Gris på grill, legg merke til termometerne

For noen helger siden hadde vi årets grisefest. Det var den første oppfølgeren til festen vi hadde for ett år siden da vi grillet en hel gris for første gang. Vi har vært litt høyt og lavt etter festen så det har tatt litt tid å få skrevet ned noen linjer i etterkant.

Dersom du vil lese den forrige posten finner du den her, og det var ikke de helt store endringene vi hadde gjort fra i fjor.

Den største forskjellen av alle var at vi i år hadde fått slaktet grisen hos en slakter. Det koster ikke all verden. Årets gris veide 21,6 kilo ferdig slaktet så prisen for å få slaktet den kom ikke på mer enn rundt 280 kroner inkludert moms. Grisen kostet litt mer i år, men ikke nok til å ødelegge moroa En annen vesentlig forskjell fra i fjor var at vi hadde fått låne småbruket til Anette sine foreldre for å ha festen. Så slapp vi å rive ned gata som vi gjorde i fjor.

Prosedyren var den samme som sist; tilpasse grisen så den får plass på grillen og la den ligge på rist med flere lag aluminiumsfolie i mellom. Kullet blir lagt i to langsgående renner slik at varmen er mest mulig indirekte. Siden det er lokk på grillen blir det bra med varme. En svinestek skal tross alt ikke stekes på mer enn rundt 125 grader, så her er det mer å ta tiden til hjelp. Det å beregne steketid på en gris er vanskelig, spesielt når man ikke har helt kontroll på varmen hele tiden, men totalt brukte vi vel 6 timer fra den ble lagt på grillen til den var helt ferdig stekt i år. I fjor sommer brukte vi vel drøye 7 timer på nesten like stor gris.

I år var vi litt flinkere til å få ordentlig varme før vi la den på, slik at vi byttet bare kull en gang underveis. Totalt gikk det med drøye 8,5 kg grillkull. En peisblåser er veldig nyttig å ha i nærheten. Enkelte steder trenger man å blåse i gang litt varme, og på en stor grill hvor det ligger en hel gris kan det være vanskelig å komme til over alt.

Når man fyller på med mer kull kan grisen godt hvile litt

Det var veldig mye lettere å grille grisen i år enn det var i fjor sommer. Nå hadde vi litt mer ro til å være tålmodig og ikke stresse. Det er egentlig vanskelig å stresse når man driver med et prosjekt som tar 7 timer, men når man ikke aner hva man gjør blir det jo lett slik. Det førte blant annet til at svoren ble skåret litt bedre i år enn i fjor, så denne gangen så den ikke ut som en bulldog.

I år hadde vi gjort en bitteliten vri med marinaden. Først gnidde vi inn grisen i chipotle og smoke rub, både innvendig og utvendig etter å ha skåret svoren. Vi hadde også litt chipotle inne i selve skroget på grisen. Marinaden bestod av øl, hakket chili, chilipulver, litt salt, olje, smør og hakkede basilikumblader.

Til grisen ble det servert en enkel rødvinssaus og Auduns Chorizo og aioli poteter. De er en slager og er veldig fine å servere når man lager mat til mange (eller få). Audun og Nina var i år som i fjor helt til uvurderlig hjelp. Tusen takk skal dere ha

Ps: det er flere bilder fra festen i galleriet på facebooksiden vår.