men det går nok helt sikkert bra. Verden går videre selv om vi ikke poster flere ganger i uken. Forrige helg var vi i Trysil på Sildefest under årsfesten til Trysil Akevittselskap (TAS). Årsfesten er en sildefest hvor alle tar med seg noe, enten det er kaker, brød eller sild. Vi har aldri laget noe med sild før, og ikke spiser vi spesielt mye sild ellers heller, så her måtte vi bare lese oss opp på det vi kunne finne.

Det vi var sikre på var at vi hadde lyst til å ta med noe sild som var varmebehandlet på en eller annen måte, så da var det bare å Google.

Man havner fort på Klikk.no når man googler etter mat og det er både bra og irriterende. Godt fordi de ofte har gode oppskrifter, irriterende fordi man får følelsen av at man ikke går bredt nok ut når man leter etter oppskrifter. Men denne var egentlig et ganske godt utgangspunkt og det ble veldig bra uten noen spesiell variasjon. Vi lagde dette på torsdag kveld, slik at det lå lenge og vel, riktig nok kjølig og godt innpakket, i lake fram til det ble servert på lørdag kveld.

Til den store formen brukte vi 12 hele sild så det ble en del sløying og filetering av fisk og det tar jammen meg tid for en som er utrent! Vi tok kanskje av litt i det meste laget, men det får bare være. Jeg satser på å komme meg på kurs en dag så jeg lærer det av noen som virkelig kan.

Fileter av slild

Før vi startet med fisken gjorde vi klar laken. Den skal kokes opp og så kjøles ned så den er grei å starte med.

Til laken brukte vi:

• 5 dl eddik
• 1 dl hvitvinseddik
• 3 dl sukker
• 2 ts hel pepper
• 1ts malt allehånde
• 2 ts sennepsfrø
• 4 ts salt
• 5 laurbærblad
• 2 finhakkede løk

Sildene skal skrapes rene for skjell og så skal man få løs filetene. Uten ryggbein og finner Jeg er ikke den beste til dette, så jeg fulgte bare intuisjonen min og det er nok det beste for de som ikke kan dette. Det ble igjen noe bein i fisken, men det merket ikke jeg noe til når jeg spiste det etterpå, så det går nok helt fint. Dersom noen har tips så kom med det!

Sildefiletene ble først vendt i rugmel. Rugmelet var blandet godt med salt og pepper. Jeg forsøkte å finne litt info om hvordan jeg faktisk skulle steke silden uten noe særlig hell. Kald fisk trenger egentlig ikke spesielt mye varme, men samtidig for at fisken skal bli sprø trenger man jo godt med varme. Jeg gamblet med godt med smør og olje og 80% varme, så tok jeg den heller av når den var sprø på begge sider slik at den kunne bli ferdig på ettervarmen. Sildefilet er jo ikke spesielt tjukk.

Filetene ble lagt i den ildfaste formen på en seng av rødløk og etter hvert som det fyltes opp med fisk i forma kom det mer rødløk i mellom filetene. Totalt gikk det vel med 4-5 rødløk.

Når forma var full hadde vi over laken og passet på at det lå slik all fisken kom under laken. Fisken og løken trekker jo til seg en del av laken over tid, men det gjorde ikke noe.

En blid Sous-chef

Høstet

I sommer har det endelig blitt litt fart på chiliplanta og på sensommeren var det virkelig mye rødt som hang rundt bøtta. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre med all denne chilien når den først måtte høstes.

Chilien er av typen Anaheim Chili og er veldig mild. Den smaker litt som varm paprika. På scoville-skalaen ligger den på mellom 500 og 2.500 mens jalapeño ligger på mellom 3.500 og 10.000. Habanero ligger på mellom 100.000 og 350.000. Den har en veldig vid form, så den er ikke klassisk tyn og spiss som vi kanskje er vant til.

Ikke mye, men litt

Totalt ble det høstet i overkant av 450gr. med chili, det er ikke all verden men det er da litt. Chili er egentlig ganske fint å ha i fryseren. Jeg pleier å ha et par pakker liggende, for de er bare å ta fram og kutte opp med en stor kniv i frossen stand og ha i gryter eller hva det måtte være. Siden chiliene vi har dyrket fram i sommer er så svake, gjør de seg ikke så godt frosne.

De siste månedene har vi brukt en del grillet paprika på glass når vi har laget mat. Spesielt vanskelig å lage kan det heller ikke være, så jeg gjorde et forsøk.

Først så kuttet jeg chiliene i to og tok ut frøene. Så la jeg dem i en langpanne og dynket dem godt i olivenolje. Ikke så de fløt, men så det var godt med olje i panna. Ovnen ble satt på 220 grader og grill også satte jeg langpanna på øverste rist i ovnen. Der fikk de stå til de var begynt å bli litt svarte. Advarsel, dersom du ikke er glad i god lukt er ikke dette noe for deg. For den fantastiske lukta av grillet søt chili var nesten verdt all vanninga i sommer alene.

Litt svidd på toppen

Når de kom ut hadde jeg egentlig planlagt å ta av skinnet, og det gjør man best ved å legge plastfolie over dem til de blir kalde, da skal skinnet følge med folien. Siden disse var så tynne fungerte det heller dårlig, så det fikk bare være på. Mitt håper er at det over tid vil gi en litt røffere smak.

I glasset hadde jeg et par hvitløkfedd og litt basilikum sammen med chiliene før jeg så fylte på med olivenolje. Nå står de i kjøleskapet og bare venter på å bli spist opp. Godt er det i alle fall!

Lammeskank i ØL

Jeg har virkelig fått sansen for retter som trenger tid ved varmen for å bli ferdig. Det er noe med forvandlingen når selv fete og seige stykker med kjøtt faller fra hverandre og har blitt så møre og fulle av smak at de blir en fest i munnen.

Det er noe nesten like fint med det å lage maten som å spise den, som jeg setter veldig stor pris på. Det å bruke tid, ta seg litt å drikke og ei lita kvil underveis. Ikke stresse men få tid til å sjekke alle detaljene og gjøre klart resten. Smake litt underveis og kjenne hvordan alt faller på plass etter hvert som tiden går. Enkle gleder, men slik det skal være.

Lammeskank er en slik rett. Det er mange måter å lage det på, noen bruker kjele hele veien mens andre bruker stekeovn deler av tiden. Man kan lage det i vin, øl eller som en mer tradisjonell fårikål. Man kan også variere veldig med hva man har sammen med skankene i gryta, alt i fra tomater, løk, gulrøtter, chili, kantareller, eller hva annet man måtte ha for hånden.

En versjon jeg har siklet på en stund er Jan Vardøens hvor han har brukt Porter i gryta. Sjekk boka Tøff mat, for der er det mye spennende.

Når det kommer til lammeskank er det slik at en skank pr person skal være nok. To er alt for mye, men dersom man har mange gjester og noen storspisere kan man alltids lage en eller to ekstra, sånn for sikkerhetsskyld. Ellers skal det ikke være nødvendig. Et triks er uansett å kjøpe de største du finner.

Til denne varianten brukte vi:
2 lammeskanker
1/2 kopp med mel
2 ss grovmalt pepper
solsikkeolje
3 gulrøtter
4 stenger med stangselleri
15 cm med purreløk (den var tjukk)
2 løk
3 hvitløkfedd
4 dl porter
5 dl kjøttkraft
litt fersk timian
3 laurbærblader

Det letteste å gjøre først er å kutte grønnsakene i grove store biter. De skal tross alt kokes så lenge at de er garantert å bli ferdige. Samtidig så ser det litt bedre ut enn om de er finhakket. Hvitløken skal finhakkes. Sett de til side. Gjør også klar kjøttkraften på forhånd. Mise en place!

Det blir litt røyk

Men det må til

Skal de bli gode og fine

Så blander du mel og pepper godt sammen og rulle skankene i melet og setter de til side. Varm opp solsikkeolje i ei gryte. Jeg hadde så mye at det dekket bunnen.  Når oljen er så varm at det begynner å ryke av den bruner skankene godt. Det blir en del røyk men sett opp vinduet og lev med det . Når de er godt brunet setter du de til sides og har i grønnsakene. Melet som er igjen har blitt svart men det gjør ikke noe. Pass på temperaturen, for grønnsakene skal ikke svis de skal bare bli møre. Så har du i kjøttkraften, porter, timian, laurbærblader og lammeskankene. Legg de slik at du får mest mulig av kjøttet under krafta og ølet.

Lammeskank i Porter

Hele denne kjelen kan da settes under lokk og inn i stekeovnen på 180 grader i 2 timer. Vi lot det stå litt lengre fordi vi ikke hadde alt det andre klart. Når det er ferdig skal kjøttet lett løsne fra beinet når du rører ved det.

Server med rotstappe. Vi lagde ben blanding av jordskokk og poteter og det ble veldig godt, men jeg ser at andre har vært kreative med ulike rotmoser, eller noe så veldig enkelt som mandelpotetmos. Det som er helt sikkert, er at det må være mos til. Det finnes kun en pen måte å servere det på, og det er ett stykke, på en seng av mos og med deilig saus og tilbehør rundt.

Liten jaktpause for en gren av Knutsen-klanen

Det har vært fryktelig stille her den siste tiden. De siste ukene har helgene gått i det eneste ett. To helger med jakt og to fulle helger med golf for å tvinge ut de siste mulighetene for birdies i år. Egentlig burde jeg ha kommet meg ut i dag også, men nå er jeg fornøyd. Det endte med i overkant av 35 runder denne sommeren.

Vi har jo selvfølgelig laget mat men bortsett fra en Coq au vin som ble utrolig god (men med så dårlige bilder at jeg må lage det på nytt) har det vært lite nytt. Det meste har vi hentet fra eget reportoar som en slags periode med ønskerepriser.

Boeuf Bourguignon

Forrige søndag lagde vi Biff Bourguignon med stor suksess. Vi hadde enda mer kjøtt pr person enn det vi har satt opp og brukte bittelitt mer bacon. For noen uker siden lagde jeg også en helt enkel pasta carbonara som jeg traff veldig godt med. Uten eggeplomme men med 1 1/2 dl av pastavannet når jeg rørte sammen pastaen og sausen. Det skal visstnok være et godt triks, og det var det.

I mellomtiden har også chiliene blitt høstet. Jeg har en bloggpost om hva vi gjorde med dem som snart er klar.

Av det vi har lest som har vært spennende kan vi anbefale denne om de 10 mest kopierte rettene i New York og denne rangeringen over de 50 beste kokebøkene igjennom tidende (det mangler vel en eller to norske der . For de som synes det er spennende med Beer can chicken, eller kylling på ølboks fikk jeg et strålende tips fra vår venn Raymond. Weber har altså laget en kyllingholder for dette formålet. Fordelen er at du får med en del av kraften som samler seg i fatet under, og derfor tar det heller ikke så lett fyr. Så ser det ut som den står mer stabilt også, noe som er en fordel. Grillgleder har blogget om hvordan den er å bruke. Kjempespennende!

MEN! Nå er vi i gang igjen og nå i kveld blir det lammeskank i porter. Neste helg skal vi til tyskland, så det blir ikke noe matlaging der, men vi skal sikkert spise masse! Og det blir garantert bratwürst. Det er en god ting!

Geitekilling på grillen

Audun Sandberg er en av våre gode venner og selvskreven medhjelper når vi har grillet gris. Audun er like glad i å lage mat som oss, hvis ikke enda mer og en vi har nevnt tidligere. Sist lagde han en fantastisk Biff Wellington som du kan lese om her. I sommer skulle jeg og Audun grille geitekilling men på grunn av bomben 22 juli måtte Audun gjøre jobben alene (selv om han nok fikk god hjelp av andre . Han har nå skrevet en gjestepost til bloggen.

I anledning utdrikkningslaget til vår gode venn Marius den 23 juli, hadde forloveren og jeg kommet frem til at det kulinariske bidraget måtte komme fra grillen da brudgommen simpelthen elsker grillet mat.
Valget fallt deretter enkelt på å ha Christoph som grillsjef noe han velvillig takket ja til.

De siste par ukene før utdrikkningslagert ble menyen spikret. Forloveden hadde gjennom gode kontakter skaffet til veie 2 geitekillinger som vi skulle få gleden av å tilberede. Til dette ville vi servere aioli/chorizo-poteter, tzatziki, smørdampet brokkoli og en rødvinssaus.

Grunnert de tragiske hendelsene den 22 juli måtte desverre Christoph prioritere jobb denne dagen og jeg ble forfremmet til grillsjef. Dette kom noe brått på og jeg var relativt uforberedt i det jeg satte meg i bilen på vei nordover. Må innrømme at geitekillingene ble grillet sikkert en 4-5 ganger i hodet mitt allerede på bilturen oppover. Heldigvis hadde jeg noen gode erfaringer fra i fjor da jeg var med Christoph og helgrillet gris. Jeg fikk samlet en tropp med gode hjelpere så det skulle nok bli geitekilling til middag allikevel.

Potetene og tzatzikien hadde jeg gjort klar dagen i forveien. Så det var bare sausen og grillingen av killingene som skulle gjøres.

Etter at vi fikk fyr på grillen var det på tide å gjøre klar marinaden. Denne besto av Newcastle Brown Ale, basilikum, hvitløk, salt og pepper.

Vi hadde i utgangspunktet beregnet opptil 4 timers grilling på killingene, men etter å ha tatt en titt på de fant jeg ut at det ville holde med maks 3 timer på grillen.

Jeg ville gjerne prøve å  grille på direkte varme uten folie hele tiden og heller ta killingene av grillen ett par ganger underveis for å la de hvile litt. Jeg hadde ikke noe termometrer for hånden slik at det ble litt frem og tilbake før vi fant den ønskede temperaturen på grillen.

Killingene ble deretter lagt på og vi krysset fingrene. I etterkant ser jeg at det kunne vært smart å snu dyrene litt oftere i starten siden de utsettes for såpass høy temperatur direkte.

Marinaden ble penslet på  ca hvert 20 minutt i tillegg til at de ble penslet grundig de gangene killingene var tatt av grillen.

De siste to penslingene hadde jeg tilsatt honning i marinaden. Denne kunne med hell vært tilsatt noe tidligere i prosessen.

Grillingen gikk enda fortere enn jeg hadde beregnet så det så ut til at de ville være ferdig etter kun to og en halv time. Siden vi hadde ett gitt tidspunkt for når maten skulle være klar ble det da litt jobb med å få luftet grillen godt og få senket temperaturen en del slik at killingene ikke ble ferdig for tidlig.

Brudgommen viser hvor kniven skal sitte

Etter 3 timer på grillen var de ferdige og ble pakket inn i folie hvor de lå en halvtime og godgjorde seg før oppskjæring. Imens ble grillbakkene med brokkoli plassert på grillen og rødvinssausen gjort ferdig. Brudgommen er utdannet kjøttskjærer så han fikk æren av å skjære opp kjøttet, mens han holdt ett kort foredrag om hvor på dyret vi fant de forskjellige kjøttstykkene og hvordan disse skulle skjæres ut.

Kjøttet viste seg å  være saftig og godt, god på smak og med ytrefileten samt “spareribsen” som ett høydepunkt for min egen del.

Selve grillprosessen var noe enklere enn jeg hadde forestillt meg. Med litt erfaring fra matlaging og noe prøving å feiling er dette slettes ingen umulig oppgave å begi seg ut på for de fleste. Er man bare godt nok forberedt og tar tiden til hjelp går dette uten problemer.

Det er ihvertfall ikke siste gang jeg prøver meg på helgrilling av dyr. Tilbehøret: Aioli/chorizo-potetene lages enkelt ved å koke Amandine poteter som avkjøles og deles i passende store biter. Deretter blander man inn aioli og en god chrizopølse i biter. Dette kan gjerne få stå noen timer i kjøleskapet og godgjøre seg. Pass på å ikke tilsett for mye aioli da det fort kan bli seende litt klissete ut med for mye aioli.

Tzatzikien ble til etter en oppskrift jeg fant i Bølgen & Moi’s “Kjøtt ogVin”. Denne inneholder tyrkisk yoghurt, salt, pepper, agurk, grønne epler, gressløk og litt hvitløk.

Pass her på å få  ut mest mulig væske av både agurken og eplene før Brokkolien kuttes i passende biter, legges i grillbakker sammen med smør og salt. Rødvinsausen består av sjalottløk som stekes i litt smør før rødvinen tilsettes. Dette kokes ned til ca halv mengde før det tilsettes kraft som igjen skal kokes ned omtrent til halv mengde. Rett før servering skal det røres inn en god mengde kaldt smør.

Chili con carne

Noen har kanskje lagt merke til noen små drypp i løpet av sommeren med bilder av chiliplantene vi har hatt stående både i stua og ute. I går var det på tide å høste to av chiliene. Noe må de jo brukes til, og en rett som virkelig kan rense sinnet nå som høsten kommer krypende er en god og varm Chili con carne.

Hjemmedyrket Anaheim chili

Mange er ofte skeptisk til chili fordi det alltid skal være så sterkt. Men det behøver det ikke og etter min mening er det ikke nødvendig at det skal stå flammer av litt sterkere mat. En av variantene er å ha den akkurat så sterk at man kjenner en varme, nesten lunk fra chilien. Da får man masse smak, også andre smaker, og man kan spise masse uten at man må tørke svetten. Chili con carne er også en rett som er billig i den forstand at når man først lager, så får man masse mat for pengene. Det egner seg også utmerket i fryseren og smaker alltid bedre dagen etter man lagde den.

Man kan bruke nesten all slags kjøtt (bortsett fra kyllingkjøttdeig) og man kan variere med det man måtte ha i kjøleskapet. Jeg bruker en litt modifisert versjon av Christopher Sjuve sin chili con carne som basis så varierer jeg heller litt ut i fra hva jeg har for hånden.

Mise en place

Det man trenger til en god chili:

• 2 løk
• 500 gr kjøttdeig
• 2 ss tomatpurre
• 2 tomatbokser
• 5 finhakkede hvitløksfedd
• 5 finhakkede soltørkede tomater
• 2 gulrøtter hakket i små terninger
• 2 bokser bønner
• 2 ts spisskummen
• 2 ts malt koriander
• 1-2 chili (eller så mange du tør men en er minimum)
• 2 ts chilipulver (smak til)
• 2 grovhakkede paprika
• 1 ts salt.
• 2 ts brunt sukker

De beste tomatboksene syns jeg er de som er finhakket og som nesten er helt grøtete. Når det kommer til bønnene pleier jeg å variere litt. Men en boks med kidneybønner og en med chilibønner gir god variasjon. Det blir også litt ekstra flott å se på når man har flere typer bønner. Hvis du ikke har koriander og spisskummen i skapet må du ut og kjøpe det med en gang. Når man lukter på spisskummen kan man helt klart kjenne den karakteristiske tacokrydderlukta man er kjent med, så da kan du tenke deg hvilke retter den blant annet kan brukes i. Vi har fablet litt om å lage vårt eget tacokrydder med finhakket fersk basilikum i. Spisskummen er helt klart et viktig krydder der.

Det aller aller beste er å hakke alt klart og ha det i små skåler. Det er en del som skal i kjelen, så hvis man kan ha alt klart, slipper man å stresse og eventuelt glemme noe. Det er så ergerlig.

Start med løken i en kjele og stek dem blanke. Her bruker jeg olje. Når de er klare har du i kjøttdeigen og skrur litt ned på varmen. Jobb med det til det har fått farge og begynner å brunes. Så har du i tomatboksene, soltørkede tomater og tomatpurre og salt. Når det har fått stå litt har du i gulrøttene sammen med de to boksene med bønner. Gulrøttene gir sødme samtidig som det bringer litt ekstra motstand. Her pleier jeg også å ha i brunt sukker. Det har den effekten at det knekker litt av syren fra tomaten samtidig som det gir en veldig fin farge. Min favoritt er å bruke brun farin. Etter det har man i chilien og krydderet. Chilien skal først finhakkes og man skal ikke ha med frøene. Spar gjerne litt chilipulver så du kan smake det til litt senere. Paprikaen skal hakkes i store biter og rett i kjelen. Temperaturen skal ikke være veldig høy, og det er viktig å røre i den med jevne mellomrom. Det er en del ”tunge elementer” som synker til bunnen ganske fort.

Så skal det bare få stå og kose seg. Putre litt i kanskje opp mot 45-50 minutter. Server med lyst brød som loff eller baguette.

Server med vann og brød

Stekt torsk - Bedre enn kokt...

Noe av det aller kjipeste jeg vet er kokt torsk. En ting er at det er en veldig tradisjonell norsk rett med sterke røtter, men jeg klarer bare ikke å kjenne noe glede over kokt torsk. Vet jeg at det er på vei styrer jeg glatt unna, men det er klart, står det på bordet spiser jeg det som alt annet.

Torsk i seg selv er en fantastisk råvare jeg mener fortjener så uendelig mye bedre skjebne enn å ende vassen sammen med overkokte poteter, noen gulrøtter og alt for mye smør. Sammen med sprøstekte poteter og rødvinssaus og litt sopp gjør torsken veldig mye bedre jobb.

Jeg liker fisken stekt, og det å steke torsk er det mange meninger om. Mange panerer den i mel, pepper og salt sammen med litt egg før de legger den i panna, men også det syns jeg er teit. Den er best stekt naturell i smør eller kanskje også baconfett. Andreas Viestad åpner i boken ”Hvordan koke vann” kapittelet om fisk ved å forklare litt om fisk som lever i våre arktiske strøk. Det er veldig nyttig lesing og gjør en del andre ting enklere å forstå. Hovedpoenget er at høy varme ødelegger. Og med høy varme så er det lavere enn du tror.

Forrige fredag lagde jeg en toskerett hentet fra Bølgen & Moi sin Mat & Vin. I deres beskrivelse skal man steke torskefileten 1 minutt på hver side i glovarm panne med 2 ss smør, så skal den av panna og resten av jobben gjør fisken selv med varmen som har satt seg. Jeg ville kanskje ha satt den i en lun stekeovn (60 grader) et par minutter bare for å gjøre jobben litt lettere og man styrer med andre ting. Om man er tålmodig vil man se at fisken helt fint blir ferdig selv om den ikke ligger i stekepanna på varmen.

Rødvinssmør

Til denne torsken hører det etter Bølgen & Moi med rødvinssmør, og jeg liker den med stekt kantarell og sprøstekte mandelpoteter. Potetene har jeg også hentet fra Bølgen & Moi. Flott bok som jeg bruker alt for lite. For rødvinssmøret trenger du 2 sjalottløk, 1 spiseskje sukker, 100gr smør og en halv flaske vin. Stek sjalottløken med smør og sukker til det er gyllent og ha i vinen i stekepanna. La det stå til det er ca 2 dl igjen så rører du inn 100 gr. smør og smaker til med salt og pepper. Lett som en plett og gir kjempesmak.

Stekte poteter

De sprøstekte potetene er veldig fine og kan brukes til mye. Tidligere har jeg ofte brukt frityrolje og ordna noe fryktelig for å få sprø potetbåter, men lukten av frityrolja sitter så lenge at jeg ikke har orket å trekke det fram i det siste. Denne varianten er derfor et utmerket alternativ. Jeg bruker ofte også amadinepoteter framfor mandelpoteter. Jeg deler hver potetbåt a kvart potet opp i tre slik at de skal bli ekstra tynne.

Til 400 gram poteter trenger du 3 spiseskjeer smør og 3 spiseskjeer olivenolje. Varm oljen og smøret godt og ha potetene i. Rør jevnlig rundt slik at alt får kjørt seg i varmen. Etter 10 minutter på sterk varme skal de bli gylne og nærme seg ferdig.

Sammen med stekte kantareller er dette en innertier. Ellers ser jeg at Bølgen & Moi anbefaler viner som ikke har for mye tanniner siden de ikke går godt sammen med fisken. Valpolicella og Bardolino er to typer vin jeg fra før liker og som de trekker fram som mulige typer.

Mise en place - Ikke mange ingredienser, bare rene smaker

Stekt torsk

Brit Skurdal Braastad og Anette

Til bryllupet fikk jeg av Anette i gave å dra på matkurset grønn gourmet på Simenstad gård i Ringsaker. Sammen med Anette selvsagt. Etter en travel etter-bryllups-tid fikk vi endelig kommet oss av gårde forrige søndag. Gården ligger flott til rett ved Rudshøgda mellom Moelv og Brumunddal. De har også et kurs som går på brødbaking i bakerovn.

Når vi kom på gården stod gårdsgutten Peder og syslet med hønene sine på gårdstunet. Totalt hadde han 10 forskjellige typer med høner og kyllinger og jammen var det leven ute på plassen hvor de ruslet fritt omkring. Flotte var de også, bare se på bildene i galleriet.

I løpet av de 10 timene vi var der rakk vi å lage
•    Te av ferske urter
•    Te av tørkede urter
•    Vaniljeparfait
•    Eggerøre med ”nyplukkede egg”
•    Simenstadkiwi
•    Persillepesto (to typer)
•    Blomkålssuppe
•    Kjøttrullade med pesto, bygg-gryn, ovnsbakte grønnsaker, soppstuing og oljemarinerte aspargesbønner

Vi hadde en kjempedag og koste oss veldig. Med oss hjem fikk vi også egg og brød bakt i bakerovnen deres. Et par av tingene vi lærte skal vi definitivt bruke. Brit som er husmora på gården delte også noen spennende tanker og filosofier rundt råvarene vi omgir oss med på Hedmarken. Legg også merke til hva man lager maten på i kjøkkenet der på gården…

Til høsten kommer det også fra Simenstad gård på Andreas Viestads program New Scandinavian Cooking / En bit av Norge, så det blir spennende å se. Du kan lese om da Andreas Viestad var på Simenstad gård hos Ringsaker-Blad. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at Viestad selv ble tatt godt i mot på gården. Vi lurer også på om vi ikke skal dra med oss noen på de andre kursene de har der utover høsten og vinteren. Noen som er med på et cognac-kurs?

Gris på grill, legg merke til termometerne

For noen helger siden hadde vi årets grisefest. Det var den første oppfølgeren til festen vi hadde for ett år siden da vi grillet en hel gris for første gang. Vi har vært litt høyt og lavt etter festen så det har tatt litt tid å få skrevet ned noen linjer i etterkant.

Dersom du vil lese den forrige posten finner du den her, og det var ikke de helt store endringene vi hadde gjort fra i fjor.

Den største forskjellen av alle var at vi i år hadde fått slaktet grisen hos en slakter. Det koster ikke all verden. Årets gris veide 21,6 kilo ferdig slaktet så prisen for å få slaktet den kom ikke på mer enn rundt 280 kroner inkludert moms. Grisen kostet litt mer i år, men ikke nok til å ødelegge moroa En annen vesentlig forskjell fra i fjor var at vi hadde fått låne småbruket til Anette sine foreldre for å ha festen. Så slapp vi å rive ned gata som vi gjorde i fjor.

Prosedyren var den samme som sist; tilpasse grisen så den får plass på grillen og la den ligge på rist med flere lag aluminiumsfolie i mellom. Kullet blir lagt i to langsgående renner slik at varmen er mest mulig indirekte. Siden det er lokk på grillen blir det bra med varme. En svinestek skal tross alt ikke stekes på mer enn rundt 125 grader, så her er det mer å ta tiden til hjelp. Det å beregne steketid på en gris er vanskelig, spesielt når man ikke har helt kontroll på varmen hele tiden, men totalt brukte vi vel 6 timer fra den ble lagt på grillen til den var helt ferdig stekt i år. I fjor sommer brukte vi vel drøye 7 timer på nesten like stor gris.

I år var vi litt flinkere til å få ordentlig varme før vi la den på, slik at vi byttet bare kull en gang underveis. Totalt gikk det med drøye 8,5 kg grillkull. En peisblåser er veldig nyttig å ha i nærheten. Enkelte steder trenger man å blåse i gang litt varme, og på en stor grill hvor det ligger en hel gris kan det være vanskelig å komme til over alt.

Når man fyller på med mer kull kan grisen godt hvile litt

Det var veldig mye lettere å grille grisen i år enn det var i fjor sommer. Nå hadde vi litt mer ro til å være tålmodig og ikke stresse. Det er egentlig vanskelig å stresse når man driver med et prosjekt som tar 7 timer, men når man ikke aner hva man gjør blir det jo lett slik. Det førte blant annet til at svoren ble skåret litt bedre i år enn i fjor, så denne gangen så den ikke ut som en bulldog.

I år hadde vi gjort en bitteliten vri med marinaden. Først gnidde vi inn grisen i chipotle og smoke rub, både innvendig og utvendig etter å ha skåret svoren. Vi hadde også litt chipotle inne i selve skroget på grisen. Marinaden bestod av øl, hakket chili, chilipulver, litt salt, olje, smør og hakkede basilikumblader.

Til grisen ble det servert en enkel rødvinssaus og Auduns Chorizo og aioli poteter. De er en slager og er veldig fine å servere når man lager mat til mange (eller få). Audun og Nina var i år som i fjor helt til uvurderlig hjelp. Tusen takk skal dere ha

Ps: det er flere bilder fra festen i galleriet på facebooksiden vår.

Fuglen bar fra gata

Forrige helg var vi med jobben en tur i Oslo. En slags blåtur om du vil. Etter ”Dinner and a show” på Latter og en pit-stop på Druen, (hvor de for øvrig har mye bra vin på glass!) var vi en gjeng som havnet i et brudd inn mot sentrum. Etter et par barer havnet vi et sted jeg har sett flere ganger men aldri endt opp med å rusle innom. Det ligger jo langt pokker i vold unna alt annet fornuftig på kveld i Oslo, tross alt. Fuglen.

Hit bør man komme seg oftere, og har man ikke vært der før bør man dra seg dit snarest.

Old Fashioned

Jeg var på mange måter både heldig og uheldig som fikk survet meg til kveldens siste spritservering og ba om noe bartenderen var stolt av å lage. Jeg sverger på at jeg så han bruke dråpeteller når han blandet en Old Fashioned. God var den, og ned gikk den, noe som jeg ble straffet brutalt for dagen etter. Bourbon og whisky er ikke noe for meg, enda hvor godt det er.

Uansett, stedet har som dere skjønner en bartender som er stolt av jobben sin. Han oppførte seg litt som bartendernes versjon av soup nazi, det føltes slik ut, selv om vi nok bare var vel i godt humør. Rommet baren ligger i er helt likt og originalt innredet slik det var i 1963. Flott sted for et par longdrinks på kveldstid, og gode muligheter for kaffe og te på dagtid! Er du glad i Mad Men er det i alle fall det nærmeste du kommer i Oslo.

På hjemmesiden deres ble jeg også gjort oppmerksom på at magasinet Monocle har nevnt fuglen i artikkelen ”Best Small Scale Retail Ideas”. Du kan se videoen her.

Stram kar på etiketten

På mandag kom naboen etter meg mens jeg satt og fiklet med ipaden og stereoen i bilen. Før jeg visste ordet av det stakk han hodet inn passasjerdøra og sa – Her! Dette er fra den siste batchen. Og jeg satt igjen med en flaske øl i handa mens han forsvant i regnet. For øvrig en god start på en regntung mandag.

Jeg har vært og sett litt på utstyret han bruker, som kan se litt reodor felgen-ish men som gir et helt flott resultat. Veldig inspirerende, og jeg kommer til å mase på han til han lar meg være med og lage ØL en gang. Dette ser så gøy ut at det må jeg bare prøve.

Fin farge på Sappeur Feltbryggeri India Pale Ale

Flasken har en flott etikett hvor det står Sappeur Feltbryggeri med bilde av en øks på. Det står også Ekspedisjonsøl og India Pale Ale over en stram kar som nok har tilhørt det engelske imperiet. Signaturen på etiketten sier SFB #6 Juli 2011.
På infodelen av etiketten har han også skrevet: Brygget på Maris Otter Pale Ale malt, hvetemalt, lys og middels krystallmalt. Citra humle og safale Us-05 gjær. Alkoholprosenten er oppgitt til å være 6.4% Vol alk.

Jeg er ikke noe voldsomt god til å smake på ØL, jeg vet hva jeg liker men det stopper stort sett der. Smaken av denne vil jeg karakterisere som ekstremt fruktig. Jeg tipper at dette har noe med Citra humlen å gjøre. Lukten er nesten fersken eller pasjonsfrukt. Anette mente det helte litt mot overmoden multe, noe jeg ikke egentlig er uenig i. Smaken er også veldig fruktig og samtidig litt bitter. Egentlig så minner den meg i smaken litt om pale ale eller bitter man får servert i England. Fargen var litt brun med grått skjær. Men dette var gøy!
Noen andre som har forsøkt seg på å brygge skikkelig øl?

På tallerken

Leter du etter andre pastaretter? De finner du her!

Det er ikke ofte vi lager noe som faktisk kan ligne på vegetar og ikke har kjøtt. Vi hadde egentlig ikke noen god grunn til å droppe kjøtt i dag, det bare føltes ut som at det kunne vært godt og når jeg da kom over en særdeles innbydende pastaoppskrift på nettet var det enkelt. Jeg gjorde noen enkle justeringer, men Pasta Al Pomodoro er egentlig ganske fritt variere. Pomodoro er Italiensk for tomat, slik at Pasta Al Pomodoro betyr, pasta med tomat. Dersom du ikke har skåldede tomater på boks kan du bruke vanlige tomater. Bare husk at de skal være uten skinn og uten innmat (den kan siles). Det er ikke noe spesielt godt når man kjører frø(?) og skin i blenderen.

Ingredienser til 3 store porsjoner

Godt med olivenolje (ca 0,6 dl)
1 løk fiiiinhakket
4 hvitløkfedd også de fiiiiinhakket
1 chilikrydder
800gr med skåldede tomater fra boks
Salt
Frisk basilikum
350 gr. pasta
4 skjeer med smør
1 dl med finrevet parmesan (pluss litt til å toppe etterpå)
1 ts. med sukker

Det aller letteste er å gjøre alt klart på forhånd. Finhakk løken slik at den er klar, og kjøre tomatene i en blender slik at det blir tomatjuice. Så varmer du oljen. Når den er varm har du først i løken og mørner den. Skru ned litt på temperaturen slik at løken ikke svir seg og blir brun, for det vil du ikke. Etter et par minutter har du i hvitløken og lar den få varme seg godt i oljen. Etter et drøyt minutt har du i tomatene sammen med sukker, salt og chilikrydder. Dette skal få stå og redusere på middels varme til du merker at det har blitt tykkere. Det tar fort 20 minutter og kanskje litt mer. Rør i det nå og da.

Etter at tomatene er i gang i gryta eller stekepanna kan du sette på pastaen slik at den blir ferdig. Når pastaen er ferdig siler du av vannet og har det klar til tomatsausen er ferdig. Det kan være lurt å spare litt av vannet til senere hvis alt skulle bli litt tykt.

Når alt er klart rører du pasta og tomatsaus sammen, har i litt frisk basilikum, smør og parmesan. Her kommer pastavannet inn også hvis du skulle føle et behov for det.

Her finner du flere pastaretter

Bøttegrill fra siden

Siden Helga er så veldig stor og bruker så mye kull hver gang vi skal grille oss noe til middag bare oss to har vi hatt en liten utfordring. Det blir liksom så mye mer omfattende hver gang vi skal i gang med Helga bare for en enkel middag. Her for noen dager siden kom jeg over en ensom liten bøttegrill som stod igjen på biltema. Helt alene, blant anonyme store pappesker som inneholdt gassgrillmonstre stod den ensom på en pall. Jeg hadde hatt samtlige av de andre mindre kullgrillene i armene, beveget meg mot kassen for å så snu og sette dem på plass igjen, alle som en, før jeg så den lille stakkaren. Høyt over hodet på den hang det en lapp hvor det stod at den bare kostet 99 kroner. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke la den stå der helt alene? Så jeg tok den med hjem. Og jaggu har vi hatt det moro med den. Tre ganger har vi grillet på en drøy uke. Spidd med oksekjøtt, entrecôte og i dag ble det spareribs. Den var litt liten, så en halv sparerib måtte vente på tur men det gikk!

Den blir fort varm, bruker lite kull, er lett å rydde unna og lett å holde ren. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bruke den enda mer til neste år. Den eier engangsgriller og siden den har hank er den jo lett å ta med seg dit hvor man ellers hadde drasset med seg en engangsgrill. Det eneste jeg ikke er helt sikker på er om jeg skal orke å grille pizza på den…

Jeg så at de hadde noen på Europris som var litt større og til samme pris. Det stod også noen der som var rosa, så da kan babesa kjøpe seg grill også

Hva kunne du tenkt deg å grille på en sånn liten rakker?

Pasta Carbonara med en spansk vri

Det har vært litt stille her i sommer men nå er tiden inne for en ny oppdatering. Siden vi blir bedt om å poste mer om pasta er denne enkel! Da vi var i Spania etter bryllupet plukket jeg med meg en stang med Chorizo-pølse for noen euromynter som brant i lomma på flyplassen. Hva er så bedre å bruke litt fantastisk spansk pølse til, enn å lage min favorittvariant av pasta carbonara? Denne carbonararetten er helt strålende for folk som helt uten grunn har rast ned i vekt og ikke aner hvordan de skal komme seg opp igjen. Samtidig er den et utsøkt måltid som gjør at en ligger lamslått på sofaen en time i etterkant. Perfekt avslutting på en uke som har vært tøffere enn de fleste. Jeg har ikke funnet på denne selv, men jeg husker ikke hvor jeg leste om den første gangen noe som er synd, for her bør noen krediteres!

Ingredienser for 3 porsjoner (det ser ut som 2 men holder til 3)
300g spagetti
200g chorizo
3 hvitløksfedd
100g parmesan (ikke ferdig revet)
1 pakke fløte
2 eggeplommer
½ lime
Smør til å steke i

Dette er utrolig enkelt. Finhakk hvitløken og kjør den i en stekepanne med en god klump med smør på middels varme. Varmekontroll er viktig her, for man ønsker ikke at hvitløken skal svi seg. Når den har fått litt fart tar man i chorizoen som er skåret i skiver. Man kan kutte de i enda mindre biter enn vi har gjort i dag og det gjør at pølsene fordeler seg bedre, noe som er bra. Da kan det være lurt å begynne å tenke på pastaen.  Når pølsene begynner å bli stekt har man i en pakke med fløte. Dette skal få kose seg helt ned til det er igjen litt over halvparten. Når man nesten er der har man i parmesanen og rører lett til det blir kremete. I mellomtiden skal pastaen ha blitt ferdig og er nå al dente. Hell av vann og ta godsakene fra panna over i kasserollen med spagetti. Så kommer eggeplommene i gryta tett etterfulgt av saften fra en halv lime. Rør raskt rundt slik at det blander seg godt i sammen.

Jeg hadde to aromasopper som jeg stekte i smør ved siden av og hadde på toppen, sammen med litt rucculasalat og det gjorde seg veldig bra. Skal jeg kverne litt pepper over vil jeg helst gjøre det helt til slutt, slik at pepperet er så ferskkvernet som det er mulig å få det.  På polet i dag fikk jeg anbefalt en Soave, Tamellini 2010 (2010 står ikke i pol-listen?) som forsåvidt var god men som nok ikke var den matchen jeg hadde ønsket. Det var egentlig min egen feil siden jeg insisterte på hvitvin, men siden den er så tung går nok rødvin enda bedre til allikevel. Er det noen som har vinforslag?

Er det en matrett som kan få meg poetisk er denne en av dem, men jeg skal styre meg. Prøv den!

Vår gode venn Marius hadde bursdag i går, og fylte 29 år for første gang. I den fantastiske vennegjengen vår er vi flinke til å merkere bursdager og invitere til kaker, fest eller middag. I går ble vi invitert på lasagne i Stjerneveien for å feire bursdagsbarnet. HIPP HURRA!
Ved hjemme- feiring pleier vi i vennegjengen å være flinke til å fordele oppgaver, og siden vi var helt syke etter å få prøvd den nye kjøkkenmaskina vår, rakk vi fort opp hånden og ropte at vi ville lage dessert.

Og her er vidunderet; en herlig empire red KitchenAid kjøkkenmaskin <3 Tusen takk til søskenbarngjengen til Christoph som spleiset på denne i bryllupsgave! Den kommer til å tvinge oss ut på mange joggeturer og hjelpe oss å nå bønnen om ”please god, if you cant make me thin make my friends fat”.

KitchenAid - empire red, bryllupsgave fra søskenbarngjengen til Christoph

Jeg begynte å bla igjennom kokeboken ”Deilig skokolade” for å finne en oppskrift på en god dessert, og da oppskriften ”Sjokolademarengs med moreller” plutselig lå foran meg var valget veldig enkelt. I bryllupet hadde vi sjokolademarengs med bringebær til dessert, og tenkte at det var gøy å kunne lage denne desserten i det vi skulle innvie kjøkkenmaskinen.

Ingredienser til sjokolademarengs:

• 4 store romtempererte eggehvitter
• 2 ½ dl fint sukker
• 1 ts siktet maisennamel
• 1 ts hvitvinseddik
• 1 ss kakaopulver
• 150 g hakket mørk sjokolade

Ingredienser til sjokolademarengs

Hvitvinseddik

Siden jeg glemte å sette eggene på benken kvelden før la jeg dem i en bolle med vann som holdt ca 20 grader for å ”varme” eggene litt. Eggene ble fort stive så jeg tror det var et bra triks, men jeg vet ikke om det er nødvendig. Noen som har erfaring med dette? Let me know!!

Romtemperering av egg - lunket vann

Fremgangsmåte sjokolademarengs:
Forvarm stekeovnen på 140 grader. Kle en stekeplate med bakepapir (tegn gjerne inn størrelsen du vil bunnen skal være på undersiden av papiret, slik at du ikke lager marengsen større en det største fatet du har! Det blir bare upraktisk, og jeg snakker av erfaring ). Det er smart å hakke sjokoladen opp i små biter tidlig, før man begynner å blande det andre.
Det samme med alle ingrediensene, gjør de klare på forhånd (hvitvinseddik, sukke, kakaopulver og maisennamel). Kakaopulver og maisenna kan godt blandes sammen i en liten bolle, slik at det blir lettere å tilsette. Skill eggehviten fra plommen, men ikke kast plommene. De kan fint bli omelett eller en tykk og god eggerøre dager etter!

Stivpisk eggehvitene i en gullende ren bolle (dette tok ca 3 minutter med den fantastiske KitchenAid maskinen). Pisk gradvis inn sukkeret til eggehvitene er stive og blanke. Vend inn de øvrige ingrediensene. Dette må man gjøre veldig forsiktig slik at man ikke ødeleger stivheten på marengsen. Jeg var ikke forsiktig nok her, og marengsen fløt litt utover under stekingen selv om den virket veldig stiv da jeg var ferdig. Om noen har noen gode erfaringer om hvordan og hvor lenge man kan ”drive med” marengsen da den er ferdig tas tips imot med takk! Jeg er helt nybegynner på marengs, og har planer om å bli god på dette!

Marengsen ferdig pisket.

Eddik, maisennamel, kakaopulver og sjokolade vendes inn i marengsen.

Smør så marengsen på bakepapiret til ønsket størrelse, og stek den i 1 ½ time. Skru så av varmen og la marengsen stå i ovnen i ytterligere 45 minutter. Dette er for at den skal tørke skikkelig.

Ferdig sjokolademarengs er smørt ut på platen i ønsket størrelse.

Ingredienser til fyllet:

• 4 dl kremfølte
• 3 ss melis
• Jordbær
• Markjordbær

Fremgangsmåte fyll:

Fløten og melisen pisker du sammen til en stiv krem. Melis i krem gir den en litt annen sødme enn vanlig sukker. Så smører du bare den deilige kremen utover marengsen og topper med friske bær.

Vi hadde planger om å bruke bringebær og dro til Stange Vestbygd for å plukke selv. Men, det var litt tidlig for bringebæra enda, så vi endre opp med deilige og søte jordbær fra en gård i Stange. For å gjøre det hele litt ekstra eksklusivt dro vi ut på Ilseng hos foreldrene mine og stjal med oss litt markjordbær fra bedet til mamma.

Markjordbær fra Petersborg.

Kortreist jordbær fra Stange Vestbygd.

Og resultatet etter første test av kjøkkenmaskinen ble slik;

Sjokolademarengs med jordbær og markjordbær.

Gårsdagens bursdagsbarn hadde øsnket seg dessertvinen vi serverte i bryllupet, og sprettet så klart flasken da han ble servert denne desserten. Doglia Moscato d’Asti 2010 må bare prøves!!!

Dessertvin - Doglia Moscato d'Asti 2010.

Vi gleder oss til å kunne bruke dem i maten, og jeg skal garantere at det blir skrevet om!

På disse posene presenteres en av fem serveringstips, og på posen vi hadde kjøpt var tipset å tilsette vårløk, chili, hvitløk og paprika. Vi tok det vi hadde og tilsatte derfor følgende ingredienser i tillegg til fløte som man må tilsette uansett:

- 1/2 søtpaprika
- 2 sjalottløk
- 2 fed hvitløk
- 1/2 purre

Som et alternativ ble denne retten slett ikke værst. En grei hverdagsmiddag som godgjør seg i ovnen i ca 40 minutter mens man kan rydde kjøkken, lese igjennom avisa eller bare legge seg ned med beina høyt.

Vi serverte retten med ris til, men jeg tror at pasta også hadde gjort seg god til.

En morsom liten situajon fra dagen i dag var da jeg skulle finne frem posen med sjalottløk jeg kjøpte til middagen. Etter å ha lest tipset om å tilsette hvitløk i kyllingen tenkte jeg “dæmn, jeg som ikke har igjen noe fersk hvitløk”. Men hva skjedde? En sommervikar hos Bama har nok ikke gjort jobben sin godt nok og oversett HVITLØKEN SOM LÅ I POSEN SAMMEN MED SJALOTTLØKEN! Haha! Snakk om flaks!!! Takk til Bama for en strålende og nyttig overraskelse!!

En hvitløk som fulgte med posen med sjalottløk fra Bama reddet middagen! Flaks

Som vi har skrevet tidligere har vi ikke glemt bloggen. Ei heller å lage mat. Vi har bare hatt litt andre ting å prioritere. Men nå er festen lagt bak oss og den første bryllupsreisen er over. Vi fikk så utrolig mye fint til bryllupet av gjestene. En del av det kommer nok til å dukke opp på bloggen etter hvert, for det var mye som var relatert til matlaging.

Utsikten fra balkongen

To dager etter bryllupet reiste vi til Alcudia hvor Anettes besteforeldre har en leilighet. For oss som er så glade i tapas har det hele vært et ”etagilde” av de sjeldne. Både til lunch og middag nesten hver dag. Kun to kvelden spiste vi noe annet til middag og det var frossenpizza. Den ene av de to kveldene gikk vi også ekstra ut for litt tapas til dessert.

Leiligheten ligger rett ved et supermarked som nok er litt high-end, med egen ferskvaredisk og et utrolig utvalg ellers. En av dagene jeg bare skulle ned for å hente noen tomater kom jeg også hjem med 200 gr gåselverpate og en flaske cava. Alt til den nette sum av 68 kroner.

Av 200gr klarte jeg 100. Resten ble lagt igjen til de neste gjestene

Vi har virkelig blitt inspirert og plukket med oss et par ting vi skal prøve oss på utover høsten. Det som overrasket oss var egentlig hvor godt det helt enkle var. Fritert artisjokk var en av rettene.  Trampo som er en ganske enkel salat med tomat, løk og paprika en annen, eller en kremet aioli som overrasket oss. Å ha tilgang på så mye bra ferske råvarer er nok også noe som gjorde en del av maten. Jeg er sikker på at vi har spist 10 hvis ikke 15 forskjellige typer chorizo og minst like mange typer ost.

Fritert artisjokk

Etter et par dager i Alcudia reiste vi med fly til Barcelona hvor vi var i drøye en og en halv dag. Søndagskvelden ute med Anettes kusine og hennes samboer for litt tapas og noen longdrinks etter å ha plassert kofferten på hotellet. Mandagen ble ganske lang og hard. Vi bodde rett ved Placa del Pi noe som er godt i smørøyet. Rundt oss var det masse trange gater med nisjebutikker for hvasomhelst, så vi gikk nok noen kilometer i den dagen. Ved Placa del Pi ligger det en kjøkkenutstyrbutikk jeg har hatt så lyst til å besøke. Damen bak disken var ikke stødig i engelsk og min spansk er heller ikke mye å skryte av, men ved help av litt gestikulering og peking fikk jeg det jeg kom for. En saks for å klippe opp fugl og en kork til cava/champagneflasker.

Inngangen til La Boqueria

Tørkede nøtter

Vi fikk også med oss et besøk til det stedet jeg syns er mest spennende, La Boqueria. Her var det jaggu vanskelig å ikke bruke opp ukelønna, men vi fikk da med oss litt snadder allikevel. 350 gram med serrano, en pose chilikrydder og litt ymse gåselver. Bare å rusle rundt og se på alt utvalget er en opplevelse. Et must om man skal til Barcelona.

Bryllupsbilde - Foto: Øivind Stuan

Men vi kommer med mer i fra både middagen, festen og de fantastiske gavene vi fikk. Her skal det lages mat og drikkes vin for å si det slik!

Kutt og skrell 750 gram rabarbra og del opp i 1 cm lange biter. Kok opp i ca 2,5 liter vann tilsatt ca 3 dl sukker og ca 2 ss kanel. La det koke i ca 10 minutter (til rabarbraen begynner å dele seg opp). Rør godt, avkjøl litt og hell over i mugger. Sett i kjøleskap og ta en glass da du er tørst eller har lyst på noe søtt!

Jeg er som kanskje noen vet en stor fan av spareribs.  Så får jeg sjansen til å spise spareribs så ja, da spiser jeg det. Dessverre syns jeg ikke at de jeg fikk servert i dag var noe særlig. De var tørre og kjøttet så nesten ikke ut til å ville rikke seg fra beina. Ikke var det spesielt mye av den gode hjemmelagde BBQ-sausen over heller. Resten av det på tallerkenen var bra. Så alt var lagt til rette for at de herlige spareribsene skulle skinne, hvilket de ikke gjorde.

Nå åpnet Volume for 6 dager siden. Det er fortsatt tidlig, men de skal ha hatt tid til å justere småting som dukker opp når et sted er nytt. At våtservietter ikke blir satt fram sammen med maten når man får den er en bagatell og ikke mer, men det irriterer. Jentene som jobbet der var blide og hyggelige, men ting tok utrolig lang tid. Å sitte i ro og nyte tiden er bra, men når man hele tiden føler at man sitter og venter, da er det gått for lang tid. Jeg fikk det ikke med meg, men maten vår skal først ha blitt servert på et annet bord men før noen rakk å gripe etter gaffelen skal de ha oppdaget feilen. I alt tror jeg vi ventet 45 minutter fra vi fikk bestilt mat til den ble servert.

Til deres forsvar har jeg aldri sett så mange på en restaurant i Hamar på en onsdag kveld. De hadde mye å gjøre, noe som er en god ting. Vi liker vel at  andres foretninger går bra gjør vi ikke? Jo det gjør vi.

Egentlig så er jeg mer skuffet enn missfornøyd. For alle jeg har pratet med og som har vært der før oss har skrytt veldig av dem. Dog har ingen av de jeg har pratet med spist spareribsen. Vi kommer tilbake og gir ikke opp dette prosjektet som vi støtter fult ut, men neste gang kommer jeg til å spørre om spareribsen er like tørr som den pleier, og er den det, så prøver jeg burgerne. De har jeg hørt er gode!

Vi prøver igjen senere!

På fat

Kombinasjonen av fisk, Crème Fraîche og soyasaus fikk jeg først en smakebit av på stand hvor de promoterte salmalaks. Sausen som er så utrolig enkel og kun består av Crème Fraîche og soyasaus tok meg med en gang. Jeg tror at den kanskje smaker aller best til laks, men den fungerte godt til ørret også og jeg har sett på nettet at andre også har brukt den til kylling.

På salma.no skriver de at man skal bruke 2 ss soyasaus til ett beger med Crème Fraîche. Jeg pleier å bruke litt mer. Jeg blander alt rett i begeret, og når det ikke er plass til mer har jeg tatt for mye i. Utfordringen er at det fort kan bli for salt. Det som er viktig er å røre inn soyasausen til fargen blir helt jevn og du er helt sikker på at det er rørt helt ut.

Jeg pleier å starte med å steke ørreten med skinnsiden ned på høy varme i 1 minutt før jeg skrur ned temperaturen ganske mye. Etter et par minutter, når resten kan stekes ferdig fra andre siden, snur jeg fisken og har i blandingen av Crème Fraîche og soya saus. Siden det er en del fett fra fisken i panna rører jeg med en skje for å blande fettet med sausen. Når jeg anretter syns jeg at det er lettest å bare legge fisken på tagliatellen med skinnsiden opp, så får de som spiser selv ta av skinnet. Det er så sprøtt at det bare er å løfte rett av.

Noen av de bloggene jeg har lest som også har gjort dette mener poteter og grønnsaker er det man skal ha til dette. Det spiser jeg så mye ellers, så jeg syns det er best med tagliatelle til. Litt ruccolasalat som har fått en skvis med lime over seg er også godt til.

Ingredienser for 2 porsjoner
300g ørret
1 boks med Crème Fraîche
2,3,4,5 ss med soyasays (Kikkoman går helt fint)
1 halv lime
240 gr tagliatelle
2 ss smør til fisken
ruccolasalat

Jeg bruker ikke noe ekstra krydder. Hvis du mener jeg er inne på noe men ikke helt det du er ute etter kan du ta en titt på denne posten om Karrilaks og pasta

Mise en place

Bacalao

Denne er egentlig i fra forrige uke, men på grunn av to utdrikkingslag har den måtte ligge noen dager. Når Håvard kom over fra US of A og stoppet for middag var det på tide å diske opp noe digg igjen. Denne gangen ble det bacalao og det er jeg fryktelig glad for. Det er enkelt og det er djevelsk godt. Jeg stoler rett og slett ikke på noen som ikke liker bacalao. Sånn er det med den saken!

På Hamar er vi velsignet med det som må være ett av landets beste fiskebutikker. Knutstad & Holen. Der hadde de noen fantastiske loins av klippfisk som bare var å dele opp i serveringsstykker og legge i vann. Jeg er usikker på merket, men den var skinn og benfri og kostet skjorta. Men god var den! Jeg vannet ut stykke i 2 døgn, men skulle nok fort ha vannet den ut ett døgn til. Jeg forsøkte å påvirke litt ved å bytte vann dobbelt så mange ganger som foreskrevet uten at det hjalp hele veien ut.

Det er flere måter å lage bacalao på, noen bruker kjele mens andre bruker form. Jeg syns formen er enklest. Konseptet er også veldig enkelt. Legg fisk, potet og tomat i lag og hell tomatsaus over. La det stå i ovnen til poteten er ferdig (ca 50 minutter) og server!

Til tre personer bruker jeg:

• 940 gr ferdig utvannet klippfisk
• 500 gr amadinepoterer
• 2 løk
• 1 sjalottløk
• 1,5 chili
• Salt
• Pepper
• Chilipulver
• 2 tomater skjert i tynne skiver
• 1 boks hakkete tomater
• 10 plommetomater i gryta
• 3 hakkede hvitløkfedd
• grillet paprika
• 2 dl olje i gryta + stor dæsj over

Skjer potetene i skiver, jo tynnere de er jo lengre tid tar det før de er ferdige. Jeg syns det er best med amadinepoteter, så får jeg heller stable to flak i høyden. Fiskestykkene kan det godt være litt tykkelse på. Tomatene skal også skjæres i skiver. Legg de lag på lag på tvers av en stor form og legg over godt med oliven og et par plommetomater.

Til tomatsausen bruker en boks med hakkede tomater. Oppi her går det to løk, en finhakket sjalottløk, 1,5 finhakket chili, godt med chilipulver, salt, pepper 6-7 plommetomater, 3 finhakkede hvitløkfedd, et halvt glass med grillede paprika og 2 dl olje. Denne sausen skal få stå å koke og bli rund og fin, så jeg starter egentlig med denne.

Når sausen er lagt over fisken er det ekstra digg å toppe forma med enda mer olivenolje på toppen.

I ovnen er det viktig at formen settes nederst i ovnen. Fisken og poteten ligger i bunnen av forma og er derfor avhengig av undervarme. La gjerne bacalaoen stå og hvile seg litt når den kommer ut av ovnen. 10 minutter burde holde.

Hestekrefter

Forrige helg gikk forresten jordskokken i jorda ute på Petersborg. Svein Arve sin kompis Mattis har vært så grei å skaffe en pose med knoller og Nina og Svein Arve stiller med litt plass til meg. Vi har fått noen advarsler om at de kan være litt vanskelig å bli kvitt i tillegg til at de sprer seg ganske mye selv,  men vi har også fått noen tips på hvordan vi skal holde det i sjakk om det skulle bli nødvendig. Så vi gjør et lite forsøk!

Det ble to får (?) på kanskje 20/25 meter hver, så jeg er veldig spent på hvor mye det blir av dette til høsten. Siden jeg hadde vært og spilt golf mens Svein Arve og Mattis hadde satt potetene tidligere på dagen måtte jeg trekke opp fårene til jordskokkene selv.  Så tok vi en ekstra runde bak i kjøkkenhagen etterpå.

Hvis du lurer på hva jeg har tenkt å lage av jordskokken er dette en av suppene: Oppskrift Jordskokksuppe med bacon og snadder

Sorry for uskarpt bilde, var for sulten.

Det er ikke mye jeg har spist meg lei på, men som student hadde jeg kanskje et lett overkonsum av pasta og pesto som gjorde at det har vært en stund siden jeg har orket tanken på pesto. Litt synd egentlig, for i dag kom jeg på hvor godt det er. Det føles som om jeg har skuslet bort en hel masse tid jeg kunne brukt på å spise noe godt. Hva om jeg hadde tenkt klart de gangene jeg har feiget ut og laget noe møl. Også er det så fordømt enkelt og raskt! Gah! Men man skal ikke gråte over spilt melk, eller pasta for den saksskyld.

Ingredienser 2 porsjoner
200 gr tagliatelle
5-6 ts pesto fra glass (jeg har ikke orket å lage selv enda)
100 gr sopp
150 gr bacon
50 gr parmesan
Salt
Pepper
Dæsj olivenolje
Smør

Kok opp vann til tagliatelle. Jeg syns det passer best men pasta er pasta. Jeg pleier å koke pastaen med en dæsj olivenolje i også har jeg end en dæsj med smør i mot slutten. Baconet og soppen stekes godt. Jeg pleier å steke baconet først, ta det ut av panna og så steke soppen i fettet fra baconet. Ikke glem å  kverne litt salt og pepper over her. Så har jeg baconet til bake i panna bare for å bli litt mer sprøtt. Når alt er klart og pastaen er al-dente siler jeg av vann og har sopp, bacon, halvparten av parmesanen og pesto i gryta sammen med pastaen og rører rundt. Man trenger ikke så veldig mye pesto, jeg syns det holder med 5-6 ts for to porsjoner. Hvis man har en sjalottløk passer nok også den veldig godt oppi der. Finhakk og stek sammen med soppen. Noen syns kanskje at det også er litt i det meste laget. Er man litt fin og flott på det, kan man ha litt fersk basilikum over

Er det noen som har prøvd seg på hjemmelaget pesto? Eller som har brukt pesto til noe annet en pasta, del gjerne i kommentarfeltet!

Andre fristende ting du kan lage er: Pesto og steinbit på grillen, Pasta med kremet avokadosaus, eller hva med Lammecarre?

Ikke glem å melde deg på nyhetsbrevet vårt:

Mise en place

Rull på tvers!

17. mai er jo ganske ålreit, men i år kom det ganske bardus på oss. Vi hadde rett og slett ikke planlagt noe middag til 17. mai og måtte improvisere litt. Til å være så glad i bacon som jeg er har jeg liten erfaring i å surre kjøtt med bacon, men i dag lærte jeg ett og annet.

Hasselbackpoteter er strålende godt. Det er raskt (å forberede), lite jobb og et greit alternativ når man er lei alle andre måter å tilberede poteter på. Snitt tynne snitt 2/3 ned i potetene slik at de henger sammen i bunn. Noen velger å bruke olje først, for å så ha smør over senere, men jeg liker best å bruke smør helt i fra starten. Jeg smelter smør og blander inn finhakket hvitløk, provancekrydder, salt og pepper som jeg pensler godt over. Man er ikke kjip på smør! Så skal de inn i ovnen og avhengig av hvor store de er tar det mellom 30-40 minutter. Mot slutten kan man ha over litt finrevet ost.

Du trenger
Poteter
Smør
Provancekrydder
1 hvitløkfedd
Salt
Pepper

Til den baconsurrede indrefileten tenkte jeg det kunne være godt med litt finhakket spinat, og det var veldig godt. Litt inspirasjon fra Audun sin Biff Wellington og suksessen fra pizzaen som ble stekt på grillen. Men denne gangen blandet jeg ikke spinaten med smør. Det er egentlig ikke så fryktelig komplisert. Legg ut bacon på ei fjøl, smør på et lag med finhakket spinat og rull inn indrefileten. Brun i panna til baconet er gyllent rundt hele, legg det i ildfastform og inn i stekeovn sammen med potetene til kjøttet har en kjernetemperatur på 75-80 grader. Vi la det på en seng av gulrøtter, tomat og sellerirot for å få litt ekstra grønnsaker til. Har man ikke annet må man ta det man har.

Det jeg lærte i dag var at bacon må surres på tvers og ikke på langs. Etter hvert som baconet ble brunet ramlet det nesten rett av og skapte lett frustrasjon. Surres helt rundt! Dersom noen har andre gode tips, kom med dem! Heldigvis spilte det liten rolle på smaken.

Jeg rakk også å lage en portvinsaus på slump. Finakket løk ble mørnet i gryta så hadde jeg en slump med portvin i. Dette reduserte jeg 2/3 før jeg hadde i 5dl mørk kjøttbuljong. Jeg pleier å bruke to terninger i stedet for 1 pr halvliter. Smak må man ha! Litt fløte fant jeg også i skapet som fikk koke inn. Og en klump med smør og enda litt mer portvin. Den ble ikke spesielt tykk, men smøret hjalp noe. Er man fin på det kan man blande inn litt maisenna. Jeg var mest sulten egentlig.

Ingredienser portvinsaus
Klunk med portvin
3 finhakkede små løk (små løk)
1 hvitløkfedd finhakket
Smør
Salt og Pepper
Klunk med fløte

Pizza på grillen

Pizza er godt og grill er gøy. I helgen forsøkte jeg meg med pizza på grillen. Noen av dere har stiftet bekjentskap til Helga, tønnegrillen vi fikk laget til grisefesten forrige sommer. Den er som tønnegriller flest, fyres med kull og har en stor rist. Men Helga har også lokk som gjør den litt mer funksjonell til annet enn bare pølser og burgere.

Konseptet med å grille pizza var egentlig nokså ukjent for meg. Jeg har vært inne på tanken tidligere men slått det i fra meg med at det var umulig med mindre jeg gjorde noen endringer med grillen. Så dukket denne bloggposten opp hos Nok En Matblogg og jeg ble rett og slett nødt til å vurdere det ettersom det kom storfint besøk fra hovedstaden på lørdag. @matpaabordet tipset meg om denne posten som er en veldig god beskrivelse på hvordan man griller pizza så da var det bare å sette i gang.

Siden jeg fikk litt tid på å forberede meg valgte jeg å lage en kaldhevet pizzabunn kvelden i forveien. Jeg har veldig gode erfaringer med kaldhevet pizzabunn da den ofte blir tynnere, lettere og sprøere enn de litt mer kjappe variantene. Det er også mye mindre klin med den.

Fyllet til de tre pizzaene jeg lagde bestod av:
Mætt med chunky tomatsaus:
2 pakker med hakkede tomater (jeg brukte ica krossade tomater 500g)
4 sjalottløk
3 hvitløkfedd
Oregano
Salt
Pepper
Paprikakrydder
3  ts. brunt sukker

Sjalott- og hvitløken finhakkes og stekes gyllen i stekepanna før det går i kjelen med hakkede tomater. Krydres med salt, pepper, oregano og paprikakrydder. Så pleier jeg å snike i 3 teskjeer med brunt sukker. Det kan bare stå å putre en stund. En lang stund egentlig, da blir den best.

Noe jeg aldri har gjort før men som funket veldig godt var å ha spinat på pizzaen. Vi hadde en pose med frossen hakket spinat i fryseren. Disse klumpene er det bare å ha i kokende kraft så løser det seg fint opp. Jeg rørte det sammen med en klatt smør så det skulle bli litt mer håndterbart. Det så egentlig ganske fint ut med klatter med spinat over den røde tomatsausen. Ekstra topping vi hadde på var serranoskinke, sjampinjong og aubergine. Den grillet vi forresten først.

Prosessen
Det å steke pizza på grillen fungerer nok best på en gassgrill. Grunnen til det er at man må være litt forsiktig med varmen slik at ikke pizzabunnen blir svidd. Som @matpaabordet skriver på bloggen sin så skal bunnen først stekes 2 minutter på ene siden på middels varme. Så dreier man den 45 grader og lar den stå videre ca ett minutt til. Så skal man snu bunnen og la den stå 2 minutter på andre siden. Alt med lokk. Når bunnen høres hul ut er den ferdig og da er det bare å få på toppingen i en fei. Så kan den steke ferdig på indirekte varme til osten er smeltet.

Jeg lagde 3 store pizzaer så jeg fikk gjort oss noen enkle erfaringer til neste gang det blir pizza på kull. For det første skal jeg rigge om Helga slik at jeg har en del med kull og en del som er litt skjermet for varme. Helga har løse termofliser i bunn som jeg kan bruke for å rigge om steder for indirekte varme osv. Men det betyr igjen at jeg bare kan steke en pizza om gangen. Alternativt må jeg også se meg om etter en større steinplate jeg kan legge pizzaen på. Nå hadde jeg kull over hele grillen (mye bra, mest er best, eller hva gutter?) og det gjorde det vanskelig å gi noe indirekte varme. Aluminiumsfolie som jeg gamblet skulle holde, gikk ikke.

En annen ting som er verdt å nevne er at det krever en del forberedelse. Alt må gjøres klart og så må man ta det med ut til grillen. Helt greit for min del, men det kan virke som det er litt mye jobb.

Dette var uansett veldig gøy og resultatet ble ganske bra. Guttene å ut til å være passe fornøyd selv om bunnen ble litt svidd og jeg har en helt klar plan til neste gang som jeg er sikker på kommer til å gå meget bedre. Har du gassgrill er dette lett og absolutt verdt å prøve.

På tallerken

Noen ganger blir ting litt til mens man driver på. Da er det ekstra gøy når det klaffer. I dag ble det kyllingfilet krydret i wasabi og sesamfrø på en seng av risotto. Det kom til ved at jeg egentlig lette etter noen andre krydder å krydre kyllingen med, men så liksom stod bare wasabi og sesamfrø krydderet der bakerst i skapet og så på meg. Vi fikk det i en kurv med godsaker fra våre forlovere ett år før bryllupsdagen, og har stått der bakerst i skapet siden. Etter å ha luktet på et par av de andre krydderene jeg egentlig var ute etter bråbestemte jeg meg bare for å prøve det. Og det ble egentlig ganske godt. Heldigvis!

Risottoen ble en ganske plain variant med kyllingbuljong, løk, purre, hvitløk og noen sjampinjonger som måtte ut av kjøleskapet i dag. Ikke hadde vi parmesan, fordi den gikk på pizzaen i går og måtte klare oss med Norwegia. Jeg var veldig skeptisk, men det klarte seg som en slags nødløsning.

Ingredienser til 2 porsjoner
2 løk
10 cm purreløk
3 små hvitløkfedd
1 liter kyllingbuljong
2 dl risottoris
300 gr. kyllingfilet
100 gr. ost
4 sjampinjonger
Wasabi og Sesamkrydder
Smør
Salt
Pepper

Start med å vende kyllingen i krydderet og sett det til side. Så kan du starte med å riste risottorisen. Den skal bare bli god og varm så man fortsatt kan holde i den, og den skal for all del ikke bli brun. Grunnen til at man gjør dette er for at risen skal ta til seg væske saktere og dermed bli mer kremete. Når den er varm tar du den ut av panna og steker løk, purre og finhakket hvitløk i stekepanna til det er gyllent. Jeg bruker smør til dette. Så har du i sjampinjongen. Når den har fått litt fart er det bare å ha i risen i panna. Den skal bli litt glossy før du har i første runde med buljong. Det skal bare i så mye at det dekker det i panna. Rør og pass på temperaturen. Det skal putre og ikke svi seg. Etterhvert pleier jeg å ha i en klunk med Vermut. Enten Noilly prat eller Martini Bianco.

Når risen begynner å nærme seg er det på tide å starte med kyllingen igjen. Å steke kyllingfilet slik at den blir sprø på utsiden og saftig inni er ikke bare bare. Jeg har hentet følgende tips fra Andreas Viestad sin bok Hvordan koke vann: Start med å steke kyllingen i smør på høy varme. 3 minutter, før du snur den. Når den har fått skorpe trekker du pannen av varmen slik at den får kjølt seg litt. Så steker du videre på lav varme. Altså; høy først så lav.

Når kyllingen begynner å bli klar og har igjen 2-3 minutter kan du kjøre i et par klatter med smør og osten i risottoen. Da blir den ordentlig kremete og fin.

Hvis du har lyst til å lese mer om risotto og kylling har jeg skrevet noe om det her.

mise en place

Jordskokksuppen klar til servering

Vi har noen vage planer om å snike til oss litt plass på småbruket til svigers så vi kan sette litt jordskokk. Derfor så vi vårt snitt til å drive litt lobby når de kom på middag i påsken ved å servere jordskokksuppe.

Jordskokk er egentlig en undervurdert (hvis ikke man kan si ukjent) rotgrønnsak. Knollene ligner litt på ingefær med tigerstriper, men rå smaker den mer et sted i mellom potet og kålrot. Bioforsk har en kjempeside med informasjon om Jordskokk og den nynorske versjonen av Wikipedia har også noen funfacts.

Jordskokksuppe er utrolig enkelt og gir et resultat som lett overgår innsatsen. Vi tok utgangspunkt i denne oppskriften fra dinmat.no som hadde litt ekstra fuzz og det ble veldig godt.

For 6 porsjoner (forrett):
1 kg jordskokk
H-Melk
Vann
To bokser med matfløte
En pakke med stjernebacon
2 sjalottløk
1 Lime
3-4 ss smør
3 ts god olivenolje
Rosmarin på toppen
Salt
Pepper

Vi vasket jordskokken og puttet til side de 3 fineste. Det er tross alt mer sesong for å putte de i jorda enn å lage mat av de, så noen av de var litt myke. De 3 førstnevnte ble kuttet opp i små terninger mens resten ble kuttet i litt større biter og kokt møre i en 50-50 blanding med melk og vann. Når disse var blitt myke helte vi av en del av melken og vannet og kjørte jordskokken i en blender. Når vi var fornøyde spedde vi på med saften fra 1 lime og hadde 1 boks med fløte i blenderen. Her hadde vi også 2 store spiseskjeer med smør som gikk i. Smøret hadde stått på benken en stund så det var mykt og fint så det blandet seg lett.

Når det ble for kaotisk med blenderen (fløten kremer det en del så det blir fort liten plass i en allerede ganske full blender) helte vi det tilbake i kjelen. I alt så ble det en ganske tykk suppe men det gjorde ikke så mye. Vi forsøkte jo å spe det ut litt med mer fløte (og smør ) og det hjalp noe. Enda godt det ikke hjalp mer, for da hadde det blitt kjedelig. Ikke glem å smake til med salt og pepper.

Mise en place - Det ser kaotisk ut, men er i skjønneste orden. Ser du hva som hører til suppa?

Mens alt dette foregikk tok vi jordskokkterningene og freste disse i panna. De ble tett etterfulgt av 2 finhakkede sjalottløk og en pakke med bacon. Det skal bli sprøtt og crisp.

Ved servering hadde vi to skjeer av denne blandingen i bunnen av suppeskålen og hadde suppen over. Det gjorde at det i bunn ble en litt spennende overraskelse. Så dryppet vi et par dråper med den fineste olivenoljen vi har og plantet litt rosmarin i midten.

Suppa var forøvrig forrett til lammelår med rødvinssaus. Litt off-season for suppa sin del, men det gikk greit med tanke på råvarene og passet fint som forrett.

Jordskokk

Etter å ha lest om lammestek et par timer føler jeg følgende gjelder. Lammestek trenger tid, mye tid og forsiktig varme. Vi tok ut lammesteka som var pakket i sveiseplast og satte den på benken kvelden i forveien. Poenget er at den skal holde 20 grader før man starter på stekingen. Vår stek var på 3,5 kilo så den lot seg ikke enkelt brune i en stekepanne. Den ble derfor gnidd inn med smør, salt og pepper før vi dyttet den inn i ovnen for bruning. Varmen på 220 grader, steken på rist, midt i ovnen, og med langpanne på nederste hylle. Det blir en del os så det er greit å være forberedt på. Vi lot den ligge i 25 min og snudde den etter 12 minutter.

Når den kom ut fikk den en pensling med honning før vi hadde mer salt, pepper og provence-krydder på. Ovnen ble satt ned til 120 grader, med døra åpen for å få ned temperaturen. Gulrøttene, løken, mandelpotetene, fennikel og sjampinjongen ble lagt i langpanna med litt olje og en desiliter med vann. Man kan bruke noe annet en vann men jeg syns det er greit å ha noe slik at det ikke skal svi seg i langpanna. Alt inn med langpanna nederst, rist rett over og lammelåret med steketermometer på rista. Steketermometeret skal stå i den delen med mest kjøtt, midt i og den skal ikke være nær benet.

Fra nå av er steketermometeret din beste venn. Det tok nesten 2 timer før kjøttet hadde nådd 60 grader, da ble temperaturen på ovnen skrudd ned til 80, så fikk kjøttet saaaakte men sikkert snike seg opp til 65 grader. Men pass på, det kan da mye kortere tid på et mindre stykke for å få den opp til 60. Når den hadde nådd 65 grader lot vi den få kose seg i avskrudd ovn i 30 minutter. Etter det pakket vi den inn i aluminiumsfolie og lot den stå på benken til servering. Når steken var ute av ovnen fyrte vi opp ovnen igjen slik at grønnsakene som lå i ovnen skulle få litt ekstra fart igjen.

Ingredienser
3 gulrøtter
2 løk
5-6 mandelpoteter
250 gram sjamponjong
1 fenikkel
Smør
Salt
Pepper

Vi klarer ikke helt å bli enige oss i mellom om det var riktig å ikke ha med hvitløk eller ikke. Her er det flere muligheter. Enten å ha det sammen med grønnsakene (hele fedd som har fått seg en dytt) eller at man lager snitt og lurer feddene i. Jeg mener det er på grensen til obligatorisk mens Anette står på at det gikk helt fint uten. Gjestene så uansett veldig fornøyde ut og da er vi glade.

Hvis du lurer på hvor lang tid det tar å steke et lammelår? Start tidlig nok, det kan kose seg på benken hvis det er for tidlig ferdig. Vi brukte nesten 3 timer etter bruning før den var serveringsklar. Vi rakk å lage en jordkskokksuppe til forrett – her er oppskriften så det er en veldig grei rett å lage til lystig lag.

Rødvinssaus

Ingredienser
8 dl mørk kraft
5 sjalottløk
50 g smør
5 dl rødvin
1 ss olivenolje
Litt maisenna

Rødvinssausen er inspirert av Bølgen og Moi sin fra Mat og Vin-boka, det er samme boka hvor jeg fant oppskriften på Boef Bourguignon. Den trenger bare litt tid men er superenkel, og det er jo ikke mange ingredienser som skal til. Jeg starter med å koke opp 8 dl vann med 3 terninger kjøttbuljong. Det er litt over en blokk mer enn det står på pakken men da får den ekstra fart. Når det er ferdig tar jeg det ut av kjelen og heller over i noe annet i mens. Så går freser jeg finhakket sjalottløk med litt olje. Når den er klar fyller jeg på med rødvin og lar den koke ned til nesten en fjerdedel. Så sper jeg på med kraft og smaker til med salt og pepper før det får koke ned til det halve igjen. Mot slutten går det i 50 gram med smør og så jevner jeg den litt ekstra med maisenna hvis jeg har tid og mener den må være litt tykkere.

Bildet viser skuddene til fem av de seks bifftomatfrøene jeg plantet for en uke siden. Cherrytomatene bruker litt mer tid, men bittesmå spirer har begynt å vise seg i jorden. Gud så moro dette er!

Risotto i panna, jeg ønsker meg nye stekepanner...

Hvis jeg har hatt en samtale med deg den siste uken vil jeg starte med å beklage. Det kan hende jeg har hatt oppmerksomheten min et annet sted. Jeg kan ha tenkt på Risotto. Av en eller annen absurd grunn har jeg tenkt på risotto i nesten hele forrige uke og gledet meg til å kunne bruke restene fra gårsdagens kyllingmiddag. Det hele startet egentlig med at Anette og jeg så på BBC Lifestyle, i ett av kokkeprogrammene lagde de risotto og etter det har jeg hatt en rar craving. Jeg tror til og med at jeg tenkte på risotto når jeg grillet spareribs på lørdag. Jeg vet jeg tenkte på risotto mens jeg spiste bakt potet på Stortorvet natt til søndag.

Egentlig bør risottoris være standardvare på kjøkkenet, for det gjør det utrolig enkelt å lage urettferdig god mat av det man tilfeldigvis har slengende. Samtidig kan man gjøre veldig mye mer hvis man går inn for det. Forsøk deg på en ”{Sett inn råvare her} + risotto” og du er bankers! Sjalottløk, hvitløk, olje og smør bør alt ha sine faste plasser i huset.

Bare husk å ta deg råd til risottoris. Det er ikke dyrt og uten den blir det bare kjedelig. Det blir bare ikke riktig.

Jeg liker denne siden som Christoffer Sjuve har satt sammen på Klikk.no, med nyttige tips for Risotto. Det var et par av triksene han brukte som jeg ikke har testet før, men de var greie å ha med seg.

Husk at risen egentlig kan være litt krevende når den er i panna, så det er lurt å ta seg tid til å gjøre alle ingrediensene klare før man setter i gang.

Must have for 3 porsjoner
3 dl risottoris
1 liter buljong (bruk riktig buljong!) Edit: hønsebuljong (takk Hans)
3 sjalottløk
2 hvitløksfedd
7 cm purre
Olje
Smør
Salt
Pepper
Noe revet ost

Jeg hadde også i
6-7 champinjon
Kraften fra gårsdagens kyllingmiddag
Gårsdagens kyllingrester
God klunk med vermut (den stod der så fint på benken og ba om å få bli med)
40 gr revet parmesan

Det første nye trikset jeg prøvde meg på i dag var å riste risen lett først. Risen skal altså ligge 4-5 minutter i tørr varm panne mens man rører rundt. Den skal ikke bli mørk og skal kjennes varm ut når man tar på den. Jeg har ikke fått svar fra Sjuve enda på hva som egentlig er hensikten, men jeg tipper det er for at den skal gi litt mer motstand når den er ferdig. Det kjentes slik ut i dag. Oppdatering: I følge svaret jeg fikk på twitter fra Sjuve er svaret følgende: “Risen ristes i risotto fordi risekjernene på den måten tar til seg væske saktere og blir mer kremete“.

Etter ristingen går risen tilbake i bollen si mens den hakkede løken blir mørnet i stekepanna sammen med olje og litt smør. Den skal bli gyllen og må heller ikke bli brun. Varmekontroll er viktig å huske, ellers går det aldeles galt, alt for tidlig. Når dette er klart går risen tilbake i panna til risen blir blank og ”shiny”, så er det å kjøre på med kraft. Det skal ikke være mer kraft i panna om gangen enn at den dekker risen. Så er det bare å la det putre mens man rører og fyller på med litt og litt kraft med en øse.  Ikke la risen sette seg fast i panna. Kraften kan du bare ha i kjelen du lagde den i, for den må være varm når man har den i. Vær tålmodig med tiden, det går fort litt mer enn 20 minutter dersom man er forsiktig med varmen. Jeg  hadde i Vermut etter 3 minutter.

Mens dette surrer av gårde er det bare å fiske fram en ny stekepanne og steke sjampinjong i smør helt til det ikke er noe veske igjen. Det skal i nesten helt til slutt. Jeg varmet også opp kyllingrestene i den andre panna mot slutten slik at alt som kom i risottoen var varmt når risen var klar. Helt mot slutten hadde jeg også 2 store klatter med smør i panna samtidig som jeg rørte inn parmesanen.

Med litt smør og ost, eller parmesan som jeg brukte, blir den litt kremete og stiv, det er kjedelig hvis risottoen er alt for løs. Jeg syns den skal kunne stå fint på tallerken.

Bølgen og Moi foreslår en fruktig hvitvin til sin risotto i Mat & Vinboka. Toralf Bølgen har forresten vinskole hos Budstikka.no.

Den skal stå, men man KAN dandere den penere... geez

Ikke vær feig med krydderet!

Etter vi hadde brukt Römertopfen sist, fant vi ut at vi skulle prøve vår egen variant for å få et litt bedre sammenligningsgrunnlag. Hvor mye av den saftige kyllingen var egentlig Römertopfen sin fortjeneste? Når man steker kylling er det jo mange måter å variere det rundt slik at det setter smak og påvirker kyllingen under steking. Dette med sitron, estragon og poteter var nytt for oss. Vår variant (det er strengt tatt mamma sin variant) har sellerirot og gulrøtter som grunnstein for å sette smak. Det gjør den nesten til den rake motsetningen når alternativet er å bruke sitron. Den serveres også med ris og ikke poteter.

Og dette ble rett og slett fantastisk. Smakene vi er kjent med sammen med verdens mest saftige kylling ble strålende. Römertopfen er genial når man skal steke kylling. Jeg tror aldri jeg har klart å lage den så saftig noen gang tidligere, og man gjør jo ikke noen ting. Når jeg har brukt vanlig form har jeg vært nødt til å helle kraft over flere ganger i løpet av steketiden slik at den ikke skal tørke ut. Det trengte jeg ikke nå! Det er bare å hakke opp grønnsakene blande de sammen og legge de i bunn med kyllingen oppå. Chilien snitter du i små biter mens hvitløkfeddene gir du bare et lite dytt og legger i forma. Del kyllingen opp i flere biter. Skjer lårene av stykket og brystbenet deler du fra ryggstykket. Selv om det ikke er så mye kjøtt på ryggstykket er det viktig å ha det med i formen. Her sitter det mye kraft og smak som vil gå tapt om det ikke er med. Noen snitter og bretter kyllingen ut som en sommerfugl, men det har ikke jeg prøvd enda. Jeg kommer alltid på dette for sent. Krydre godt og sette inn i kald ovn med mål om 220 grader. 40 min med lokk og 25 min uten lokk på grill. Bare husk å la leirgryta ligge 20 minutter i vann.

Ingredienser:
1 kylling
½ sellerirot
3 gulrøtter
3 sjalottløk
4 norske stjerneløk
½ vanlig løk
3 hvitløkfedd
2 chili
3 klatter med smør

Krydder:
Provence
Paprika
Salt
Pepper
Chili

Vi hadde litt mer gulrøtter nå enn vi pleier, og har vi sjampinjong har vi det også oppi krukka. Dersom du heller vil prøve den vi lagde sist finner du oppskriften til den her

Ferdig på bordet

Pasta Carbonara med kyllingkjøttdeig

Verken jeg eller Anette er spesielt fan av kyllingkjøttdeig, men når Rema hadde tilbud gikk vi rett i fella og satt igjen med to pakker. Har man først gått på en smell må man bare krumme nakken og løse det. Heldigvis er det bare mat.

Etter å ha lest et par oppskrifter hadde jeg egentlig en plan solid plan, men snublet nok litt på oppløpet. Jeg endte opp med å prøve en litt alternativ fremgangsmåte for å lage carbonara enn den jeg vanligvis bruker, og det fungerte egentlig ganske greit. Litt mindre fløte og med litt andre råvarer.

[amd-recipeseo-recipe:4]

Stek kjøttdeigen i smør. Hvis det blir for mye veske ta det av slik at det ikke kokes. Men det er viktig at man steker i smør og ikke olje for å få litt smak av kjøttdeigen. Finhakk løken og del aspargesene og cherrytomatene i to. Når kjøttet er ferdig stekt tar du det ut av panna og setter det litt til sides. Stek aspargesen i et par minutter i panna før tomatene og løken kommer etter. Ikke glem temperaturkontroll eller salt og pepper! Når det begynner å bli mørt kan du ha kyllingkjøttdeigen tilbake i panna for litt ny varme mens pastaen gjør seg ferdig (hvis den ikke er det alt).

Pisk sammen fløten lett med de to eggeplommene og ha dette i kasserollen med godsakene fra stekepanna, parmesan og den avsilte pastaen. Rør godt rundt slik at det fordeler seg.

Jeg glemte hvitløk og cherrytomater, det gikk bra, men det var noe som manglet. Jeg glemmer det ikke neste gang.

Fredriks Fristelser

Østlendingens søsteravis i Skien, Varden, har sin egen matspaltist ved navn Fredrik Nordahl. Fredrik er ikke bare matspaltist, han har gjort mye annet spennende på huset der, også er han en usedvanlig trivelig fyr. For et par år siden ga Varden ut hans samlede verker fra matspalten ut i en egen bok, Fredriks fristelser, som kom ut i 2.000 eksemplarer. Hvis du skulle ønske å kjøpe den står det noe info her om hvor du kan få tak i den.

Boka er ikke så veldig tykk, den er på 126 sider av ”hverdagsmat med en enkel vri”. Jeg vet ikke om jeg ville ha laget Côq au vin på en tirsdag, med mindre det var i ferien, men den er fristende nok til at jeg kommer til å prøve den. Utvalget av retter han har tatt med i boka syns jeg egentlig er veldig bra, lite fuzz og ingen retter som virker avskrekkende med for mye arbeid og høy risiko. Jeg liker spesielt godt den enkle løksuppa for å trekke fram noe banalt. Her er det også Stekt kylling, biff tartar, lam i krukke, torsk i form, hjemmelaget fiskegrateng, stekt makrell, pasta carbonara og tom kha gai.

Layouten på boka er lik på alle rettene, en side med litt historie og fremgangsmåte, noen tips i kjelleren og 4 flotte bilder på siden som kommer etter.

Etter at boka ble gitt ut fortsatte Fredrik med matspalten og du kan se noen av oppskriftene hans her hos Varden. De gjorde også noen webtv-episoder som du finner her.

Det må ikke mye fiksfakseri til for at det skal bli godt

En rett jeg ofte lager meg til middag da jeg er alene er rotgrønnsaker og laks. Jeg synes dette er utrolig godt, og om man har en liten laksebit kan man ellers ta det man har av grønnsaker. Da jeg fikk oppgaven å lage middag i går, tenkte jeg at det var på tide å introdusere Christoph for denne lekkerbisken av rene gode smaker.

Ingredienser til 2 personer:

[amd-recipeseo-recipe:3]

Denne retten er veldig rask å tilberede, men man må være litt tålmodig under stekingen. Jeg pleier derfor å sette denne retten i ovnen før jeg går i dusjen etter trening, da er det faktisk ferdig da dusjen er unnagjort (om man liker å dusje lenge i varmt vann slik som meg).

“Laks fra rota”  inneholder helt rene og gode norske produkter som er godt både for munn og mage Om man er så flink og bytter ut smøret med litt olje, og ikke serverer rømme til, er faktisk denne retten veldig sunn også (men ikke like god).

TIPS: Laksefilèt med skinn er litt billigere en uten skinn, og av og til er det også lettere å få tak i. Om man ikke har en superskarp, tynn kniv kan det være vanskelig å få av skinnet uten å ødelegge den fine filèten. Mitt triks er da å ta litt olje i en panne og varme den godt opp for så å frese laksen med skinn-siden ned veldig kort. Da er det lett å løsne skinnet fra fisken. Enkelt og raskt!

Noen greier ikke å vente med å forskyne seg til etter at bilder er tatt

Frokosten er dagens viktigste måltid!

Gleden over et godt brød er ofte undervurdert. Forskjellen på et godt brød kan være forskjellen på føde og et måltid. Et brød vi lager ofte og som kan brukes til veldig mye er såkalt no-knead brød, eller grytebrød. Det er godt ved siden av middagen med litt smør og salt på, den blir utrolig fin og sprø hvis man toaster det lett i panna, noe som løfter en egg og bacon frokost et par hakk. (sammen med kruttsterk kaffe og appelsinjuice) Ikke minst bare med pålegg og som sandwich er den helt strålende.

Metoden er egentlig veldig enkel og gir mye rom for variasjoner. Det blir lite kliss og går veldig fort. Det vil si, det tar egentlig ganske lang tid, men det er lite arbeid involvert. Jeg oppdaget brødet for en god stund siden via Eirikso.com som laget en ganske tøff video på hvordan man baker slikt grytebrød. Videoen fra NY Times sin reportasje på no-knead bread er også verdt å se.

Passe grovt, ikke for mye

Til bildene har jeg fulgt følgende oppskrift og fremgangsmåte, og det holder egentlig til 2 brød, jeg kjørte alt i en gryte:

[amd-recipeseo-recipe:2]

Som nevnt er mulighetene veldig mange, og matpaabordetbloggen har skrevet masse om det med utrolig morsomme varianter. Slik får du ekstra sprø skorpe. En ting som er sikkert, er at jeg ønsker meg et nytt kamera. Eventuelt nytt objektiv og ordentlig lys på kjøkkenet!

Mer fiks en dette er det ikke, sett den til heving under plast.

-

Dump det rett i varm jerngryte

-

Ferdig på benken, litt blek nederst

Skjermdump

I sommer da vi grilla gris gikk jeg til innkjøp av en hel masse termometre. Det var veldig praktisk for å i det hele tatt føle at man hadde kontroll da grisen lå på grillen. Samtidig hadde jeg et digitalt grilltermometer som jeg brukte for å få en viss indikasjon på hvor varmt det var de forskjellige stedene i grillen under lokket.

Men ingen av termometrene i skuffen ser ut til å kunne måle seg med iGrill som Anette litt sleivete tipset meg om for en stund tilbake. Dette termometeret kobles mot iPhonen eller iPaden og kommuniserer over Bluetooth. Man kan også kjøpe en ekstra probe slik at man kan ha ett i brystet og ett i låret. På de presentasjonene og skjermbildene jeg har sett så ser den ganske tøff ut for en gadgetvennlig mann som meg. Kanskje endelig iPaden får lov til å ligge i fred på kjøkkenet når jeg lager mat

Her er et par videoer hvor de presenterer den.

Bølgen og Moi - Kjøtt og Vin

Det har vært veldig stille på bloggen de siste ukene men det betyr ikke at vi ikke blir ledet inn i fristelse av den grunn. Forrige helg var vi på hytta og uka gikk unna før vi rakk å summe oss. I går kveld var vi hos Audun og Nina som hadde disket opp med Biff Wellington til oss og Stine og Fredrik. Audun var sous-chef når vi grillet gris i sommer og han vet hva han driver med. Biffen han serverte var det beste måltidet jeg kan huske å ha spist på flere måneder. Selve oppskriften på biffen hadde han hentet fra Bølgen og Moi’s Kjøtt og Vin. Til denne serverte han en rødvinssaus, sopp, Nina sin revene salat og de fantastiske aoili og chorizopotetene vi garantert kommer til å prøve oss på senere.

På talerken, litt dårlig blits på iPhone

Audun

Jeg snoka litt i kokeboka og ble utrolig imponert over det jeg rakk å lese. Når jeg dro på butikken for å handle inn til lørdagsmiddagen svingte jeg innom Gravdahl på Maxi som dessverre ikke hadde boka, men den må jeg rett og slett bare finne senere. Vi er så heldige at vi har tilgang på en del viltkjøtt og det hadde vært kjempespennende å kunne jobbe litt med Bølgen og Moi sine oppskrifter når man har så fine råvarer for hånden.

For oss ble det entrecôte i dag og inspirert av den jeg fikk servert på St. Lars forsøkte jeg meg på den grillede rosmarinen de hadde lagt på kjøttet uten at jeg traff helt. Det er fortsatt litt igjen, så blir det tid skal jeg se hva jeg klarer å få til i morgen. Utover selve entrecôten var ikke dagens middag stort å skryte av. Friterte amadinepoteter og posesaus. Kjøttet ble veldig bra og jeg brukte prosedyren som er beskrevet i ”Hvordan koke vann” av Viestad. Det er fort gjort å steke entrecôten som vanlig biff, men her kan man gjøre stor suksess ved å gjøre det litt annerledes. Jeg brukte en grillstekepanne og varmet denne godt med olje. Så fikk kjøttet ligge i panna på høy varme i 7 minutter mens den ble snudd flere ganger. Så tok jeg den av panna og lot den hvile 4 minutter på en rist før den ble lagt i panna igjen på medium varme i 4 nye minutter. Det renner litt når den ligger på rista, men det er bare å legge en tallerken under. Som Viestad skriver, så er det en del fett i entrecôte, og denne er det smart å gjøre seg nytte av ved å steke kjøttet på høy varme og sprenge dette først. At det blir litt stekeos er bare kos. Det går over.

Det har også blitt en del lesing denne uken på ulike blogger, og det kommer nok en post på dette i løpet av uken. Jeg har også testet et par iPhone og iPad apps som nok kan være av interesse for andre.

:-)

Etter å ha virret rundt på Maxi en dag i forrige uke uten helt å vite hva det skulle bli til middag endte jeg opp med dette litt på måfå. Da glemte vi å ta bilder så da ble vi nødt til å lage det en gang til for å få tatt bildene. Helt greit for min del. Denne gangen droppet vi også reker som vi hadde i sist, det funka ikke noe bra.

2 porsjoner

• 400gr med laks
• 1 Paprika
• 1 Grønn chili
• ½ Lime
• 1 teskje med fish-sauce (Nam plah)
• 1 stor teskje med red curry paste
• 2 dl fløte
• Paprikapulver, karri, chili
• Tagliatelle

Del opp fisken i terninger. Hvordan er opp til deg. Stek laksen på medium temperatur. Det skal ikke bli stekeskorpe på fisken. Laks er kald fisk og skal ikke stekes på høy temperatur. Det sier Andreas Viestad!. Når du har fått stekt fiskebitene litt i kantene fløte i panna, den skal være litt rå inni, men det går over. Rett etter tar du i nam plah og curry paste. Rør den ut i fløten som alt er i panna uten å ødelegge fisken. Krydre med paprikapulver, karri og chili. Og du, ikke vær feig a, uten å overdrive. Hakk opp paprika og chili, dette skal i panna på slutten slik at de fortsatt er litt sprø. Kommer de i panna for tidlig blir de vasne. Mot slutten vrir du også ut litt saft av en halv lime.

Server med salat på en seng av tagliatelle.

Jeg vurderer forresten snart en egen post bare viet til den fantastiske fiskesausen fra Santa Maria. Must have!

Pass på temperaturen

Fint med grønn chili som bryter

Kylling i Römertopf

Oppdatering: her har du en oppskrift på ekstra god kylling i Römertopf!

Til bursdagen min i Januar så fikk jeg jo en Römertopf av Anette som har stått litt ubrukt fram til nå. Det er en stund siden vi har laget oss kylling til søndagsmiddag så da var det fint å kunne prøve den. Jeg har aldri brukt det før så dette var jeg helt åpen for. Det som er gøy med Römertopf er at den blir lagt i bløt 20 minutter før man setter den inn i ovnen. Det som da skjer når den blir varm er at det er dampen fra denne som varmer opp det som er inni. Da blir for eksempel kyllingen i dette tilfellet superdupersaftig.

Vi har jo en liten superoppskrift på kylling vi har arvet fra min mor, men siden vi alt skulle prøve kylling i leirform var det greit å prøve noe helt annet enn vanlig.

Som utgangspunkt brukte jeg oppskriften til Villniss, men den er justert noe i mer i ettertid. Litt mindre sitron og mer sjalottløk og hvitløk for å få mer fart i smaken. Chilien hjelper også på å få litt mer smak, det blir ikke hot.

1 halv sitron
2 laurbærblader
1/5 løk
5 sjalottløk
2 chili
Estragon
Smør
3 hvitløkfedd
Halvt beger med Crème fraiche

Smøret skal under huden på kyllingen

Dette her går kjemperaskt å lage og det er bare å kaste alt i formen. Litt i riktig rekkefølge da. Sitronskiver i bunn, så poteter og løk litt i lag topp med chili og estragon. Ta ut frøene og stilken inni chilien før du hakker den opp. For å få litt ekstra ut av hvitløkfeddene, legg dem på benken og press litt på dem med håndflata slik at de knuses lett. De skal bare åpnes litt. Vi brukte mandelpoteter i dag, og de vasket vi før de ble skjert i skiver. De kunne nok med hell ha blitt skåret i enda litt tynnere skiver for de ble ikke helt ferdige innenfor tiden. Kyllingen deler du så i flere biter og legger på toppen. Jeg gned dem inn med salt og pepper og stakk litt smør under huden på kyllingen. Ikke vær feig med krydderet, da blir det bare kjedelig.

Så setter man inn Römertopfen inn i en kald ovn og kjører temperaturen opp til 220 grader. La den stå med lokk i 40 minutter, så tar man av lokket, og lar den stå inne i 15 minutter til. Men helst til potetene er ferdige.

Når lokket går av kan du ta ut ca 2 dl av kraften som er i bunnen av formen og røre det godt ut i et halvt beger med crème fraiche. Den tar du så og heller over kyllingen igjen slik at den får være med den siste delen uten lokk. Denne varianten fant vi hos Kokeboka.net.

Jeg er litt usikker på hva jeg hadde av forventninger til denne dingsen. Egentlig var det ikke stort annerledes enn å lage vanlig kylling, den ble bare utrolig mer saftig. Jeg pleier også å steke kyllingen hel, men det var nesten bedre å steke den delt opp slik som vi gjorde i dag.

Oppdatering: her har du en oppskrift på ekstra god kylling i Römertopf!

Glemte helt å ta bilde før vi forsynte oss!

Når jeg spiser alene:

1 nett med blåskjell (7-800gr)
2 sjalottløk
2 ss smør
1 chili
1 hvitløk
3 halvlitere med Aass bayer (2dl går i maten, resten skal du drikke underveis og til maten)
Pommes frites

Normalt skal det holde med 500gr blåskjell pr porsjon. Vask skjellene i kaldt vann. Kast de skjellene som ikke lukker seg eller som er skadet. Jeg er ganske kritisk når jeg sorterer skjellene, kanskje litt i overkant, men la gå.  Når du har gjort det setter du i gang og finhakker sjalottløken, hvitløken og chilien. Mise en place! Varm opp smøret i en kasserolle og ha i løk. Når den begynner å mykne har du i chili og hvitløk. Det skal ikke bli brunt men mørt. Når det er klart, har du i øl  (2 dl) og lar det få litt fart før du har i blåskjellene. Jeg er veldig glad i Aass sin Bayer til denne retten, selv om nok også Frydenlund eller annen er like bra. Sett på lokk og la det dampe i 5 minutter og skjellene har åpnet seg. Rist lett og rør rundt underveis slik at alle skjellene får nesten samme behandling.

Server med pommes frites. Det høres sikkert feil ut, men det er helt riktig. Sett kasserollen på bordet og spis.

NB: Jeg kjøper mine blåskjell på butikken, bor du langs kysten vet du sikkert om blåskjelltelefonen (820 33 333) og denne siden med informasjon om blåskjell for deg som skal plukke selv.

Hvordan koke vann - Andreas Viestad

Her på Led oss inn i fristelse fortsetter vi serien om kokebøker vi har stående i hylla på kjøkkenet. Personlig er jeg mest glad i kokebøker som gir noe ekstra innsikt i de banale tingene man tar for gitt når man lager mat. Matlaging er jo i aller høyeste grad et håndverk så det er viktig å ha grunnprinsippene på stell. Jeg har selv merket stor forskjell på bare det å gjøre de elementære tingene riktig. Dette er jo også ofte vaner man har tillagt seg og som man tar for gitt.

Andreas Viestad sin bok ”Hvordan koke vann” høres jo i overkant banal ut men har gitt meg ekstremt mye glede. Det er også en bok jeg slår opp i med jevne mellomrom bare for å sjekke at jeg gjør ting riktig. Åpningskapittelet handler ikke overraskende om hvordan man skal koke vann og hvilken temperatur vann egentlig skal ha i til riktig bruk. Vann til te skal for eksempel mellom 80 og 85 grader for å ikke trekke ut bitterstoffene. Det har fått meg til å tenke litt mer på dette her med korrekt temperatur og hva konsekvensene av feil temperatur kan gjøre.

Tipsene som står i denne boken er for meg fullstendig uvurderlig og de er for mange til å liste opp men jeg skal ta med ett eksempel; hvordan redde kjøtt som har blitt stekt for mye: Del det opp i mindre biter, skjær kjøttet på tvers av muskelfibrene og så helle stekesjy over. Det andre er å koke kjøttet. Hell over vin eller lignende etter at det har blitt kuttet opp og med ett blir det mer saftig igjen.

Med utgangspunkter som hvordan steke andebryst, eller hvordan steke entrecôte har man en fin inngang til det man skal lage. Man får det viktigste gjort rett også suppleres det med tilbehør og serveringstips slik at det er mer enn bare en bok om hvordan råvarene skal behandles best.

Jeg tror jeg kjøpte den på matbutikken for 250 kroner og var verdt hver eneste krone. Permen på boken begynner allerede å bli litt bøyd. Like viktig på kjøkkenet som et desilitermål.

Les også: Besøk hos St. Lars og Øl med kniv & gaffel – Sigrid Strætkvern

Rykende varm!

Ingen ting er bedre enn hjemmelaget tomatsuppe da man kommer på hytta igjen etter en lang og fin skitur i nydelig vær. Denne suppa har jeg fått servert av Karen Wenche, ei jeg jobbet med før. Som regel tenker man posesuppe om man skal ha noe raskt og enkelt – men denne suppa er like rask. Det er litt mer å forberede, men den trenger ikke å koke like lenge som posesuppa!

Løk er digg i tomatsuppe

Ingredienser:
2 løk
2 ss olje
2 bokser “kræsja tomater” (hermetiske)
3 terninger grønnsaksbuljong
1 liter vann
1 boks kremfløte
1 ss oregano
1 ss sukker
2 fedd hvitløk
1 ts maisennamel rørt ut i litt vann

Eventuelt: , salt og pepper
Tips:

1. De finhakkede tomatene er best, de gir mer smak. Større tomatbiter bør moses litt med stavmikser.
2. Har også prøvd å lage suppen med Crème fraiche i stedet for fløte, noe som ga en litt friskere smak. Likevel, med fløte blir den best!
3. Vi liker den best grov, men dersom du ønsker den jevn er det bare å kjøre stavmikseren i kjelen mot slutten.

Slik gjør du:
Kok opp vann og tilsett buljongterninger. Hakk løk og hvitløk og fres det godt i oljen.

Tilsett så oregano, buljongen og tomatene og la det koke i 3 minutter. Tilsett så fløten og la det koke i 2 minutter til. Til slutt jevner man ut suppen med maisenna. Ta litt og litt slik at du får suppen passe tykk. Dette kan variere litt utfra hva slags type hermetiserte tomater man bruker.

Suppen lages på 15 minutter og er fantastisk god på smak! Den fyller hele munnen og gir en god metthetsfølelse. Samtidig er dette mat til 5- 6 personer. Passer utmerket både med grovt brød eller pannenaker til. Tror også jeg har servert denne med sprøstekt bacon på toppen – nommenom!

Pannekaker hører med!

Øl med kniv & gaffel

Den eneste bokhylla vi har i huset som ikke er gjemt bak en dør står på kjøkkenet og er lesset over av kokebøker. Vi har noen flere også i bokhyllene på kontoret og pikeværelset. En del av de er ganske gode og brukes mye mens andre trekkes fram ved behov.

Den første boken vi ønsker å dele med dere er Sigrid Strætkvern sin bok Øl med kniv & gaffel fra 2009. Sigrid er hamarsing og oppvokst i toppen av bryggeribakken som det står skrevet i boka. Den har fått ganske mye oppmerksomhet og var blant topp 5 kokebøker i Apéritif og Nordli sin kåring av årets beste kokebok 2009. Bjørn-Frode Løvlund i Hamar Arbeiderblad ga boka terningkast 6. Han trekker fram de gode bildene og stylingen av maten i boka. Og det er faktisk virkelig bra. Bildene og uttrykket er strålende.

Boka består i hovedsak av to like store deler. Den første delen handler om øl. Det er denne delen jeg har kost meg mest med så langt. Her skriver hun veldig lettfattelig og engasjerende om historie, øltyper, hvordan man skal smake, enkle regler for å kombinere mat og øl osv. I det hele tatt er den delen av boka veldig fin for å sette seg inn i hva øl handler om. Liker du øl men vil lære mer om hva verden har å tilby utenom pils er den pensum.

Matoppskriftene i boken har jeg vært litt slappere til å bruke. Jeg har laget meg bayerdampede blåskjell når jeg har vært alene hjemme tidligere men da etter Jan Vardøen sin oppskrift (den boka skal jeg skrive mer om tidligere). Oppskriften til Sigrid ligner veldig og det kan nok hende at jeg prøver meg på hennes variant neste gang. I julen, når vi lagde pinnekjøtt på julaften, brukte jeg Sigrid sin oppskrift som referanse og sjekk. Hadde det vært opp til meg hadde nok pinnekjøttet vært dampet på potetrist som hun foreslår.

I det store og hele syns jeg oppskriftene etter min smak er litt “mye”. Jeg er mer glad i enkle råvarer som gjør at man ikke må bruke 30 minutter ekstra på butikken for å finne alt man trenger. Jeg har for eksempel aldri brukt stjerneanis før, har de det på Maxi? Eller at man skal ha en boks med hvite bønner og en boks med brune bønner til Chili con carne. Bagatell, men blir litt i overkant og legger lista litt høyere på en mandag eller tirsdag.

Boka er så flott at den kan leses fra perm til perm og er en nytelse. Jeg skal ta litt mot til meg og teste flere av oppskriftene fra boken utover våren. Spesielt marinadene som er gjemt helt bakerst er nok en skatt som kunne trengt litt oppmerksomhet. Det er også veldig gode forslag til forskjellige øltyper som passer til rettene. Jeg liker den, men ville nok heller gitt den terningkast 5 enn 6.

Les også: Anthony Bourdain – Kitchen Confidential (kokkejævler)

Det er en stund siden jeg ble ferdig med boka, men det er vel aldri for sent  skrive om den. På besøket hos Bokloftet på Løten som vi har skrevet om tidligere kom jeg over boken Kokkejævler av Anthony Bourdain. Originaltittelen er Kitchen confidential, og en komiserie har også blitt produsert basert på historiene fra boka. Dessverre ble det ikke mange episodene (13) før serien ble kansellert, men det er her jeg først fikk stifte bekjentskap med Bourdain. Anders og jeg så alle episodene, nesten på rad, og jeg var i alle fall potte sur over amerikanerne som ikke vet å verdsette en god tv-serie når vi var ferdige. Man får kjøpt serien på DVD hos play.com for 92kr. I ettertid jobber jeg meg igjennom serien han har på Travel Channel, Anthony Bourdain – No reservations. Bra serie om mat, men ikke noe tv-kjøkken. Heldigvis tar produksjonen seg kraftig opp fra de første episodene.

Uansett. Boka handler om Bourdains erfaringer fra restaurantbransjen. Han gir et godt innblikk i de forskjellige karakterene som befinner seg i bransjen. Alt i fra de forskjellige eiertypene, kokketypene, serveringspersonale osv, ikke minst beskriver han samspillet blant alle som jobber på et kjøkken veldig godt. Å si at jeg har spesiell erfaring fra bransjen selv, med mine 3 uker i oppvasken til Richardo, er vel å lyve. Men, jeg kan med hånda på hjertet si at jeg kjenner igjen typene han beskriver. Han gir også noen helt klare tips på hva man bør bestille på hvilke dager når man er ute og spiser noe som kan være nyttig… Dette er sydd sammen med hans personlige historier hvor flere kan minne mer om livet til en rockestjerne enn en kokk.

Jeg er ingen spesiell bokmann men jeg lo meg igjennom boka og anbefaler den videre til alle som er glade i mat!

Sjekk også ut serien som går på Travel Channel og serien som er basert på boka. Jeg har tenkt å prøve meg på Les Halles hvis jeg noen gang kommer meg til New York.

Bourdain har både Page på Facebook og konto på twitter. Vi er ikke noe dårligere, vi er også både på Twitter og Facebook. Følg oss der

Anette

I helgen hadde vi en fin grunn til å spise ute sammen, bare oss to. Først hadde vi tenkt oss på Hamarstua. Vi har ved et par andre anledninger også tenkt oss dit men de har visst bare åpent enkelte kvelder om vinteren. Aldri når vi har tenkt oss ut på middag ser det ut til.

Victoriahaven har vi jo vært et par ganger tidligere og er ett lett valg når man skal ut og spise på Hamar. Når det jobber så hyggelige folk som Ranya der er det også ekstra enkelt å ringe dit for et bord.

Anette spiste gratinert scampi i Tom Yum saus til forrett og jeg klarte å snike til meg en liten smaksprøve. Veldig godt og med mye smak. Jeg spiste Grillede kamskjell på varm sushiris og nori-soya dip. Det var ikke noe galt med den, men det var liksom ikke noe mer heller. Det smakte litt lite og var liksom bare helt, greit.

Til hovedrett spiste vi begge ovnsbakt steinbit med sprøstekte raspeballer, safransaus og wokede grønnsaker. Dette var veldig bra. Grønnsakene var helt perfekte med god motstand og fisken var nydelig. De sprøstekte raspeballene var også veldig spennende. De virket nesten friterte og den sprø skorpen var en fin vri. Rart, men måltidets overraskende opptur for min del. Men også her syns jeg det var litt vel safe og manglet litt ekstra fart. I ettertid lurer jeg på om kanskje Hoi-Sin glasert lammecarré hadde vært et litt mer spennende valg. Det så veldig godt ut når det ble servert på nabobordet.

Cuvée La Mer

Til maten delte vi en flaske med Cuvée La Mer som passet veldig bra til fisken. Den koster ikke mer enn 94 kroner på polet så det er en overhengende sannsynlighet for at vi kommer til å handle inn denne til påsken. Tipper den er rimelig fantastisk i solveggen, avkjølt og snøfrisk. Helt klart en enkel utfordrer til Chablis i en slik sammenheng.

Til dessert spiste vi sjokoladefondant med ristede peanøtter og karamellfudge. Jeg er jo ikke spesielt glad i dessert, men sjokoladefondant med peanøtter var en genistrek. Ranya visste jo hvorfor vi var der, så hun hadde også funnet plass til litt stjerner ved servering. Helt strålende.

Sjokoladefondant

Alt ligger til rette for en fantastisk middag på Victoriahaven. Betjeningen er alltid hyggelig og flinke. De er tilstede ved bordet når de står der for deg. Lokalene er kanskje Hamars fineste. Det er bare litt synd de ikke tør å ta i litt ekstra på kjøkkenet, for det hadde virkelig vært knall og noe man trenger på Hamar. Jeg vet ikke om noen andre som kan ta den ballen.

MMMMM så gode er de!

I dag var vi på bursdag hos Anettes tante Lene. En av de barnslige godene ved å være hos Lene på kaffe og kaker er de latterlig gode vaniljebollene hennes. Noe så enkelt men likevel fristende. Vi fikk med oss 4 boller hjem mot at vi lovte å skrive om dem på bloggen. Egentlig vanker det et gjesteinnlegg fra Tante Lene på disse.

FTW!

Chocolate Moca Pot de Creme

Anette ramla rundt valentinsdagen over en video fra Foodwishes hvor han lagde Chocolate Mocha Pot de Creme. Den kom litt seint til at vi rakk å gjøre noe med de den forrige helg, men vi var ganske samstemte på at vi måtte prøve det denne helgen.

Hakket sjokilade

Oppskriften er ganske enkel. Hakk opp 120gr med god sjokolade i en bolle, ha i litt kaffepulver og noen få korn salt. Samtidig varmer du opp en cup med fløte med 3 spiseskjeer + 1 teskje sukker og en halv teskje med vaniljeekstrakt (vi brukte vanilje essens). Hell trekk fløten av plata rett før det begynner å koke og hell det i bollen med sjokoladen. La det stå ett minutt så begynner du å vispe til det blir gyllent. Hell den deilige massen over i noen glass og la det stå et par timer i kjøleskapet.

mmmmmm

Easypeasy, og det var veeeeeeldig godt. Som man kan se av bildene hadde vi litt vaniljesaus i bunnen av glassene før vi fylte på med sjokoladen. Grunnen til det var egentlig at vi trodde det skulle bli mer som mousse enn tykk sjokoladekrem. Vi bommet kanskje litt men da ble det heller ikke så vanvittig tungt når man kom ned i glasset. For det her er mektig!

Freia Premium 86% kakao

Vi brukte også 86% kakao sjokolade fra Freia mens Foodwishes brukte 70%. I ettertid var kanskje 86% å ta litt hardt i for det ble litt bittert. Her er nok det å treffe med riktig sjokolade mye av jobben. Det er liksom ikke så mye annet som kan gå galt.

Så, skal du prøve dette er det greit å vite at det ikke blir som mousse, og at 85% kanskje er litt vel mye av det gode. Men godt? Jaaaaaaaaaaaa!

Her er blogginnlegget fra Foodwishes og under er videoen

Camino Kings Cross London

Forrige helg var jeg i London på et lite oppdrag for jobben. Hvis man er spesielt interessert og vil vite hva jeg faktisk gjorde der kan man lese om de digitale miraklene i London på Edda Medias Sandkasse.

Fredagskvelden var jeg derimot overlatt til meg selv, og etter tips fra en av journalistene i The Guardian gikk jeg på et sted rett nedenfor lokalene deres i Kings Cross som heter Camino.

Når jeg kom inn i baren var den ganske pakket og jeg fikk litt panikk. Sulten som en ulv, som jeg pleier å være på fredager var forhåpningene for å få i seg noe herlig tapas minst lik null. Etter å ha forsøkt å smiske med de i baren gikk jeg slukøret til restaurantdelen for å høre om de hadde noen bord når den åpnet om en time. Jeg kunne få sitte i baren i restaurantdelen, noe som viste seg å være en helt grei løsning for meg. Etter som restauranten ikke ble så full som jeg hadde fryktet hadde bartenderne mer enn nok tid til å gi meg oppmerksomhet noe som var veldig hyggelig.

Middag

Til middag ble det fritert baby bleksprut med aioli og sitron, txigorki som er bastisk brød med soltørket tomat og geitost (til venstre i bildet), litt chorizo stekt på kullgrill og en asjett med manchego. sammen med et glass cava. Alt var veldig bra og hadde ikke London vært en by med alt for mye spennende å prøve hadde jeg helt sikkert dratt tilbake ved neste anledning. Når sluttregninga heller ikke ble på mer enn 250 kroner etter enda en øl er livet ganske godt på en fredag.

Har ikke du vært der, så er det ikke et dumt sted å svinge innom om du er i nærheten. Du finner stedet her: Google Maps.

Seven Giraffes Extraordinary Ale

På bursdagsfesten til Anette fant vi ut at vi skulle dissekere simpsonsopptrekkeren min siden den åpenbart hadde gått tom for batteri og sluttet å lage lyd som den skulle. Selvfølgelig hadde vi ikke sånn type batteri og jekken er fortsatt i tusen biter.

Det KAN ha vært grunnen til at Homer kom med en trøstegave til jul som jeg har spart til nå. Seven Giraffes Extraordinary Ale hørtes nemlig ut som en passende avslutning på en travel uke.

Når man heller den i glasset oppfører den seg ganske pent uten å skumme for mye. Skummet henger derimot igjen ganske bra på kanten av glasset og virker å være på grensen til seigt. Det fester seg ikke men sklir saaaaakte nedover Det må være dette proffene kaller lacing?

Fargen er lys og litt dus på grensen til hva man er vant til av hveteøl. I det hele tatt er det egentlig noe veldig belgisk over denne. Lukten er fruktig og går mot sitrus men også litt karamellaktig. I smaken kommer også humlen fram sammen med krydder og mye mer av fruktsmaken. Igjen, veldig belgisk i bitterheten som kommer helt til slutt.

Kjempetorsken har også skrevet om den og gir den 4.

Noe annet relevant å nevnte er at min kollega Ola forsøkte seg på Trappistes Rocherfort og blåmuggost tidligere i uka. Etter SMSene dømme var han fornøyd med alt utenom prisen på drikken. Han hadde betalt 200 kroner for to flasker på polet. Ola… du har betalt for 4! Det er 50 kroner flaska! Men slikt kan jo skje alle

Peanut Butter Porter - Foto: Brooklyn Brew Shop

For noen uker siden skrev D2 om Brooklyn Brew Shop som selger bryggerikit for hjemmebruk. Det som gjør dem spesielle er de morsomme typene med Øl man kan lage. Av blandinger de har tilgjengelig er Peanutt Butter Porter, Mustard Brown Ale, Gingerbread Ale, Chestnut Brown Ale, Honey Sage Seasonal, Everyday IPA, A Well Made Tripel og Chocolate Maple Porter.

Kitene ser fantastisk enkle ut og bruke, og med beskrivelsene de har lagt ut ser dette nesten ut som plankekjøring. De har to forskjellige størrelser på kitene, en på 1 gallon og en på 5. Samtidig kan man kjøpe ekstra pakker med bryggemix.

I følge artikkelen til D2 sender de ikke til Norge enda, men jeg sendte dem en mail og spurte om de nå hadde revurdert dette og svaret var veldig oppløftende: ”We are!”

Dette kan være en morsom sak å kombinere med hjemmelagde pølser, mulig jeg ryker på en liten smell her

St. Lars

Etter en lang dag med høyt tempo og nettsløyd på jobb var det godt å kunne ta en god middag før kursen ble satt nordover igjen. For et par uker siden åpnet Andreas Viestad med noen kumpaner et nytt grillsted på Bislett. Stedet heter St. Lars og jeg vet ikke om det var magen som lurte meg, men jeg syntes jeg kjente grillukta ute i gata før vi strenet over veien.

Siden bilen måtte kjøres hjem fra togstasjonen på Hamar var det ikke helt de store mulighetene til å dra på med 3 retter og 2 flasker vin. Synd, for grunnlaget blir litt tynt til å kunne gi noen vurdering på etter ”bare” å ha smakt på entrecôten. Servitøren anbefalte meg å prøve burgeren, det eneste jeg egentlig ikke hadde lyst på. Men det kan hende jeg tar den neste gang. Ikke for at entrecôten ikke var bra, den var fantastisk. Kjøttet var perfekt, sammen med en salat med en dressing vi ikke helt klarte å finne ut av og pommefrites som var blandet med noe jeg tipper var grillet eller tørket timmian. Hvis alt er like bra ved et fullt måltid ligger det an til en soleklar 5. De fikk forøvrig gode kritikker i D2.

Lokalet var helt ok. Litt mørkt men det gjorde ikke noe. På herretoalettet henger det et bilde av Stein Erik Hagen, som har et bilde av… Stein Erik Hagen i bakgrunnen. Meta, men morsomt. Kokken, som serverte maten selv, var våken og virket til stede når han serverte, pikene som virret rundt i lokalet var det litt vanskelig å få has på. Det virket som de var et helt annet sted, ikke aner jeg. Det er vel det eneste punktet som trakk litt ned.

Jeg skal tilbake, med både tid og mulighet til å ta ordentlig for meg. Det var mye spennende på menyen.

Stein Erik Hagen meta

Søndagsspaghetti

På lørdager pleier  vi (mest jeg) av og til å glemme at det kommer en søndag dagen etter. I dag endte jeg opp med å måtte lage meg søndagsmiddag selv, med et begrenset utvalg i skapet. Heldigvis hadde vi kjøpt inn kyllingfilet på tilbud og i skuffen er det som vanlig spagetti. Så startet jakten på noen få ekstra ingredienser for å få i seg en middag.

Det var det som var på kjøkkenet

Søndagsspaghetti

1 Porsjon
100gr spagetti
1 kyllingfilet
1 tomat
4 små sjampinjonger
Nok olje

Kyllingfilet i strimler kastes i panna med olje. Sjampinjongene i skiver følger tett etter. Så kommer tomaten som har blitt hakket opp i terninger diltende en stund etterpå. Etterfyll med olivenolje, men ikke for mye, og balanser varmen slik at det ikke svir seg. Krydre med salt, pepper, provancekrydder og litt oregano. La det stå i panna til det har samlet seg godt.

Spagettien koker man med en dæsj olivenolje i vannet.

Alltid godt til spagetti: oliven og grovt revet parmesan. Sorry for at jeg tok bildet etter at jeg hadde lesset ned maten min med parmesan.

Christoph

I panna

Borg Bokkøl

Forrige uke var jeg i Fredrikstad på kurs i gamlebyen. På ett av de to vannhullene hadde de Borg Bokkøl og da ble fristelsen ganske så stor. Jeg syns den var helt strålende, med en fin og lun farge. Hvis jeg ikke husker helt feil var den litt mørk karamellaktig i fargen (her kan jeg bomme sånn i ettertid). Men den var litt søtere enn jeg egentlig hadde forventet, og søt mørk øl er jeg en veldig stor fan av.

Ellers kan det være lurt å støtte seg til Aperitif sin anmeldelse av denne herligheten.

- Christoph

Svein Lindin

I forrige uke arrangerte vi Ost og vinkurs for våre abonnenter i Østlendingen. Svein Lindin er jo en mann jeg er litt kjent med fra før av. Først av alt har jeg stått på mailinglisten hans en stund og fått tipsene fra tid til annen, og kvinneguiden.no som vi henter en del stoff i fra bruker han rett som det er. Senest i romjulen når de hadde test av champagne.

Kurset var et ”Hvorfor rødvin er helt feil til ost, og alt du har gjort tidligere var feil kurs”. Mannen vet jo hva han driver med, etter eget utsagn smaker han på drøye 15.000 viner i året, så når han skal få fram et poeng gjør han jo det. Den ost og vin kombinasjonen som passet smakte fantastisk, og den som ikke passet var et fullstendig flykrasj.

Ostene og vinene vi smakte på var disse:
Odfjell Armador Cabernet Sauvignon 2009
Sancerre Les Caillottes 2010 – Mot Chevre
Turchheim Gewurtztraminer Brandt Grand Cru 2009 – Mot Munster
Cava Juve y Camps Reserva – Mot Brie
Nederburg Noble Late Harvest 2009 – Mot Roquefort
Søt sherry: Fernando de Castilla Antique Pedro Ximenez

Vi hadde også en ost som sherryen ble helt over, men jeg er ikke helt sikker på hva den het. Godt var det, for det smakte karamellpudding.

Noen av de tingene som jeg husker og som sikkert er helt uvesentlig er følgende:
Rødvin og ost fungerer ikke, fordi melkeproteiner og tanniner i rødvin gir en metallisk smak. D0h, det gir jo mening når man får det fortalt, selv av en bergenser.
Lukter vinen solbær er det mest sannsynlig en cabernet.

Tallagio passer til pizza og i biff
Munster passer i sauser og… på pizza

Nå er jeg kanskje ikke helt uhildet siden det er arbeidsgiveren min som arrangerte kurset, men et par ting skal være riktig; Vi fikk nok å smake på av vin, og osten var av en særdeles god kvalitet, mye av den var det også. I tillegg fikk vi aromahjulet (hvorfor har ingen laget en app enda?), kompendium og gavekort på online vinkurs.

Andre som skal ha kurs:
31. januar – Moss-Avis
2. februar – Drammens Tidende
3. februar – Laagendalsposten
8. februar – Østlandets Blad
14. februar – Kragerø Blad
15. februar – Varden

Michael Jacksons Great Beers of Belgium

Med bursdag kommer det overraskelser! I går var jeg så heldig å øke samlingen min med lektyre jeg er villig til å vise fram, med boken Michael Jackson’s great beers of Belgium, av min gamle samboer og rom-kamerat Anders. Det er ikke den Michael Jackson du kanskje tror det er, men en helt annen. Jeg har ikke rukket å se så veldig mye i den, annet enn at jeg registrerer det er over 500 sider med ønsket kunnskap om Øl.

Römertopf

Av Anette fikk jeg en Römertopf som jeg har ønsket meg lenge. NÅ skal det bli fart i kyllingen her ja tenker jeg! Jeg har også planer om å prøve å bake brød i den, og hvis det er mulig, hadde det vært spennende å se om den fungerte på grillen. Selv om jeg har en misstanke om at det kanskje ikke er så lurt!

Har noen av dere brukt en sånn før og har noen gode tips å komme med?

Gryta

OBS OBS! Posten er oppdatert, du finner de siste endringene nederst i bloggposten.

I går var det bursdagsfest for meg selv og siden det var min bursdag fikk jeg selv bestemme hva vi skulle servere gjestene. En bok jeg har hatt ganske lenge uten å bruke den noe særlig er Trond Moi og Toralf Bølgens Mat og Vin. Etter å ha bladd litt fram og tilbake fant jeg ut at jeg ville servere noe som kunne lage seg selv. Det blir fort litt mye stress å skulle stå mitt i matlagingen når gjestene kommer. Til slutt endte jeg på Boef Bourguignon som visstnok er fransk husmannskost Jeg må være så ærlig å si at jeg ikke kan huske å ha smakt det før, så jeg vet jo ikke om jeg traff, men det smakte godt, og kjøttet ble veldig bra!

Til 10 porsjoner brukte jeg følgende:

• 2 kg høyrygg av okse
• 300 gr lettsaltet sideflesk
• 3 løk (små)
• 3 Sjalottløk
• Halv boks med små sjampinjong
• 3 gulrøtter
• 2 stilker selleri
• 1 flaske rødvin
• Olivenolje
• Timian
• Persille
• Hvetemel
• Smør

I oppskriften til Bølgen og Moi skal man ha med en bouquet garni, men det hadde jeg ikke, så jeg ble nødt til å binde sammen litt timian og persille og legge på toppen. Rookie-feil å glemme at jeg hadde laurbærblader i skapet. Jeg kunne jo ha hatt det også i gryta.

Uansett, skjær kjøttet i stykker på rundt 5 cm, flesket i skiver og terninger på ca 1 cm og hakk opp løk,, sjalottløk (litt mindre biter), gulrot og selleri. Varm opp oljen i gryta og stek kjøttet og grønnsakene på høy varme i overkant av 5 min. Krydre på med salt og pepper, ha i suppekvasten og fyll på med rødvin.

La dette koke opp også skrur man ned temperaturen og lar det kose seg nesten ved å trekke i underkant av 3 timer.

Mot slutten så delte vi opp litt mer sjalottløk og soppen og hadde det i stekepanna til det fikk litt farge. Samtidig smeltet vi 4 spiseskjeer med smør og hadde i 4 spiseskjeer med mel. Denne blandingen hadde vi i gryta i de siste 10 minuttene.

Det gikk litt fort når vi skulle servere, og ingen av oss tenkte på å ta bilder av det ferdige resultatet, men vi serverte gryta med poteter.

Et tips som står i boka til Bølgen og Moi er å ikke bruke jerngryte når man har i rødvin. Grunnen til det er at vinen da vil farges grå og det er ikke helt den fargen man er ute etter.

Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å prøve oss på dette en gang senere, men da lurer jeg litt på om vi skal prøve litt mindre grønnsaker og heller få fram en litt renere smak. Jeg fant denne posten hos Lars spiser, drikker og synser, og det gir håp for neste gang

OPPDATERING
Ett drøyt år måtte det gå før jeg lagde dette igjen, men nå klaffet det virkelig. Vi hadde 8 personer til bords, og jeg syntes det ble litt i det minste laget sist, så jeg har gjort noen justeringer til hva jeg syns ble nok av ingredienser.

Denne gangen var jeg også mer påpasselig med å få ut alt det brente i kjelen etter bruningen for å få ekstra smak. Mer presist så brunet jeg kjøttet først, så stekte jeg baconet lett. Når det var klart hadde jeg i en god klunk med vin, nok til at jeg fikk rørt løst alt som hadde brent seg fast. Så helte jeg av vinen og brukte dette igjen senere, etter at jeg hadde mørnet grønnsakene litt.

Til sammen putret kjøttet i rundt 4 timer. Det er viktig å ikke røre for hardt i gryta, for da smuldrer kjøttet bare opp. Noe av gleden er å høre gjestene måpe over at kjøttet faller fra hverandre når de har det på tallerkenen.

Ingredienser

• 3,7 kg høyrygg av okse (uten ben, beregnet drøye 5 kg med ben)
• 450 gr sideflesk
• 5 middels store løk
• 5 sjalottløk
• Hel boks med sjampinjong
• 6 gulrøtter (de var ikke spesielt store)
• 3 stilker selleri
• 1,5 flasker rødvin (det er en på bildet, men etterfylte med en drøy halv flaske til, nok til at det dekker kjøttet)
• Timian
• Persilleblader
• Hvetemel
• Smør
• Salt
• Pepper

Lykke til!

Hvis du skal ha gjester kan du også prøve Lammelår med rødvinssaus eller en Jordskokksuppe til forrett.

Mat og Vin av Bølgen og Moi

Christoph er veldig glad i ostekake, så nå har jeg sendt han på butikken for å handle inn ingredienser til denne kaken som skal serveres til familien på søndag.

Ostekake fra Freia!

God helg ønskes dere fra meg! <3

Ei ung jente jeg har blitt kjent med serverte meg Bosnisk Pai forrige uke. En rett som er både god, enkel og veldig billig. Dette er ordentlig fattigmannskost som kan spises både til middag og på tur, varm eller kald.

Deig:

350 g mel
2 ts salt
1,5 – 2 dl vann
0,5 dl olje

Bland sammen til deigen blir smidig. Del så opp i små “boller” (jeg laget 7 stk av denne deigen, men størrelsen kan man bestemme selv) og ta litt olje på dem.  Legg over plast og la dem stå i ca 30 minutter. De skal ikke heve, men bare stå å godgjøre seg.

Fyll:

4 poteter
2 løk
1 pk kjøttdeig (ca 400 g)
1 liten håndfull vegetakrydder
Litt salt etter smak
Nykvernet pepper etter smak

Kutt opp poteter og løk i veldig små biter. Stek kjøttdeigen (hakkes opp slik at det blir små “knupper”). Bland godt sammen.

Kjevle så en “bolle” med litt mel til den er veldig tynn.

Legg fyll utover deigen, men la det være et lite rom på hver side uten fyll. Rull så deigen inn på den ene siden som vist under.

Rull så inn på den andre siden.

Klem deigen litt sammen på hver side og “snurr” dem opp mot midten, slik at dem ser sånn ut;

Stek i 20 – 40 minutter (alt etter ovn og størrelse), de skal stå midt i ovnen på 170 grader.

Ta ca 1 dl vann i en kjele og tilsett en klatt smør. Varm dette opp slik at smøret smelter. Denne blandingen helles over paiene ca 5 minutter før dem skal ut av ovnen.

Velbekomme!

Har noen tips til andre enkle paier? Legg gjerne igjen en lenke til oppskrift!

Voila! Fransk pizza uten tomat og ost!

Ja – det er mulig! Pizza uten tomat og ost! Fikk denne servert av Kristin (Kona til bror, Oddvar) for en god stund tilbake. Kom på denne “pizzaen” igjen da vi surfet på iPaden her en kveld og tenkte at DETTE er en god ide som lørdagskos.  Vel, egentlig er det ikke pizza. Det er fransk og heter egentlig tarte flambèe, og i tyskland heter det Flammkuchen. Her har du oppskriften!

Pizzadeig til en pizza (2 porsjoner)
-  En halv pose tørrgjær

-  300 gr. mel
-  3 ss. olje
-  1 ts. salt
-  2 dl. lunkent vann

Fyll

-  1 boks crème fraîche
-  1 pakke skogsbacon (ca 150 gr.)
-  1 løk
-  3 stjerneløk (Små rødløk)
-  Nykvernet pepper

Stekt løk, stjerneløk, bacon og creme fresh

Bland sammen gjær, mel og salt i en bolle. Tilsett olje og lunkent vann og elt til en god og smidig deig. Sett til heving i ca 1 time.

Kvern litt pepper i crème fraîchen. Skjær løk, stjerneløk og bacon i tynne skiver. Stek løken (ikke stjerneløken) gylden i stekepanna med litt olje. Pensle stekeplaten med olje og kjevle ut pizzadeigen rett på platen. Tilsett først crème fraîche, for deretter å legge på løk og stjerneløk.  Avslutt med bacon på toppen. Avslutt med litt kvernet pepper etter smak, men ikke vær feig. Stek i ovnen til bunnen er sprø og baconet er stekt. Server med en stort glass rund rødvin til.

Tom Kha Gai -ish

Tom Kha Gai er en fantastisk enkel og god kyllingsuppe som varmer godt. Hovedingrediensene er kylling, kyllingkraft, kokkosmelk, og galangal. siden Galangal er litt vanskelig å få tak i er det lov å jukse med ingefær. En annen ting som gjør seg som en viktig ingrediens er er Nam Plah. Fiskesaus. Du får kjøpt det på flaske i butikken og man trenger ikke mye. Og nei, det gjør ikke at hele suppa smaker fisk. Greia er at denne bunnoppskrifta gjør at man kan variere med det du måtte ha tilgjengelig.

I dag lagde jeg en Tom Kha Gai-ish suppe som faktisk ble veldig bra. Litt stressa på butikken glemte jeg det jeg skulle handle og handlet det jeg ikke trengte, så det ble litt det jeg hadde.

2 porsjoner
8dl kyllingbuljong
2 røde chili
3 dl kokkosmelk
Ingefær
2 sjalottløk
1 hvitløksfedd
1 boks med bambusskudd
1 boks med sjampinjong
2 kyllingfileter

Strimle kyllingen og stek den lett. Alternativt kan du bruke grillet kylling som du river i biter. Kok opp buljong og tilsett kokkosmelken. Hakk opp sjalottløk, hvitløksfedd og chili og ha i gryta. Ta vannet av bambusskuddene og sjampinjongen og kjør de også i. Ingefæren river du opp med et rivjern så du får ca 2 toppede spiseskjeer. Det som gjør suppa sterk er ingefæren, så vær forsiktig. Chilien er ikke det sterkeste. Kok og kos!

Det jeg kjente litt på at manglet var sitrongress og litt lime. Hvis du vil lage vanlig Tom Kha Gai har jeg stjært en oppskrift ett ellerannet sted som ser slik ut.

2 porsjoner

4dl kyllingbuljong
2 røde chili
1,5 dl med kokkosmelk
2 lime
20 cm sintrongress
Ingefær
1/2 ss fiskesaus (Nam Plah)
1,5 dl matfløte

Jeg fikk denne oppskriften av Nina på jobben før jul, og jeg klarte å lage to enkle og en dobbel porson av disse – og alle mandlene var borte FØR julaften.. Noe havnet  i Christoph sin mage, noe i magene til alle som var med å feiret 26- årsdagen min, noe ble gitt i  julegaver og MYE havnet i magen min. Har fått mange gode tilbakemeldinger fra alle som har smakt på mandlene, og har delt ut oppskriften til mange av dem.

Du trenger:

500 g mandler
0,5 dl vann
200 g sukker
1 ss smør

Mandlene kan lages både med og uten skall. De jeg har laget har vært uten. Det jeg gjorde da var å ta mandlene i en kjele med vann og koke opp noen minutter. Da løsner skallet og man kan lett ta det av. Mandlene kan i dette øyeblikket ogsåbrukes som våpen – vær forsiktig!!

Skåldede mandler

Legg mandlene utover en langpanne og rist dem i ovnen ved 200 grader i ca 10 minutter Rør i mandlene av og til.

Bland vann og sukker i en kjele. Kok det opp og la det småkoke i 2-3 minutter før mandlene tilsettes. Rør hele tiden til

sukkeret rundt mandlene krystaliseres (det blir en gråaktig farge og sukkeret setter seg rundt mandlene).

Rør så videre til sukkeret smelter igjen og får en karamellaktig farge. Vær forsiktig med varmen slik at sukkeret ikke blir brent. Rør inn smøret da du synes mandlene er passe brune, og legg dem utover på bakepapir på benken. Skill dem fra hverandre og la dem ligge til dem er avkjølt.

Mandlene legges utover da de er ferdige slik at dem ikke klistrer seg sammen

Oppbevares i tett boks på et tørt og sikkert sted.

Brente mandler kan være en fin liten gave til noen som fortjener en god oppmerksomhet! Her i et tett og fint glass kjøpt på jernia. Som pynt har jeg laget et fint kort, blonder og pakketråd.

Om du skulle være så smart, eventuelt dum, å lage disse, vil du forstå hvorfor jeg har bestemt meg for at dette er jule- OG påskegodis!!

Mat i Microbølgeovn

Kall meg gjerne en snobb, men det her er bare ikke riktig. Kreps på risseng laget i micro?!

Bare helt feil

Chimay red

Det blir litt om øl her i starten. Det kommer nok litt om både mat og kokebøker også snart, bare vi kommer inn i en flyt her. For ordensskyld følger jeg opp forrige post med en ny post om Trappist øl. Jeg var nemlig på polet i forrige uke for å kjøpe bobler til nyttårsaften da jeg brått bestemte meg for å kjøpe en liten nyttårsgave til meg selv.

Fra forrige post om Rochefort har jeg nå forsøkt meg på Chimay. I utgangspunktet produserer de i følge wikipedia 3 forskjellige typer øl for folk flest og ett kun for munkene. Og her kommer det som er gøy i forhold til forrige post, de lager også ost!

Jeg kjøpte Chimay Red, et godt ale, og rødlig i fargen. Smakte veldig søtt uten at det kjentes veldig malt men kanskje mer frukt. Fin ettersmak som ga assosiasjoner til typisk Belgisk øl.

I skrivende stund er polet sine sider nede, men jeg er ganske sikker på at jeg også så Chmay Blue stående på en hylle.

Den her er egentlig fra april, men jeg klarer aldri å la være å nevne den når jeg har muligheten til det. Jeg oppdaget den først i Christoffer Sjuve sin helgeanbefaling på klikk og tenkte at det her var nesten for godt til å være sant. For det første har ølet en historie som er helt strålende. Dette er altså øl laget av katolske Trappist munker. Av totalt 171 Trappist ordener lager syv av dem øl. Seks belgiske og ett nederlandsk. Trappistmerket er beskyttet av disse 7 ordenene som lager øl, nettopp slik vi kjenner fra vinverdenen. De har også noen strenge regler for at de selv skal kunne kalle det trappistøl. Disse omhandler blant annet hvor det blir produsert og hvem som kontrollerer produksjonen. Overskuddet av produksjonen skal gå til munkeordenen og de skal heller ikke produsere med tanke på størst mulig profitt. Ikke bare å slå seg løs her altså.

Rocherfort kommer i 3 forskjellige utgaver, 6, 8 og 10. Jo høyere nummer jo mørkere, tyngre og med mer alkohol kommer den. 6 er den det produseres minst av, i følge wikipedia representerer denne 1% av produksjonen. 8 er den det lages mest av. 10 er bare sterkest og mørkest (jeg syns også den er best).

Sjuve anbefalte å kombinere dette med Roquefort. Jeg var så heldig at jeg hadde nybakt grytebrød jeg kunne ha osten på, og det ble ikke dårligere. Rett og slett strålende kombinasjon!

Denne var egentlig publisert på christoph.no men vi har nå flyttet den hit i stedet

For noen uker siden hadde vi en fantastisk fest hvor vi inviterte til helgrillet gris. Etter å ha fått masse tips på nett lovte jeg å skrive en bloggpost om dette. Jeg kunne egentlig skrevet en lang (okei, lengre) avhandling om dette prosjektet. Spesielt om jeg skal ha med hvordan jeg kom fram til denne ideen. Men det får dere vente med å lese til jeg er ferdig med biografien om mitt liv som nå har arbeidstittelen: ”En fjert i kosmos”.

Uansett, dette prosjektet har jeg mast om i snart ett år, og det har seg slik at jeg tilfeldigvis kjenner mange som har hatt litt å bidra med i realiseringen. Uansett hadde vi 15 til mat og vi kunne sikkert hatt 5-7 personer til hadde vi bare hatt plass.

Grillen Helga

Jeg fikk i vår bygget en egen tønnegrill takket være flere gode hjelpere (jeg har bare stått og pekt). Helga, ja den og har et navn, er bygget slik at lokket er kuttet til ca 21.05. Da har den god plass til å få inn det man skal ha i den, samtidig er det god beskyttelse. Noe varmetap er det, men der har jeg nok hatt vanvittig flaks. I bunnen av Helga har jeg lagt en remse med murstein som ligger på høykant, og så har jeg laget to renner med ”termo-stein” på hver side. Det går altså to kanaler på langs som man kan fylle med kull. Grunnen til dette er for å få en så optimal indirekte varme jeg kan klare. Samtidig innbiller jeg meg at steinen holder lengre på varmen og hindrer varmetap i bunnen av tønna. Helga har også flere hull under risten hvor jeg kan putte inn ett digitalt steketermometer for å kontrollere (sjekke) varmen.

Helga generalprøve

Bygger litt på Helga

Grisen Jonas Gard

Min kjære samboer og forlovede Anette sin tante Mette er samboer med Lasse. Og Lasse er grisebonde. Når jeg nevnte for han at jeg hadde så innmari lyst til å grille en hel gris var han ikke vond å be. Klart jeg skulle få kjøpe gris av han! Men da måtte jeg plukke den ut selv. For slik var livet på landet! Slakter måtte jeg også ordne, og jammen kjenner jeg ikke det også. Det er vel ikke så mye mer å si om Grisen Jonas Gard enn at han ble hatt-hæl og slaktet ved hjelp av Ronny. Igjen, Ronny slakta, jeg så på. Jonas Gard veide et sted mellom 20 og 25 kilo før slakt. Jeg trodde kanskje at den var litt stor og det var den. Etter en liten runde med målebåndet måtte jeg ta en hjertesløs avgjørelse. Hodet måtte gå! Men da fikk den akkurat den plassen den måtte ha på grillen. Det ble litt mikkmakk med grisen, og jeg kunne sikkert ha skrevet en post om dette alene. Skal du gjøre dette selv anbefaler jeg egentlig at du kjøper en ferdig hos slakteren.

Jonas Gard i bingen

Grisen Jonas Gard skal av bilen

Slaktehjelp

Forberedelse av grisen

I utgangspunktet hadde jeg planer om å rute svoren på grisen. Sånn man gjør med ribba. Men det hadde jeg verken tid, kniv, teknikk eller tålmodighet til. Konsekvensen var at den fikk tigerstriper. På bildene kan du se at jeg og grillehjelpen Audun helt sikkert har kuttet litt for dypt noen steder men det ser ut til å ha gått heeelt fint. En annen konsekvens er at den på noen bilder ser mer ut som en bulldogg enn en gris der den ligger på grillen. Rubben jeg hadde tenkt å kjøre på glemte jeg også i alt oppstyret. Det jeg derimot klarte å huske var å dytte inn 3 steketermometre på de tjukkeste stedene jeg fant og godt er det.
Forberedelse

Forberedelse

Marinaden

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg plukket det opp, men marinaden skulle være basert på ØL. Jeg blandet:

* 1,5 liter Øl – Aass Gourmet Stout
* 6 knuste hvitløksfedd (ikke presset)
* 5 pakker med hakket chili
* Salt
* Pepper
* Paprikapulver
* Chilipulver
* Litt timian
* 300gr smør
* 2 dl olivenolje

Jeg føler ikke at jeg sløste med marinaden, men jeg sparte heller ikke på den, og det ble mer enn nok. Tanken var opprinnelig også å ha Honning i selve marinaden, men @yngveekern mente at honningen måtte på til slutt siden sukkeret i honningen ville bli brent. Dette løste jeg ved å dra på en halv flaske med flytende honning over ryggen den siste halvtimen grisen lå på grillen. I ettertid ser jeg at dette kunne ha skjedd litt tidligere.

Marinaden går på

Honning!

Tilbehør

Tilbehøret til grisen ble en hel masse fløtegratinerte poteter, salat og en rødvinssaus jeg kastet sammen på slump. Potetene og salaten fra svigers Her stod Anette virkelig på mens jeg og ”hjelperne” satt og så på grisen og drakk øl.

Grille gris!

Jeg hadde bare hatt en generalprøve med Helga før jeg dyttet Jonas Gard på henne og da hadde jeg sånn ca følelsen av hva som skulle til for å nå 200 grader. Egentlig ble det en del kok der jeg stod og skulle huske på alt, og den fikk nok ikke helt den varmen jeg ville den skulle ha men det gikk bra etter hvert! Her er det viktig å bare følge med på hva som skjer og iverksette tiltak når det er nødvendig.

Det smarteste jeg gjorde var å legge den på aluminiumsfolie. Jeg fikk tips fra @yngveekern om å pakke inn de delene som skulle bli ferdig først med folie, så jeg hadde mye folie tilgjengelig. Det var utrolig nyttig! Jeg skal ha minst like mye tilgjengelig neste gang. Det at den lå på folien skånet nok den nederste delen veldig for den direkte varmen og var noe av det som gjorde at det i det hele tatt gikk bra.

Totalt måtte vi bytte kull to ganger. @FredrikFredrik hadde tipset meg om at man kunne ta grisen av grillen og så på igjen hver halvtime eller noe. Jeg syntes det hørtes veldig stress ut, men jeg hadde som man kan se på bildene ett bord klart som vi dro foran grillen når grisen måtte av for bytte av kull. Det bordet var veldig praktisk bare å ha tilgjengelig. Da vi tok den av grillen pakket vi den ganske enkelt inn i aluminiumsfolie og lot den kose seg mens det nye kullet fikk god temperatur. Ett triks for å få den av er for det første å være to, og tips nummer to er å ha slike store Webber grillvotter man pakker inn i folie (utvendig). Da kan man nemlig ta ordentlig tak under grisen og løfte den ordentlig av.

Totalt var steketemperaturen særdeles varierende, men den lå på mellom 100 og 250 alt ettersom. Og jeg må ha hatt utrolig flaks, for hele greia ble ferdig mer eller mindre samtidig. Jeg var forberedt på å måtte starte på noen deler før enn andre, men det gikk helt fint. Totalt var steketiden på 7 timer. Den fikk også hvile seg litt i aluminiumsfolie før jeg kuttet den opp og mens vi ventet på tilbehøret.

Bulldoggen

En liten kvil

Tipz og trickz

* Ha en blåsebelg (takk twitter) klar. Det er en stor grill og mye kull som helst skal være varm hele tiden. Ting kan skje, den kan redde deg.
* Aluminiumsfolie. Bare ha nok. Jeg hadde to ruller. Kunne sikkert hatt tre.
* Legg folie under grisen som ligger på risten, det blir varmt nok. Ikke tenk på å brette inn sidene, du skal beskytte grisen mot direkte varme.
* En spruteflaske med vann er også nyttig å ha ved grillen. Det er mye fett og marinade som renner ned på kullet og dette kan fort ta fyr. Det vil vi ikke ha noe av.
* Ha et stort bord det er lett å flytte nærme grillen. Grisen må av flere ganger.
* Jeg leste at 500gr gris pr person skal være nok. Det tror jeg stemmer perfekt og da er ikke grisen slaktet. Hvor stor den da er? Det aner jeg ikke, min var som nevnt mellom 20 og 25 kg og etter at vi tok hodet var den ca 70cm lang.
* Forberedelse forberedelse forberedelse. Jeg har mast og fått masse tips fra andre, bare at andre sier det du tenker gjør alt så mye lettere.

Man blir tørst!

Og så blir man glad!